Nysgjerrige mennesker observerer en vindpark - tolket av den kunstige intelligensen DALL-E

Nysgjerrige mennesker betrakter en vindmøllepark - tolket av den kunstige intelligensen DALL-E

Nyttige motkrefter

Vindkraft og eksport av strøm er kontroversielle temaer. Å forstå hva som gjør det omstridt kan bidra til bedre regelverk, og løsninger som flere kan akseptere.

Det er krise i Europa. Årets hetebølger gir ifølge FNs klimapanel en pekepinn på hva vi kan vente mer av hvis ikke globale utslipp reduseres, mens krigen i Ukraina har utløst en akutt energikrise som har fått flere land til å framskynde sine fornybarplaner.

EU lemper på konsesjonskravene til havvind for å få fortgang i utbyggingen av vindkraft. Og i Norge åpnes det igjen for bygging av vindkraftverk på land, etter at dette har vært et ikke-tema i flere år.

Vindkraftmotstanden har vært nyttig og effektiv ved at den har ført til regelendringer.

Merethe Dotterud Leiren

Motstand førte til regelendringer

— I tre år var det helt stopp i tildelingen av vindkraftkonsesjoner på land i Norge, etter at vindkraftutbygging utløste stor folkelig motstand i 2019, sier forskningsleder på CICERO Merethe Dotterud Leiren.

En stund var det et åpent spørsmål om motstanden mot vindkraft hadde ført til at utbyggingen på land var stanset for lang tid framover i Norge. Men 8. april i år annonserte Olje- og Energidepartementet at Regjeringen åpner konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land igjen.

Og i slutten av august meldte Norges Vassdrags og Energidirektorat om at de venter en strøm av utbyggingssøknader: «Nå er kraft blitt mangelvare, og vi må bygge ut mer» sa nylig NVE-direktør Kjetil Lund til NTB.

Leiren peker på flere grunner for at dette skjer nå:

— Det handler om at energikrisen i Europa og høye strømpriser, gir strømproduksjon ny aktualitet. Men også om at det er nødvendig for å nå norske klimamål innen 2030, siden havvindteknologien ikke er moden nok ennå.

I tillegg trekker Leiren fram at myndighetene har justert regelverket for vindkraftkonsesjoner, som en direkte følge av motstanden som oppstod i 2019.

— Vindkraftmotstanden har vært nyttig og effektiv ved at den har ført til regelendringer, sier Leiren.

Nye regler for vindkraftkonsesjoner

De nye reglene skal blant annet

* Sørge for åpnere prosesser som er forankret i kommunal planlegging

* Begrense mulighetene for endring etter at konsesjonene er gitt

* Skatteleggingen skal endres slik at vertskommunene får igjen mer for arealene som stilles til rådighet.

* Det skal legges større vekt på miljø i konsesjonsbehandlingen.

Kilde NVE / Konsesjonsbehandling av vindkraft på land

Viktig å forstå aksept

Leiren peker på at mens økonomi og utvikling er den største driveren for vindkraft lokalt, er verdikamp den største motkraften.

— Jeg er ikke så glad i dette «not in my backyard»-begrepet. Motstand er mye mer komplekst enn som så. Det handler ikke bare om utsikt eller at folk ikke vil ha vindkraftanlegg i nærheten, men først og fremst om stedsidentitet og om å bevare nasjonale naturverdier, sier Leiren.

Hvorfor folk protesterer mot vindkraft er et sammensatt bilde. Noen er motstandere fordi de er uenige i hvordan energien brukes eller fordi det fører til naturinngrep. Andre protesterer fordi prosessene ikke oppleves som gode nok og mangler forankring i lokalsamfunnet, eller fordi inntektene fra anleggene ikke oppleves å være rettferdig fordelt mellom investor og lokalsamfunn.  Og for noen er det en kombinasjon av alle disse.

— Det vi nå ser med de nye reglene for konsesjoner, er at myndighetene prøver å imøtekomme noe av det som utløste motstanden i utgangspunktet, sier Leiren.

 

Figuren er basert på svarene i CICEROs Klimaundersøkelse, som studerer holdninger til blant annet klimatiltak.Tallene er fra den siste utgaven, som kan lastes ned her

 

Mulig aksept for eksport av strøm

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har en gruppe forskere nylig prøvd å måle hva nordmenn synes veier tyngst ved utbygging av vindkraft: lokalisering, eierskap, eller hva strømmen brukes til.

— Det er viktig å forstå hva som hindrer aksept, slik at myndighetene kan justere løsningene og få tilslutning for det grønne skiftet, sier professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Kristin Linnerud.

Studien til Linnerud og kollegene hennes viste at selv om, som ventet, havvind var mer populært enn landanlegg, så blir norsk eierskap og bruk rangert som enda viktigere.

Samtidig endret holdningene seg litt, avhengig av hvor langt ute på havet anleggene befant seg:

— Ønsket om at vindkraft primært brukes til å skape nye arbeidsplasser og aktivitet i Norge, var sterk for landvind og havvind nær kysten, men ble klart svekket når havvind ble plassert langt til havs, sier Linnerud.

Aksepten for at strømmen ble brukt andre steder enn i Norge, økte med andre ord dess lenger unna kysten anlegget befant seg.

sorligenordsjo3.jpg
Langt til havs. Feltet Sørlige Nordsjø II er regulert til havvind.

Langt ute i Nordsjøen ligger det et område som kalles Sørlige Nordsjø II, som er regulert til havvind. Det ligger omtrent så langt fra fastlandet det er mulig å komme i den norske delen av Nordsjøen. Her har myndighetene vedtatt utviklingen av et vindkraftfelt som skal forsyne Norge med strøm. Hvorvidt dette feltet skal knyttes til kontinentet, med såkalte hybridkabler som også kan eksportere strøm fra fastlandet, er ikke avgjort ennå, på grunn av folkelig motstand, og uenighet internt i regjeringen om  eksport av strøm.

Undersøkelsen til Linnerud og kollegene hennes viser imidlertid at folk kan være villige til å akseptere at strømmen som produseres på dette feltet også kan selges til utlandet.

— At folk er mindre skeptisk til å eksportere kraft som produseres langt til havs, betyr at det kan være rom for å organisere for eksempel Sørlige Nordsjø II som et hybridprosjekt, sier Linnerud.

Do people prefer offshore to onshore wind energy? The role of ownership and intended use

Studien er publisert i det vitenskaplige tidsskriftet Renewable and Sustainable Energy Reviews 

Forfattere: Kristin Linnerud, professor i fornybar energi, NMBU. Anders Dugstad, post doktor i samfunnsøkonomi, NMBU. Bente Johnsen Rygg, førsteamanuensis i fornybar energi, HVL.

Forskningen er et bidrag fra Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) NTRANS og forskningsprosjektet ENABLE. Begge finansiert av Norges Forskningsråd, og med bidrag fra bredt sammensatte brukergrupper.

Se også kronikk i Dagens Næringsliv

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev