Tilpasning i Norge

I Sogndal er det befolkningsvekst, elsykkelbonanza og et levende bygdesentrum. Alt kan riktignok ikke tilskrives parkeringsavgiften, men det var først da det begynte å koste å stå stille, at det ble fart på bygda.

-Det å la seg inspirere av andres ideer og innspill og dele sine egne, er nok noe av løsningen på kommunal klimatilpasning, sier miljøvernleder i Gol kommune, Jørn Magne Forland.

Flomskader fører til store tap for samfunnet, og fremtidens klima lover enda flere naturskader. Hvem skal ta kostnadene og hvordan skal vi tilpasse oss?

Forutsigbare klimaforhold er avgjørende for norske bønders produksjon og avlinger. Hva har klimaendringene å si for landbruket i Norge – og hvordan tilpasser bøndene seg?

Regjeringen la nylig frem en krisepakke på 3,6 milliarder kroner for å sikre en grønn omstilling og nye grønne arbeidsplasser. CICERO-forsker mener de generelle pakkene stiller for få grønne krav.

– Vi hadde en periode i 2016 med enorme nedbørsmengder. Flere naboer ble både evakuert og måtte flytte på grunn av skredfare. Da blir man jo litt utrygg.

Det er dyrebar last vi har med oss på flyet til Longyearbyen denne kalde oktoberdagen. 100 kasser med frø. De skal legges i banken, som nettopp er gjenåpnet.

En ny spørreundersøkelse som CICERO har utført på oppdrag for forsikringsselskapet If, viser at kommunene har forbedret sitt arbeid med klimatilpasning. Kommuner med politiske vedtak om klimatilpasning, har kommet lenger i arbeidet enn de som jobber med tilpasning uten slik forankring.

Mange av landets nye ordførere og kommunestyrer har en viktig jobb foran seg når det kommer til klimatilpasning. Noen kommuner er godt i gang, mens andre har en lang vei å gå, viser en spørreundersøkelse som CICERO har utført på oppdrag fra forsikringsselskapet If.

Den siste store gjennomgangen av kunnskap av klimaendringer i Norge ble gjort i 2010. I år har forskere fra CICERO og Vestlandsforskning gjort et stort arbeid for å gi en ny oppdatering.