Lokale energiløsninger kan styrke beredskapen
Klimaendringer, rask elektrifisering og svekket tillit til energisystemet gjør Norge mer sårbart for ekstremvær, sabotasje og forsinket nettutbygging. Forskere etterlyser derfor økt satsing på lokale energiløsninger – både for å sikre strømforsyningen og styrke omstillingen.
– Fremover må vi forvente mer krevende risikoscenarier enn tidligere. Hva skjer dersom et skred slår ut regionalnettet over lengre tid, eller stengningen av Hornuz-stredet struper tilførselen av drivstoff til nødstrøm? Og hva skjer med næringsliv og tilliten til myndighetene hvis vi må rasjonere strømmen i Norge? spør Karina Standal, seniorforsker i CICERO.
Hun peker på at Norge lenge har vært bortskjemt med et stabilt og sentralisert kraftsystem. I en krisesituasjon vil nettselskapene måtte prioritere hvem som får strøm og kritisk infrastruktur som sykehus må ha nødstrømsløsninger – som regel dyre fossile løsninger.
– Ettersom vi opplever strømbrudd hyppigere i forbindelse med ekstremvær, har behovet for nødstrøm blitt tydeligere i flere sektorer. For eksempel er aktører innen dyrehold særlig sårbare ved strømbrudd. I lokalsamfunnene har kommunene det overordnede ansvaret, og de må være pådrivere for gode løsninger, sier Standal. Hun legger vekt på at ansvarsfordelingen i dag er fragmentert og mener det er det behov for å tenke nytt. Lokale energiløsninger kan være en del av svaret.
– Potensialet er stort, og sammenlignet med mange europeiske land har vi i Norge ikke utnyttet dette godt nok. Lokal energi kan bidra til både økt beredskap, reduserte utslipp og større fleksibilitet i energisystemet. De kan også tilpasses lokale behov og dermed styrke tilliten i befolkningen, slår Standal fast.
Etterlyser kunnskap
Samtidig legger hun vekt på at det finnes flere barrierer. Økonomiske insentiver for fornybare lokale energiløsninger er svake, og det koster ekstra å sikre at slike løsninger virker under strømbrudd. Det er også uklart hvem som skal ta ansvar investering, utvikling og drift. Kommunene ønsker ikke nødvendigvis flere oppgaver, selv om de allerede investerer i energiløsninger og har ansvar for nødstrøm.
– Nettselskapene på sin side har strenge rammer for hva de kan gjøre, noe som kan begrense samarbeid, sier Standal. Hun understreker behovet for mer kunnskap.
– Vi trenger bedre styring, koordinering og kunnskap om fremtidig energibehov og fleksible løsninger, sier hun. Lokale energiløsninger for beredskap forutsetter også samarbeid med nye aktører utenfor energisektoren. Det krever tydeligere rolleforståelse, legitimitet hos politikere, næringsliv og innbyggere – og bedre verktøy for å optimalisere løsningene, presiserer hun.
Lokale energisamfunn i Europa
CICERO har tidligere deltatt i et omfattende EU-prosjekt som undersøkte muligheter og barrierer for fornybare energisamfunn i Europa. Norge deltok sammen med åtte andre land, og prosjektet inkluderte aktører fra kraftsektoren, teknologiselskaper, kommuner, næringsliv, borettslag og interesse og sivilsamfunnsorganisasjoner.
– En viktig del av arbeidet var kunnskapsutveksling mellom forskere og brukere. Vi fikk bedre innsikt i hvilken rolle lokale energiløsninger kan spille i praksis, sier Standal.
Intervjuer og spørreundersøkelser i prosjektet viste at mange er opptatt av hvordan slike løsninger kan gi konkrete fordeler i en tid der energiomstillingen oppleves som krevende.
– Lokale energisamfunn kan bidra til å styrke næringslivet og redusere kostnader for folk, redusere negativ miljøpåvirkning, samtidig som de øker fleksibiliteten i energisystemet, sier hun. I dagens urolige tider er det nyttig å tenke slike energisamfunn også inn som en del av samfunnssikkerhet og beredskap.
Les mer om prosjektet og resultatene fra det: Et skritt nærmere lokale energiløsninger