Krisepakker med få grønne krav

Norsk økonomi har møtt på noen fartsdumper de siste månedene, med både oljeprisfall og korona-krise. Resultatet er rekordstor arbeidsledighet og laber økonomisk vekst. Men krisen gir også muligheter, skriver regjeringen i sitt reviderte nasjonalbudsjett: «Hvis vi treffer riktige valg, kan vi ta betydelige skritt i retning av et mer digitalisert og grønnere samfunn», kan vi lese der.

29. mai presenterte regjeringen sin grønne tiltakspakke. For å hindre at det grønne skiftet stopper opp i de tusen hjemmekontor, og for å holde liv i den grønne kompetansen i norsk industri igjennom koronakrisen har de lagt 3,6 milliarder kr på bordet. Havvind, batteriteknologi, hydrogen og miljøvennlig skipsfart er noe av det regjeringen har i tankene.

– Når vi nå setter fart igjen i norsk økonomi, må det skje samtidig som vi stimulerer til grønn vekst, som vi får utslippene ned og sikrer grønne arbeidsplasser, sa næringsminister Iselin Nybø ved lanseringen av pakken.

Mangler tydelig retning

Steffen Kallbekken, forskningsleder på CICERO, har forsket på virkemidler for grønn omstilling i to tiår.

– Det er mye bra i den grønne krisepakken på 3,6 milliarder. De har valgt ut satsinger som har potensial til å kutte utslippene både i Norge og globalt. Problemet er at denne krisepakken er liten i forhold til de øvrige krisepakkene, og at disse stiller for få krav om løsninger som vil redusere utslipp, sier han.

Kallbekken mener en løsning ville være å stille klare krav til omstilling, for å peke ut en tydeligere retning for omstarten etter krisen.

– Et eksempel på hvordan dette kan gjøres er Østerrikes tiltakspakke til Austrian Airlines. Flyselskapet får over 600 millioner euro i ulike former for støtte, men må til gjengjeld jobbe for at reisende skal ta tog heller enn fly på kortere avstander, og de skal halvere CO₂-utslippene fra luftfart innenfor Østerrike innen 2030. I tillegg setter Østerrike en minimumspris på 40 euro per flyvning, og en tilleggsavgift på 30 euro for korte flyreiser.

Symbolpenger til kommunene

En del av regjeringens foreslåtte pakke, er 50 millioner til «Klimasats» - prosjekter som skal bidra til grønn omstilling i kommunene.

Forsker Carlo Aall ved Vestlandsforskning synes det må plusses på to nuller til de 50 millionene hvis det skal ha noe for seg.

– Vi er blitt vant til krisepakker i milliardklassen nå. 50 millioner i redningspakkesammenheng er småpenger, hvis vi skal få til noe, sier Aall. Han viser til foregangskommuner som virkelig har høye klimaambisjoner, reduserer forbruk og får på plass fornybare energisystemer, men som ikke opplever at Staten drar i samme retning.

– Hvorfor skal vi piske oss lokalt når det på nasjonalt plan fortsatt letes etter olje og gass? Staten må jobbe for de samme målene. Så lenge de ikke gjør det, blir dette bare symbolpenger, sier Aall.

Skulle vi fått til et grønt skifte i kommunene med pakken fra regjeringen, mener han det må deles ut vesentlig mer penger.

– I februar i år opplyste Miljødirektoratet at de hadde fått inn Klimasats-søknader på til sammen 723 millioner kroner fra kommunene på en bevilgning som da var på 269 millioner kroner. Å øke denne bevilgningen med 20 prosent, er ikke mye til "klimaløft". Håpet er i alle fall at kommunene ikke blir bedt om å sende inn nye søknader, men at direktoratet henter ut søknader som i februar i år fikk avslag. Det er ikke mye kapasitet i kommunene nå til å lage nye søknader, slår Aall fast.

Hva skjer fremover?

Ettersom regjeringen ikke har flertall i Stortinget må krisepakken behandles der. Får de ikke støtte, må de forhandle med de ulike partiene for å få omstillingspakken i havn.