Klarer vi oss uten kjernekraft?

Det er laget flere scenarier med ulike økonomiske modeller for hvordan vi kan holde oppvarmingen under 1,5-2 grader de neste årene. De fleste av dem tar høyde for at kjernekraft utgjør 10-20 prosent av elektrisitetsmiksen. Det innebærer en kraftig økning i elektrisitet produsert av kjernekraft i tiårene fremover.

– Mange av dagens kjernekraftreaktorer er dessuten gamle og kommer til å stenge ned i løpet av en tiårs periode. Ser man disse faktorene under ett, regner vi det som sannsynlig at det må til mye utvikling og utbygging og en kraftig satsing på kjernekraft fremover, sier CICERO-forsker Bjørn Samset. Han understreker at det er mange reaktorer både under bygging og planlegging rundt om i verden, og at kjernekraft som regel blir regnet som en del av den fremtidige energimiksen.

– Hvis ikke vi ønsker det, må vi se for oss at andre fornybare kilder som vind og sol må levere enda mer enn i dag.

For eller mot?

Samset har deltatt i flere debatter om kjernekraft. Han erfarer at motstemmene ofte handler om at det er mangel på kompetanse her i Norge til å virkelig satse.

– Det vil måtte investeres kraftig i en grunnleggende kompetanse og i en nasjonal regulering rundt sikkerhet og avfall. Mange stiller også spørsmål ved det økonomiske aspektet som helhet. Der man bruker kjent teknologi er imidlertid kjernekraft økonomisk helt på høyden. Det som koster er nye utviklinger og reaktorer, sier han, og viser til Finland, der det kostet veldig mye å bygge kraftverk på halvøya Olkiluoto.

– Men dette er moderne reaktorer med firedobbel sikkerhet. Det var heller ikke kompetanse på markedet til å gjøre det tekniske rundt byggingen som skulle til, slår han fast.

En fordel som gjerne fremheves i debatten er at kjernekraftverk tar lite plass, hvis man skal sammenligne med en vindmøllepark eller solceller i stort omfang.

– Ser vi på bærekraftaspektet, står kjernekraft også støtt. Vi slipper ikke opp for kjernekraftbrensel på ekstremt lenge. Også avfallsproblematikken er teknologisk sett løst. Det handler mer om vilje og kostnader, presiserer Samset.

Fire typer kraftverk

I diskusjonene om kjernekraft snakker vi gjerne om fire typer i dag. Samset forklarer:

– Vi har det som kalles Small modular reactors, hvor hele kraftverket kan være på størrelse med et kontorbygg. Dette er avanserte atomreaktorer med en kapasitet på en tredjedel av de tradisjonelle kjernekraftreaktorer. Fordi de har mindre fotavtrykk, kan de plasseres på steder som ikke er egnet for større atomkraftverk, og industrien håper de skal bli rimeligere å bygge enn store kraftreaktorer, som ofte er spesialdesignet for et bestemt sted, sier Samset. Han påpeker det ikke eksisterer noe stort utvalg av slike SMR’er ennå, men at flere aktører jobber for å få dem på markedet i løpet av noen tiår.

– For at de skal bli billige nok og mulige å satse på, må vi antakelig se en utvikling der mange land samtidig kjøper samme typen reaktorer. Teknologisk utvikling og testing tar tid. Dette ligger såpass langt frem at ingen kommuner i Norge kan planlegge det inn i miksen sin per i dag, sier han.

De mer vanlige kjernekraftverkene er de store. Rundt i verden i dag finner vi stort sett Generasjon 2, fordelt på teknologitypene trykkvanns- og kokvannsreaktorer.

– Ingen vil imidlertid bygge slike i dag. Nå skal vi ha moderne sikkerhet, og da er det Generasjon 3 kraftverk som gjelder. De har samme grunnteknologi, men med helt andre sikkerhetsrutiner, sier Samset. Siste typen er Generasjon 4, som gjerne bruker andre stoffer enn vann til å få kjernereaksjonene til å gå, og til å flytte energi ut av reaktoren. En fordel med noen Generasjon 4-reaktorer er at de kan brenne langt flere grunnstoffer, og i prinsippet til og med lage strøm av gammelt reaktoravfall eller materiale fra dekommisjonerte kjernevåpen.

– Det er Generasjon 3 som aktuelt for oss, dersom Norge skulle satset på kjernekraft i dag, presiserer Samset.

Atomvåpenproblematikk

Noe som ikke er løst hvis Norge skal satse på kjernekraft, vektlegger Samset, er problematikken med kjernevåpenspredning.

– Når du skal få en kjedereaksjon til å gå i et kjernekraftverk, kan du ikke bruke uran rett fra bakken. Du må anrike det, som betyr å lage mer av det du vil ha. Fordi du trenger en annen uranisotop, må du ta bort litt av de ubrukelige uranisotopene, sier Samset. Han forklarer på enkelt vis:

– Hvis du graver opp en klump uran fra en gruve i dag, er det stort sett Uran238, mens for å drive en reaktor trenger du Uran235, som er en annen isotop. Da må det kjøres en prosess for å ta bort deler av det du ikke trenger. Dette ferdige reaktorbrenselet ville vi, i hvert fall til å begynne med, kjøpt fra et annet land, sier han. 

Når du kjører et kjernekraftverk, kan uranet i brenselet imidlertid snart danne basis for kjernevåpen, ettersom det kan omdannes til Plutonium239.

– Plutonium239 er et bombemateriale. Så poenget er, at hvis Norge hadde kjøpt et kraftverk, selv med trygt uran, ville vi fortsatt produsert bombemateriale, som kjemisk sett er ganske lett å hente ut. Det vil si at vi i prinsippet får materiale til å lage oss et kjernevåpenprogram, sier Samset. Han mener at de andre utfordringene med kjernekraft teknologisk sett kan løses, men at våpenproblematikken er vanskelig fordi det handler om ressurser og tillit.

– FN legger stor vekt på sikkerhet og inspektører ved kjernekraftverk, gjennom International Atomic Energy Agency, blant annet for å unngå spredning av våpenmateriale. Også her vil morgendagens reaktorer, som noen typer Generasjon 4, kunne være bedre fordi de ikke danner Plutonium239 på samme måte.

Alle energiformer må under lupen

Både mulighetene og utfordringene rundt kjernekraft er mange. Samset oppsummerer og viser vei:

– Vi står foran en stor omlegging av hele energisystemet. Det handler om energisikkerthet, stabilitet over tid, at alle skal ha råd til elektrisitet, og hovedargumentet, som er bærekraft. Vi må se hva vi har i dag, hva kjernekraft koster og hvilke andre muligheter som finnes. Ønsker vi en tryggere energimiks, kan kjernekraft være lurt å ha med i blandingen, slår han fast. Samtidig er han opptatt av at vi må vurdere både økonomiske, miljømessige og sikkerhetsmessige faktorer.

– Men, det må vi også gjøre med andre former for kraft, både fossil og fornybar, om vi skal ta en overordnet og rettferdig vurdering.