Anders Tønnesen

Regjeringen har et nasjonalt mål om å spare karbonrik natur og ikke bygge ut areal. Samtidig finnes det ingen overordnet plan for hvor og om utbygginger skal skje. Forskere ønsker naturregnskap og klare prioriteringer.  

Kollektive boformer er i dag lite utbredt i Norge, men også her finnes det deleordninger – med både sosiale og miljømessige gevinster.

Ikke gi opp, (nesten) alt kan repareres. 

Den grønne omstillingen har store konsekvenser for verdens landarealer. Og det kan skape mye motstand og urettferdigheter hvis man ikke ivaretar både folk og fe.

Klimautvalget 2050 tar utgangspunkt i hva lavutslippssamfunnet om 27 år må bety for beslutningene som tas i Norge nå. Resultatet er en god rapport, mener flere CICERO-forskere.

Velkommen til å se webinaret «Verdens beste sted å bo». For det er jo egentlig det alt arbeidet i en kommune handler om: å skape verdens beste sted å bo. Når vi skal omstille oss til et lavutslippssamfunn handler det like mye om å sørge for en utvikling som skaper et godt sted for å bo og leve for innbyggerne, som å redde verden.  

Over hele landet spretter det opp klimatiltak som høster både priser og stor begeistring. Vi sjekker innom tre kommuner som har satt fart i klimaarbeidet sitt. 

Forsker Anders Tønnesen og kommunikasjonsrådgiver Astrid Arnslett har bidratt i Miljødirektoratets klimapodcast og har forsøkt å gi noen svar rundt utfordingene kommunene møter om dagen i arealspørsmål. 

I løpet av de siste to årene har det blitt gitt rekordmange tillatelser til hyttebygging. Likevel finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange hytter som er planlagt i Norge, og heller ingen plan for hvor mange hytter norsk natur tåler. Det er på høy tid med felles oversikt og bedre planlegging, mener forskere.

– Vi hadde en balansert økonomi, ikke noe behov for å endre bompengetakstene og vi fikk forståelse for tiltakene vi innførte. Det var tre avgjørende punkter, sier Henning Lervåg, leder for sekretariatet i Miljøpakken i Trondheim.