Fire forskere om samarbeid

Kristin Aunan, naturviter

Jobber med helseeffekter av luftforurensning og klimaendringer
 

Det er veldig lite av mitt arbeid jeg kan gjøre uten samarbeid med andre. Min forskning handler i stor grad om å kartlegge helsekonsekvenser av klimavirkninger i ulike deler av verden. Her trenger vi flere datasett og informasjon om både dødelighet, sykehusinnleggelser og helse samt data for luftkvalitet og meteorologiske faktorer i spesifikke områder.

Særlig vil jeg trekke frem prosjektet Exhaustion som et eksempel hvor samarbeid med andre land og forskere var av stor betydning. Målet var å belyse effekten av temperatur og dødelighet i Europa. Vi hadde ulike partnere som innhentet verdifulle data fra sine områder. Når man er flere som gjør analyser, er man også flere til å bekrefte eller avkrefte sammenhenger og dra konklusjoner. Det er verdifullt.

Et annet poeng jeg vil trekke frem er formidlingen av selve forskingen. Vi vil jo at resultatene våre skal nå frem til de rette gruppene. Her er det veldig nyttig å samarbeide med kommunikasjonsrådgivere eller partnere i andre land som kjenner til interessegrupper og beslutningstakere, og ikke minst, vet hvordan man når frem til disse.

Steffen Kallbekken, forskningsleder for klimaøkonomi

Jobber med virkemidler i klimapolitikken

Vi jobber på et fagfelt som er preget av kompleksitet og rask utvikling. Samarbeidet med forskere i andre land hjelper oss i avgjørende grad med å ligge i forskningsfronten. Utviklingen i politikk, metoder og teori skjer i et tempo og omfang som gjør det umulig å ha oversikt over alt selv. Ved å samarbeide med folk som har en litt annen tilnærming, kanskje kjenner politikken i et annet land godt, eller følger spesielt tett med på utviklingen av en ny metode, så klarer vi å være langt mer relevante og oppdaterte enn vi kunne gjort alene.

Samarbeid bidrar også til at ideer flyter på tvers av landegrensene. Jeg, og mange andre forskere, bidrar dessuten til offentlige utredninger eller skriver høringsuttalelser, og gjennom slike kanaler kan deling av oppdatert kunnskap også tilflyte de som utvikler klimapolitikken.

Karina Standal, Samfunnsgeograf

Jobber med energiomstilling, utvikling i sør, forbruk og kjønn

Det er særlig to grunner som gjør at samarbeid er essensielt i mitt forskningsarbeid. For det første jobber jeg med forskningsspørsmål som krever ‘transdisciplinarity’. Det betyr kort forklart at kunnskapen vi trenger for løse problemer som rettferdig energiomstilling, krever samarbeid mellom forskere fra ulike disipliner og samfunnsaktører. Et eksempel er ZEESA-prosjektet som ser på omstilling til nullutslipps energiløsninger for Svalbard. Her bidrar jeg og kollega Tom Julsrud med forskning på hvordan overgangen til nye energiløsninger blir mottatt i lokalsamfunnet i Longyearbyen. Den kunnskapen har mest verdi når den settes sammen med forskning på hvilke tekniske løsninger som er mulig for et Arktisk klima. I tillegg er lokale selskaper og myndigheter med og diskuterer forskningen basert på deres erfaringer, behov og muligheter. Det gir oss forskere viktig informasjon og forskningsfunn blir relevant for dem.

Den andre grunnen er at jeg er mest glad i å forske på mennesker og lokalsamfunn. Jeg har gjort ‘feltarbeid’ både i borettslag på Stovner og i Gamlebyen, og i landsbyer i Afghanistan, India og Kirgisistan. Det krever ofte samarbeid i form nettverk. Jeg har flere ganger kontaktet lokale organisasjoner for hjelp til å rekruttere intervjuobjekter og vi har kunnet utveksle erfaringer. Jeg samarbeider også som regel med forskere i landene jeg besøker.

Selv om samarbeid er en viktig del av forskning, ser jeg også noen utfordringer. Det er viktig at samarbeidet med samfunnsaktører bygger på en forståelse av forskningsprinsipper som uavhengighet og frihet. Kjønnsforskning har for eksempel i flere år vært forbudt i Ungarn. Slik sensur kan gjøre det vanskelig å samarbeide med forskere internasjonalt.

Erlend Hermansen, vitenskaps- og teknologistudier

Jobber med forholdene mellom forskning, kunnskap, politikk og forvaltning

 

Samarbeid, og spesielt internasjonalt samarbeid, er helt avgjørende i forskning. Et sentralt, grunnleggende prinsipp innen forskning er forskningens frihet, altså at forskeren står fritt til å velge «tema, metode, gjennomføring av forskning og publisering av resultater». Komplekse problemstillinger, både innen forskning og politikk, krever internasjonalt samarbeid. Covid-19-pandemien og klimaspørsmålet er bare to eksempler på det. 

I forskningspolitikken ligger det riktignok ofte føringer på hvilke temaer man kan søke forskningsmidler til. På den måten kan man skaffe kunnskap som trengs for et gitt formål. Men det stor forskjell på å blinke ut viktige forskningstema versus å forsøke å utelukke forskning på gitte tema. Forsøk på å politisk styre unna temaer kan føre til kritiske kunnskapshull, mindre presisjon, hull i viktige datasett og skjevheter i forskningen. I neste omgang kan dette ha samfunnsmessige virkninger, også av alvorlig karakter. 

Maktkritisk og uavhengig forskning er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Derfor er det vi ser i USA nå – der regjeringen strammer inn på forskningens frihet – veldig skremmende. USA er verdens viktigste forskningsnasjon, og derfor er det svært uheldig når forskningssamarbeidet med USA både direkte og indirekte blir skadelidende som en følge av Trump-administrasjonens føringer. Mindre, endret eller innsnevret internasjonalt forskningssamarbeid vil kunne ha langsiktige og globale konsekvenser.