Uforutsigbart vann, usikre avlinger

Nina Bergan Holmelin er CICERO-forsker og samfunnsgeograf. Hun har forsket på hvordan klimaendringer skaper problemer for jordbruket i Nepal og hvordan bøndene tilpasser seg.

– 66 prosent av husholdene i Nepal driver helt eller delvis med jordbruk, fordelt på ulike geografiske områder i fjell og lavland. I høyfjellet i Nepal er jordbruket avhengig av smeltevann fra snø og is, og det er helt avgjørende at vannet i bekker og elver kommer til riktig tid, sier hun.

Vekstsesongen i høyfjellet er kort, og planting må skje til riktig tid. Da er man avhengig av at vannet kommer når det trengs, særlig om våren.

– Som følge av klimaendringene stiger temperaturene også i Himalaya, men oppvarmingen i høyfjellsområdene skjer opp mot dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Det fører til at snø og is smelter tidligere på vinteren enn før, slik at mye av smeltevannet renner bort lenge før våren kommer, sier Holmelin.

Hun understreker at en av de mest alvorlige konsekvensene er at vannet kommer til feil tid.

– Kommer smeltevannet for tidlig, er det mindre igjen når folk faktisk trenger det – nemlig når vekstsesongen starter om våren. Monsunregnet når ikke opp til disse områdene før mye senere i sesongen, og da er det for sent å så kornet. Uten nok vann får man ikke dyrket noe som helst, sier hun.

Innsjøer som brister

Et annet problem i høyfjellet, som er direkte knyttet til klimaendringene, er fenomenet Glacier Lake Outburst Floods, eller jøkullaup, som det heter på norsk.

– Smeltevann fra is og snø samler seg i innsjøer under breene, med svake steinbarrierer som plutselig kan briste. Når det skjer, kan store mengder vann, is og stein plutselig fosse nedover fjellsiden, sier hun.

Antallet slike skred har blitt femdoblet de siste 75 årene. Bare i løpet av de to siste årene har to katastrofer rammet, med tap av både liv, infrastruktur og jordbruksland. Utviklingen henger direkte sammen med at isen smelter i større grad enn før.

Ustabilt monsunregn

En annen utfordring knyttet til vann i Himalaya er ustabiliteten i monsunregnet. Dette gjelder særlig i Middle Hills - en sentral geografisk region i Nepal som ligger mellom de høyeste fjellene i nord og slettene i sør.

– I studier vi gjorde for ti år tilbake, viste klimamodeller at monsunen vil bli mer ustabil og oppstykket som følge av klimaendringer, og komme som mer intens nedbør som også strekker seg lenger utover høsten. Og nettopp det har vi sett flere ganger de senere årene, og sist høsten 2025: at det kan komme perioder med kraftig nedbør en god stund etter at monsunen egentlig er slutt, sier Holmelin. Hun forklarer hvilke utfordringer det fører med seg.

– I oktober-november, når folk høster risen sin og legger den ut på marken så den kan tørke, vil sånne intense regnskurer ødelegge mye korn. En god rishøst kan plutselig bli kraftig redusert, fordi det våte kornet har dårlig lagringsevne. At mer monsunregn kommer så sent på året skjer hyppigere enn før, og det kan ødelegge store avlinger på kort tid, sier hun.

Holmenlin forsikrer at folk gjør det de kan for å redusere risikoen for ikke å ha nok mat. Mange dyrker flere typer korn som høstes til ulike tider på året, i tillegg til grønnsaker både for eget forbruk og noe for salg.

– Flere familier kombinerer jordbruk med arbeidsmigrasjon til utlandet, i tillegg til andre inntektskilder lokalt. De som har lite jord og små inntekter kan også ofte jobbe som dagarbeidere på større gårder. Dette baseres på en gjensidig lojalitet der de store bøndene får arbeidskraft når de trenger det, mens de som trenger arbeid og inntekt kan få jobbe på storgården og får betalt i penger eller i korn, sier hun, og legger til at slike tradisjonelle tilpasningsstrategier kan forvitre når mange unge reiser til byer og til utlandet for å jobbe. 

Tørke og politisk strid i India

Nord i India har de mange av de samme utfordringene som i Nepal, i tillegg til hyppigere og mer intense tørkeperioder. CICERO-forsker Karina Standal, har gjort feltarbeid i Jarkhand, Madhya Pradesh og Uttar Pradesh i India, hvor tilgang på vann en stor utfordring.

– Særlig i Budelkhand-regionen har det vært gjentagende år med tørke og relatert hungersnød. Flere steder er det nå ‘spøkelseslandsbyer’ fordi folk har flyttet ut – det blir rett og slett for vanskelig å drive jordbruk. Som så ofte er det de fattigste familiene som rammes hardest, sier Standal.

Hun forteller at jordbruksområdene i mange landsbyer er blitt delt opp gjennom generasjoner. Dermed sitter mange småbønder igjen med svært små jordstykker og må i stor grad finne egne løsninger når avlingene svikter.

– Situasjonen blir enda mer krevende når tørkeperiodene slår til. I tillegg sulter buskapen om ikke bøndene har råd til å kjøpe fôr. Det er heller ikke lov å slakte kuer – og noen velger i nøden å reise fra dem, forteller Standal.

Tilpasning

Klimatilpasning er heller ikke uten utfordringer. For eksempel har det blitt satt søkelys på programmer som gir bønder mulighet for å bruke solenergi for å pumpe vann til irrigasjon – kunstig vanning av jordbruksområder.

– Solcelledrevne pumper kan sikre vann til avlingene og gir bønder forutsigbarhet, samt øker matsikkerhet. Men de øker også risikoen for overforbruk av grunnvann, som allerede er et stort problem i flere områder i landet. Det kan få store konsekvenser på sikt, sier Standal.

Vannforsyning er også blitt et politisk stridstema.

– Når det ikke er tilgang på vann, finnes det systemer for å sikre levering. Men nødhjelp til vann har blitt manipulert for politisk vinning. Politiske forbindelser på lokalt nivå er gunstig for vannsikkerhet. Samtidig har det oppstått konflikter mellom nasjonale og regionale myndigheter om hva som er behovet for kriseforsyning av vann og hvordan vannet skal distribueres, sier Standal.