Karina Standal

Fri og uavhengig forskning er under politisk press flere steder i verden. Også klimaforskningen rammes – noe som stikker kjepper i hjulene for kunnskapsproduksjon. Fire CICERO-forskere forteller om betydningen av samarbeid i sitt arbeid.

Energibruk i arktiske strøk baserer seg i dag hovedsakelig på fossile kilder og ofte dyre importløsninger. Flere små samfunn planlegger overgang til fornybar energi. Med utgangspunkt i erfaringer fra Longyearbyen, ser CICERO-forskere på hva som påvirker aksepten for nye energiløsninger og hvor raskt det kan skje.

I løpet av 2024 er det valg i noen av verdens største demokratier, samt valg til EU parlamentet. India, USA, Storbritannia, EU og Indonesia er i tillegg blant de største utslippslandene, med tilsammen rundt 30 prosent av globale utslipp. Vi tar en kikk på hvilke konsekvenser valgene kan få for landenes klima- og energipolitikk. 

Funn fra forskningsprosjektet Flexeffect viser at det er store transaksjonskostnader for forbrukere knyttet til å endre forbruket slik det er tenkt fra myndighetenes side, og det er en forutsetning at husholdningene har riktig type kunnskap, tid, arbeid, interesse og økonomiske ressurser for å få til endring av vaner og investering i teknologi som hjelpemiddel. Prosessen med å innføre den nye nettleien hatt svak representasjon av forbrukerhensyn og forskjellige forbrukergrupper.

India har gjort betydelige fremskritt i å sikre strøm til hele befolkningen. Selv om mange husholdninger fortsatt mangler strømtilgang, eller sliter med strømbrudd, har elektrisitet kommet til selv små og isolerte landsbyer. 

Mål om mer fornybar energi kan komme i konflikt med utviklingsmål. Hvordan kan overgangen til fornybar energi i verdens mest folkerike land bli mer rettferdig?

Etablering av lokale energisamfunn er et viktig steg på veien mot mer fornybar energi og en inkluderende energiomstilling. Et nylig avsluttet EU-prosjekt har gitt verdifull kunnskap.

Det overordnede målet med forskningen i Upscale er å se på hvordan offentlige biblioteker kan brukes som knutepunkt for å gjøre lokale delingsordninger større og bredere. 

Sentral-Asia er blant de mest sårbare regionene for klimaendringer. CICERO- og NUPI-forskere advarer nå om at mangelen på forskning på klimaendringer i området kan hindre tilpasning og føre til unødvendige lidelser og kostnader.

Klimaendringene fordrer et ‘grønt skifte’ hvor vi går mot fornybare energikilder. Samtidig mangler stadig en milliard av verdens befolkning strøm. 2,7 milliarder er avhengig av ved, dyremøkk eller kull for å lage mat.

Vi vet at forbruket av kjøtt fører til større utslipp enn forbruket av grønnsaker. Men det holder ikke bare å bytte ut biff med rotfrukter til middag. Problemene stikker dypere. 

Hva finnes av forskning på kjønn og klima? Innenfor hovedområdene ekstremvær, jordbruk, energi og politisk medvirkning har CICERO-forskere studert i hvilken grad kjønnsperspektiver inkluderes og analyseres i samfunnsfaglig klimaforskning. 

I løpet av fire timer stengte India ned. 1,3 milliarder mennesker ble beordret å holde hus, offentlig transport ble stanset og alle ikke-kritiske arbeidsplasser stengt. Hva har koronakrisen gjort med landet, og dets forhold til klima og miljø?

Mens mannen sørger for at vaskemaskinen går på hjemmelaget solenergi, er det fortsatt kvinnen som tar seg av skittentøyet. Vi retter søkelyset på likestilling i det grønne energiskiftet – både globalt og her i Norge.