Bjørn Hallvard Samset

2024 blir antageligvis det varmeste året noensinne målt. Og det til tross for at 2023 også var et rekordår.

– Vi må anerkjenne både utfordringene og mulighetene kjernekraft kan gi. Skal det bli en del av energimiksen her i Norge må flere faktorer vurderes nøye, sier CICERO-forsker.

70 prosent av verdens befolkning står foran voldsomme endringer i ekstreme temperaturer og regn de neste 20 årene om ikke klimagassutslippene kuttes kraftig, ifølge en ny studie fra CICERO.

Hvorfor ble det plutselig så veldig mye varmere i rekordåret 2023? En ny CICERO-studie peker på naturlige variasjoner i havene i samspill med global oppvarming. – Vi vet hva som vil bremse klimaendringene, sier klimaforsker Bjørn H. Samset.

Paris-avtalen har som mål å holde global temperatur godt under 2⁰C og forsøke å begrense oppvarming til 1.5⁰C i forhold til førindustriell tid. Den kraftige temperaturøkningen i 2023 er blant grunnene til at flere CICERO-forskere nå mener at 1.5⁰C vil bli passert i løpet av kort tid, først for enkeltstående år og deretter for det Parisavtalen handler om: Global oppvarming over tid.

Forfatterne bak diskusjonsnotatet til SSB har laget et eget datasett, som de har lagt inn i sin egen modell, og som produserer en konklusjon som i stor grad er gitt på forhånd.

Aldri har det vært målt høyere temperaturer enn i 2023, og klimaforskere tror det vil bli enda varmere i årene som kommer. Arbeidet med å kutte globale utslipp av CO₂ går for sakte, også i Norge.

Faren for at store skogbranner kan oppstå øker på nordlige breddegrader, også i Skandinavia. Det viser en ny studie som er utført av forskere ved CICERO Senter for klimaforskning og Universitetet i Oslo.

Kraftige hetebølger og dårlig luftkvalitet rir India som en mare. Kombinasjonen er dødelig, da folk med hjerte- og lungesykdommer rammes hardest av heten. Men selv renere luft er ingen quick-fix og kan føre til enda mer hete.

Ved å gjøre det bedre kan vi samtidig gjøre det verre. I dag tar flere land grep for å begrense luftforurensning, noe som påvirker både mengder, geografiske mønstre og sammensetning av aerosolutslipp. Problemet er at planeten vår ville vært en halv grad varmere hvis det ikke var for aerosolene. 

Da store deler av Pakistan ble lagt under vann i juni i år, pekte verdenssamfunnet på klimaendringene. Landet hadde tre ganger så mye nedbør som vanlig i sommermonsunen, forverret av kortere perioder med ekstremt kraftig regn. Elvebredder sprakk og mer enn 1600 mennesker døde. Den globale oppvarmingen fikk skylda, fordi forskning har vist at den gjør slike hendelser mer sannsynlige, i tillegg til at den øker avrenning fra isbreene i nord. I en fersk kommentarartikkel i Nature peker CICERO-forsker Bjørn Samset og kollegaer på nok en viktig faktor, som ble oversett i diskusjonen om årsakene: aerosoler.  

CICERO følger COP27. Her finner dere informasjon om hvem som kan uttale seg til pressen og hvilke temaer de følger. 

Vi har alle rett til våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er våre egne fakta. Her er en liste med ti korte "facts of life" fra de siste tiårene med klimaforskning, og hvordan vi vet det. Mye kan diskuteres, men disse utsagnene kan du trygt slå i bordet med.

Utrolige 174 land og EU har til nå godkjent Parisavtalen som vil hindre at kloden varmes opp mer enn 1,5 grader. Målet er et absolutt minimum for klima og samtidig kanskje bare et eventyr. Men var det ikke Astrid Lindgren som sa at vi trenger eventyret?