GOL KOMMUNE HAR  SPESIELT UTFORDRINGER KNYTTET TIL ENDRET VANNFØRING OG ØKT NEDBØR OG HAR KOMMET LANGT I ARBEIDET MED KLIMATILPASNING.

GOL KOMMUNE HAR SPESIELT UTFORDRINGER KNYTTET TIL ENDRET VANNFØRING OG ØKT NEDBØR OG HAR KOMMET LANGT I ARBEIDET MED KLIMATILPASNING. FOTO: ESPEN WALLIN/IF

Kommunal klimatilpasning: De beste lærer av andre

-Det å la seg inspirere av andres ideer og innspill og dele sine egne, er nok noe av løsningen på kommunal klimatilpasning, sier miljøvernleder i Gol kommune, Jørn Magne Forland.

Publiseringsdato
14.2.2021
Tilhørighet
Skrevet av

Øystein Larsen-Vonstett

Nøkkelforskere

Tettstedet Gol ligger i bunnen av et dalføre og har spesielt utfordringer knyttet til endret vannføring og økt nedbør. Gol har gjort flere grep i arbeidet med klimatilpasning de siste årene, og har blant annet fått finansiert en egen flomrapport og gjennomgang av bratte vassdrag som identifiserte steder med høy risiko. De har også utarbeidet en skredfarekartlegging.

En undersøkelse fra forsikringsselskapet If og CICERO om klimatilpasning i norske kommuner viser at Gol er den kommunen med under 5000 innbyggere som har kommet lengst i klimatilpasningsarbeidet. Så hva er oppskriften for å lykkes for en liten kommune?

– Vi er hele tiden på utkikk etter gode ideer som nabokommuner eller andre med tilsvarende utfordringer som oss har gjennomført. Vi deler også villig vekk vår egen kunnskap og våre erfaringer, og samarbeider spesielt tett med kommunene i vårt nærområde, sier miljøvernleder i Gol kommune, Jørn Magne Forland.

Samarbeid viktig for å lykkes

– Kommunene som har kommet lengst i arbeidet med klimatilpasning ser til andre kommuner for eksempler, lytter til nasjonale og regionale retningslinjer og deltar i kommunenettverk og andre former for samarbeid, sier seniorforsker Marit Klemetsen ved CICERO, som står bak undersøkelsen.

– Gol tenker samarbeid hele tiden. Etter at nabokommunen Ål utredet kritiske punkter i bekker og vassdrag som kunne forårsake flom og overvann, gjorde vi det samme. Som miljøvernleder er jeg ansatt 70 prosent i Gol kommune og 30 prosent i nabokommunen vår, Hemsedal. Det gjør at jeg kan jobbe 100 prosent med temaet i to kommuner som på mange måter ligner hverandre, sier Forland.

– I vår kommuneplan er det nå nedfelt at nettopp miljø, klima og samfunnstrygghet er noen av de verdiene som skal være bærebjelkene i kommunens videre arbeid. Et slikt vedtak gjør samarbeidet mellom administrasjonen og politikerne for å få på plass klimatilpasningstiltak mye enklere, sier miljøvernleder i Gol kommune Jørn Magne Forland.
– I vår kommuneplan er det nå nedfelt at nettopp miljø, klima og samfunnstrygghet er noen av de verdiene som skal være bærebjelkene i kommunens videre arbeid. Et slikt vedtak gjør samarbeidet mellom administrasjonen og politikerne for å få på plass klimatilpasningstiltak mye enklere, sier miljøvernleder i Gol kommune Jørn Magne Forland. Foto: Espen Wallin/If.

Gol leder også Klimanettverk Hallingdal, hvor flere nabokommuner har gått sammen for bedre å redusere klimautslippene og bli bedre på klimatilpasning. De har også tatt i bruk mal fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for klimatilpasning og brukt de regionale risiko- og sårbarhetsanalysene fra Klimaprofil Buskerud.

– Når man er liten og har begrenset med ressurser, blir man nærmest tvunget til å tenke samarbeid. Vi må bort fra tanken om at vi løser alt i vår egen boble, enten det er snakk om en stor eller en liten kommune, sier Forland.

Se videointervju med Gol kommune (laget av If Skadeforsikring).

Undersøkelsen fra If og CICERO viser at det samlet sett kun er 37 prosent av kommunene – og kun 20 prosent av de små – som ser til eksempler og erfaringer fra andre kommuner.

Kommet langt tross presset økonomi

Fauske kommune i Nordland har en presset økonomi, men i undersøkelsen gjør de det likevel best blant kommunene med mellom 5000 og 20 000 innbyggere.

– Det siste året har vi fått til mye på klimatilpasningsområdet, til tross for at vi i januar 2020 havnet på Robek-listen (et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse) Det er mye som kan gjøres uten at det koster for mye. Det er også viktig at de tiltakene som er kostbare har tilsvarende effekt og sparer oss for penger over tid. Det må hele tiden være en balanse, sier arealplanlegger i Fauske kommune, Renée Normann.

