Svake grupper rammes mest av ekstremvær

– Det finnes studier fra USA som kan være nyttige å se til. Etter store stormer ser vi at enkelte minoritetssamfunn rammes langt hardere enn andre og har større problemer med å komme seg på beina igjen. Forskning viser også at ekstremvær kan føre til mer vold i nære relasjoner. Dette skyldes blant annet økt stress i familier og at politi og rettsvesen kan ha mindre kapasitet etter ekstremvær, sier CICERO-forsker Karina Standal, som leder prosjektet.

De neste årene skal forskerne undersøke hvordan ulike grupper i Norge påvirkes av klimarelaterte ekstremværhendelser.

Viktig grunnlag fra globale studier

Standal ser også til forskning fra Storbritannia, der mange barn synes det er belastende å måtte flytte midlertidig etter ekstremvær. Særlig ressurssvake, og de som mangler eller har dårlig forsikring kan ende opp med å bo lenge i boliger som er helseskadelige, trange eller har lang vei til lokalsamfunn, skole og arbeid.

– Også i Norge kan tilsvarende situasjoner være vanskelig for mange. Barn med spesielle behov eller helseutfordringer håndterer ofte informasjon og endringer annerledes enn andre. Når en familie samtidig mister hjemmet eller må evakuere, kan belastningen bli betydelig større enn for andre familier. Her kan også erfaringer fra koronapandemien gi oss en pekepinn på hvordan kriser rammer familier og sårbare barn, sier hun.

Standals kollega, Iulia Marginean, som er med i prosjektet, presiserer at lav inntekt er en viktig sårbarhetsfaktor.

– Barnefattigdom i Norge har økt med mer enn ti prosent det siste tiåret, viser en rapport fra The Lancet. Å vokse opp i fattigdom kan få store konsekvenser for både fysisk og psykisk helse, samt påvirke utdanning, arbeid og økonomi senere i livet. Dermed kan fattigdom bidra til å videreføre sosiale ulikheter fra én generasjon til den neste, sier hun.

GENEX-prosjektet skal blant annet undersøke hvordan familier med behov for ekstra oppfølging og helsehjelp håndterer ekstreme værhendelser.

– Enslige eldre med dårlig økonomi er en annen gruppe som kan være særlig utsatt. Vi skal se på det vi kaller kontekstuell sårbarhet – forhold som inntekt, sosialt nettverk og helse, som kan gjøre konsekvensene av ekstremvær langt mer alvorlige. Hvor skal du bo hvis huset blir oversvømt? Hvem har mulighet til å starte på nytt? Det er spørsmål vi ønsker å finne svar på, sier Standal.

Finnmark særlig interessant

Hun peker også på geografiske forskjeller. Svenske forskere har blant annet kartlagt hvilke bydeler som er mest utsatt for uro og ungdomskriminalitet i kjølvannet av ekstreme hendelser. Å sammenstille slik informasjon med ekstremvær som hete, ekstrem nedbør og luftforurensning kan gi nyttig informasjon om hvordan klimaendringer kan forsterke sosial ulikhet i byene.

I Norge bor også mange mer isolert i grisgrendte strøk, som igjen gir andre utfordringer. Finnmark peker seg ut som et område forskerne vil undersøke nærmere.

– Finnmark er sårbart av flere grunner. Temperaturvariasjonene er store, og tilgangen til helsetjenester er dårligere. De har en større andel eldre og innvandrere enn landsgjennomsnittet og forventet levealder er lavere enn i resten av landet. Dette gjelder spesielt for menn og de med lavere utdanning, sier Standal.

Hun fastslår at det er lite kunnskap om forskjellene innad i Finnmark, og at det er noe av det de ønsker å finne ut.

Iulia Marginean legger til at kontekstuell sårbarhet også må undersøke og forstå hvordan ulike sårbarhetsfaktorer virker sammen.

– Menneskers sårbarhet for klimaendringer formes ofte av flere forhold samtidig – som alder, kjønn, helse, funksjonsevne, bosted og etnisk bakgrunn. Å forstå hvordan slike faktorer påvirker hverandre, er et viktig første skritt for å redusere de negative konsekvensene av klimaendringer. Dette vil prosjektet se nærmere på, sier hun.

Forskningsprosjektet  som omtales heter GENEX - Gendered and social inequality impacts of extreme weather events in Norway