Kjernekraften må finne sin plass

For å veilede politikere og beslutningstakere, lages det scenarioer for hvordan utslipp og energiproduksjon kan utvikle seg fram mot 2100, for at vi skal holde oss godt under to grader oppvarming.

Hva sier disse scenariene om kjernekraft? Vi spør seniorforsker Glen Peters ved CICERO, som forsker på globale klimagassutslipp, og de internasjonale driverne for disse.

– Noen scenarioer finner det kostnadseffektivt å tilføre mer kjernekraft i energimiksen, mens andre finner det motsatte. Ingen av scenarioene viser imidlertid at vi er helt avhengige av kjernekraft for å omstille energisystemet, sier Peters.

Grunnen til at modellene behandler kjernekraft forskjellig, er at de gjør ulike beregninger omkring kostnader, risiko og tilgang til uranium.

Peters peker på at da en gruppe forskere i et eksperiment fjernet kjernekraft fra alle scenarioene, altså antok ingen nye kraftverk, samt at eksisterende kraftverk stod ut levetiden, så fant modellene fortsatt en kostnadseffektiv vei til å nå klimamålene.

– Poenget er at kjernekraft ikke er en dominerende kraftkilde i dag, og antas ikke å bli en dominerende kraftkilde i framtiden. Derfor får det ikke enorme konsekvenser hvis man velger den bort, sier Peters.

Han er på ingen måte avvisende til kjernekraft, men sier at det handler vel så mye om hva samfunnet ønsker, ikke om hva det må.

– Vi kan nå klimamålene med kjernekraft, eller uten kjernekraft. Det er opp til samfunnet å avgjøre hva de vil investere i, hvor mye penger de vil bruke og hvilken risiko de vil løpe. Det finnes fordeler og ulemper ved alle valg, sier han.

Samtidig tenker Peters på energisystemet som et fotballag:

– Det er lettere å vinne kamper når du har alle spillerne på banen. Det er ingen grunn til å prinsipielt avvise kjernekraft som en del av løsningen, sier Peters.

Selv atomkraftverk må ta pauser

Kjernekraft er ikke en energikilde som surrer og går med samme kapasitet uansett vær, og dytter ut energi året rundt uten stopp. Det er teknologisk avanserte anlegg, som er krevende å drifte og vedlikeholde. De må også stenge ned iblant, som andre typer kraftverk.

– I 2022 var flere av Frankrikes kjernekraftverk nedstengt på grunn av en kombinasjon av rustproblematikk, planlagt vedlikehold og begrenset tilgang til kjølevann – midt under en energikrise, sier Peters.

Klimaendringene kan også by på problemer for kjernekraftverkene. Tørke har allerede ført til at kjernekraftverk i perioder ikke har hatt tilgang til kjølevann, og hetebølger har varmet opp elver så mye at vannet ikke har fungert tilstrekkelig nedkjølende. Varmere hav kan føre til mer algeblomstring og flere maneter, som tetter rør og stanser tilgangen kjølevann for kraftverk som ligger ved kysten. I slike tilfeller må kraftverk enten stenge ned eller redusere produksjonen.

Små modulære reaktorer

Riktignok går teknologiutviklingen framover, og framtidens moderne, små kjernekraftverk vil trenge mindre vann til nedkjøling, og være bedre tilpasset energinettet. Industrien peker på at det utvikles små modulære reaktorer, som tar mindre plass, er billigere, og gjør at samfunnet kan få på plass kjernekraft med mindre investeringer om gangen.

Med modulære reaktorer ser industrien for seg at vi bygger opp et kraftverk med først én reaktor, og så utvide med en eller to reaktorer senere. Eller at små reaktorer spres rundt hvor de trengs.

CICERO-forsker og økonom Asbjørn Torvanger er skeptisk:

– Utfordringen med de små modulære reaktorene er at det stort sett er umoden teknologi. I tillegg tror jeg slike små reaktorer vil føre til dyrere strøm - ikke billigere. Det finnes stordriftsfordeler ved å ha større reaktorer og anlegg, sier Torvanger.

Kjernekraften må finne sin plass

Både Torvanger og Peters peker på at framtidens energiproduksjon vil bestå av mer sol- og vindkraft – og at kjernekraften må finne sin plass blant disse.

–  Utbyggingen av fornybar energi vil fortsette, fordi sol og vind er billigere enn alt annet. Og trolig vil det bare fortsette å bli billigere, sier Peters.

Derfor vil disse variable energikildene legge premissene for hvordan eventuelt ny kjernekraft skal fungere. Peters peker på at verden og strømnettet ser annerledes ut i dag, enn hva det gjorde da det ble rullet ut kjernekraftverk i stort tempo på 60- og 70-tallet. Og det vil se enda mer annerledes ut om 20-30 år.

– Det minst kostbare energisystemet er et system med høy grad av sol- vind og vannkraft, og framtidens kjernekraftverk må være tilpasset denne virkeligheten. Det må være i stand til å starte og stoppe produksjonen, og kunne regulere hvor mye energi det produserer, etter behov. Dette er en kostbar og tungvint måte å drive et konvensjonelt kjernekraftverk på, sier Peters.

Hva med kjernekraft i Norge?

– Mer variabel strømproduksjon fra sol og vind gir større behov for mer regulerbar kraft.  Det kan være gasskraftverk med rensing, eller kanskje en ny generasjon med kjernekraft-teknologi som lettere kan reguleres. I Norge tror jeg vi heller burde investere mer i å effektivisere og videreutvikle den regulerbare vannkraften vår, sier Torvanger.

Torvanger peker på at om Norge skal bygge ut kjernekraft må det må på plass en helhetlig politikk med tanke på hvordan den skal reguleres og hvor det kan bygges. I tillegg må det være aksept for utbyggingen i de berørte lokalsamfunnene. Slikt tar lang tid å opparbeide og utarbeide.

– Se bare på hva som skjedde med vindkraftutbyggingen på land, som stoppet opp nærmest over natten. Innbyggerne i flere kommuner ville rett og slett ikke ha dem fordi de følte seg overkjørt med ulemper og naturinngrep, og med lite lokal verdiskaping, sier Torvanger.

Litt bakpå

Har utviklingen løpt fra kjernekraften, eller er industrien klar for å takle utfordringene?
Glen Peters mener kjernekraften rett og slett er litt bakpå.

– Kjernekraftindustrien har hatt 30-40 år på å utvikle teknologien sin, og ikke minst løse utfordringer knyttet til avfall. Samtidig har utviklingen innen fornybar gått raskt og falt dramatisk i pris. Kjernekraftindustrien kan ha forspilt muligheten til å bli den viktigste spilleren på banen, sier Peters.

Men det kan være plass i troppen.