– Når vi får det til innenfor våre rammer, er ikke økonomi noen unnskyldning for andre heller, sier arealplanlegger i Fauske kommune, Renée Normann.
– Når vi får det til innenfor våre rammer, er ikke økonomi noen unnskyldning for andre heller, sier arealplanlegger i Fauske kommune, Renée Normann. Foto: Privat

 

Reduserte faren for kvikkleireskred

Ifølge Normann er Fauske spesielt oppmerksom på kvikkleireskred. Kommunesenteret og nærliggende områder ligger nemlig på kvikkleire.

– Det er ikke tvil om at detstilles ekstra strenge krav til politikerne og administrasjonen her. Vi har gjennom årene brukt mange ressurser på å bore og undersøke grunnforholdene, spesielt i disse områdene. Til det har vi fått god hjelp av både NVE, statsforvalteren og andre private som har gjennomført målinger for å forsikre oss om at det er trygt å bygge der vi bygger, sier arealplanleggeren i kommunen.

Fauske sentrum ble allerede i 2009 faresonekartlagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det ble påvist to kvikkleiresoner. Hele 850 meter av Farvikbekken ble derfor høsten 2019 sikret gjennom heving av bekkebunnen, erosjonssikring og støttefylling. Dette skal redusere faren for ødeleggende kvikkleireskred for 51 boliger og to større næringsbygg. NVE har det nasjonale ansvaret for flom- og skredfare, og bistår kommunene med kartlegging, sikring og arealplanlegging.

– Det kostet oss 8–9 millioner kroner, men er samtidig et så viktig tiltak for å motvirke kvikkeleireskred at vi prioriterte det. Det er også viktig å påpeke at svært mange klimatilpasningstiltak nærmest er gratis å gjennomføre. Vi sa for eksempel nei til å bygge ut en næringseiendom i et område hvor det var viktigere for oss å ta vare på myra som ligger der, sier Renée Normann.

Se videointervju med Fauske kommune (laget av If Skadeforsikring).

Lærer av andre med samme utfordringer

Hun tror noe av suksessen med Fauskes klimatilpasningsarbeid er et tett samarbeid og god kommunikasjon mellom politikerne og administrasjonen. Fauske er også vertskommune for Klimanettverk Salten, som er etablert blant kommunene i området. Her deles gode råd og erfaringer, og foredragsholdere inspirerer til smarte klimatilpasningstiltak.

– Det er svært mye å hente på å samarbeide med og lære av andre kommuner som har de samme utfordringene som oss. Det kan være leirskred, men også stigende havnivå eller økt nedbør. I disse forumene får vi ofte kunnskap om nye steder vi kan søke finansiering for klimatilpasningstiltak. Det beste tipset er å søke, og det finnes mange muligheter som de færreste benytter seg av, sier Normann.

Intervjuene med Gol og Fauske kommune er gjort av If og ble først publisert i «Ekstremværrapporten fra If». De er gjengitt her etter avtale med If.

I 2020 ga forsikringsselskapet If for andre år på rad CICERO i oppdrag å gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge arbeidet med klimatilpasning i norske kommuner. Undersøkelsen vil gjennomføres igjen våren 2021.

Hvorfor har If tatt initiativ til denne undersøkelsen?

– Vi har kunnskap og innsikt for å styrke klimatilpasningsarbeidet gjennom våre data, risikokompetanse og erfaring med skadeforebygging. Det er også viktig for oss å kunne være med å forebygge skader. Rapporten bidrar til dette ved at vi tar temperaturen på hvordan kommunene jobber med klimatilpasning. Den skal også være et nyttig verktøy for videre arbeid, engasjere og løfte frem de kommunene som gjør en god jobb på området, samtidig som vi får belyst utfordringer og behov, sier kommunikasjonsdirektør i If, Lars Galtung.

Hva bruker dere som forsikringsselskap informasjonen som fremkommer i undersøkelsen til?

– Vi bruker den først og fremst som et verktøy for styrke samarbeidet mellom kommuner, forvaltning og næringsliv. Skal vi løse de store utfordringene med klimatilpasning fremover, må vi styrke samarbeidet aktørene og sette tydeligere prioriteringer. Vi må sørge for at arbeidet får nok ressurser og ansvar tydeliggjøres. Økningen av naturskadehendelser og nå sist skredet på Gjerdrum viser at dette arbeidet må prioriteres og det ønsker vi sterkt bidra til. Vi tror derfor at dette temaet blir betydelig mer viktig for politikerne og ikke en salderingspost i statsbudsjettene fremover, sier Galtung.

Hvorfor er det interessant for dere å kartlegge klimatilpasningsarbeidet i kommunene?

– Vi ønsker å være en drivkraft og pådriver for dette arbeidet og bistår gjerne med vår fagkompetanse på risikovurderinger og data om kommunene skulle ønsker det. Gjennom et positivt fokus på løsninger, tips og råd, håper vi kartleggingen kan gi både inspirasjon og drivkraft for å sette i gang. I undersøkelsen ser vi at over 200 kommuner ikke har svart eller startet arbeidet med klimatilpasning og det tallet ønsker vi å øke, sier Galtung.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev