Det fysiske klimaet 2024: Nye rekorder

– Det er dramatisk, ettersom fjoråret også slo rekorder. Men dessverre er det ikke uventet, sier CICERO-forsker og fysiker, Bjørn Samset. Han forklarer: 

– Vi hadde en sterk el Niño i 2023. Dette er et naturlig værfenomen med variasjoner i overflatetemperaturen i Stillehavet, som har stor påvirkning på været over mye av jorda. År med el Niño blir ofte etterfulgt av rekordår, som vi nå har sett i både 2023 og 2024, sier han. 

Samset forklarer for øvrig varmerekorden med en jevn, global oppvarming i samme takt som de siste 50 årene, og naturlige variasjoner i tillegg til det.  

Nå i 2024 har det blant annet vært særlig varmt vann ved overflaten i Middelhavet og Mexicogolfen. 

– Et ekstremt varmt overflatevann i Middelhavet er forløperen til regnet som øst-Spania opplevde i oktober. Meteorologer hadde advart om høy risiko for regnværet som førte til flommen som rammet Valencia. Jo varmere overflatevann vi har, jo mer ødeleggende regnskyll kan vokse frem, sier Samset. 

Han viser også til de sterke stormene som har truffet land rundt Florida i år. Varmt vann inni Mexicogolfen bidrar til å forklare dette.  

I tillegg til flom og regn, har skogbranner gjort stor skade flere steder i verden det siste året. 

– Dette er også en langtidsfølge av el Niño, og av utvikling over tid. Hvis det er varmt i en periode, slik at det fordamper mye vann fra bakken, og i tillegg kommer mye vind, kan det fort bli brann, sier Samset. 

Økning i heterelaterte dødsfall 

– Økningen i skogbranner fører til svært redusert luftkvalitet, som gir alvorlige helsekonsekvenser, sier forskningsleder på CICERO, Kristin Aunan.  

Hun står bak flere prosjekter om hetebølger og luftforurensning, og forteller at det i Canada har vært store skogbranner som har påvirket luftkvaliteten i svære områder, også i deler av USA.  

– Det er flere skadelige effekter av å puste inn slik røyk. Når du i tillegg får en hetebølge med ekstreme temperaturer, ser vi at dødeligheten øker, sier Aunan. 

Overdødelighet knyttet til hete viser en klar økning i år med varmerekorder. I 2023 så vi dette særlig i land som Hellas, Italia, Spania og Portugal. I Phoenix (Arizona, USA) var det en kraftig øking i dødelighet etter en langvarig periode med ekstreme temperaturer. Halvparten av dødsfallene var knyttet til hjerte- og lungesykdommer. Nyresvikt og diabetes økte også. 

– Flere mennesker dør naturlig nok av heterelaterte dødsfall når verden blir varmere, men tallene vi blir presentert for i media er ofte kraftig underestimert. Det finnes mange sårbare grupper med både hjerte- og karsykdommer og respiratoriske sykdommer som får store problemer som følge av hete, sier Aunan. 

• Prøv CICEROs klimaquiz!

I tillegg til de konkrete dødsfallene, finnes det en underskog av helseplager, som generelt ubehag og redusert livskvalitet, som kan koples til både luftforurensing og hete. 

– Det er stadig mer kunnskap nå om hvilken effekt dette kan ha på den mentale helsen. Varmen påvirker jo hjernen også. Dårlig søvn over tid for eksempel, har mange bivirkninger og kan gi økt risiko for en rekke helsesymptomer, sier Aunan. 

Hva venter oss? 

På spørsmål om hva vi kan vente oss i 2025, svarer Bjørn Samset: 

– Vi kan anta at det ikke blir fullt så varmt. I en del av havområdene vil overflatetemperaturen gå ned, så året kan bli litte granne kaldere enn 2024. De naturlige variasjonene vil dempe seg litt, selv om den globale oppvarmingen som ligger under fortsatt er rekordhøy. 

Men det blir nok likevel et år med sterke ekstremhendelser mange steder i verden. Derfor, mener han, er utfordringen nå å forstå klimarisiko godt nok til at vi kan forutsi hvor faren er størst. 

– Vi forstår mye i dag, men det er mange regionale forhold, som monsunregnet i India for eksempel, det ville vært en styrke å vite mer om. Når det kommer, hvor langt øst det slår inn, om det blir flom, og så videre, sier Samset. 

Han er tydelig på at i årene som kommer vil klimatilpasning og samfunnets respons på ekstreme værhendelser være helt avgjørende. 

– Hvis vi kan forutse de kraftigste bygene lenger i forkant, kan vi evakuere i tide og gjøre nødvendige tilpasninger. Overvåkingstjenestene er gode i dag, men myndighetene må ta klimatilpasning på alvor, slår Samset fast.