Klimaeffekt fra mat: Kjøtt fra storfe og sau har høyest utslipp

– For forbrukere som ønsker lavere utslipp fra matforbruket sitt, er det egentlig ganske enkelt, sier CICERO-forsker Bob van Oort.

Van Oort følger forskningen på utslipp fra matsystemet nøye, og oppdaterer seg på stadig nye utslippstall og beregninger. Men det trenger ikke den jevne forbruker å gjøre, forsikrer han.

– Som forbruker trenger du i utgangspunktet bare å huske tre ting: Storfe og lam har høye utslipp; svin, kylling og fisk har mye lavere utslipp; mens frukt, grønt og korn har aller laveste utslipp, sier van Oort.

De nøyaktige utslippstallene per kilo kjøtt eller brokkoli, endrer seg litt for hver forskningsartikkel, men det forandrer aldri på det store bildet: Drøvtyggerne har størst utslipp – med god margin, uavhengig av om kjøttet er kortreist eller ikke.

Klimagassutslippet for et produkt beregnes for hele produksjonskjeden, fra mark, eng, jorde, gård, hav eller mære, helt fram til butikk og forbruker.

– Det som gjør at kjøttprodukter fra drøvtyggerne sau og ku har høyere utslipp enn andre typer mat skyldes i hovedsak tre ting: et særegent fordøyelsessystem, stort fôrbehov, og relativt stort arealbehov, sier van Oort

Metan avgjør

Størst effekt har utslippene av klimagassen metan, som fra drøvtyggerne er en direkte konsekvens av hvordan fordøyelsessystemet deres virker. Drøvtyggere får ut næringen av vanskelig fordøyelig plantemat, som for eksempel gress, ved at maten fordøyes gradvis i flere mager.

Enkelt forklart havner maten først i en del av magen hvor den gjæres og halvfordøyes. I denne prosessen bidrar bakterier til nedbrytingen av maten og det dannes metan. Dette metanet kommer ut når dyret puster og raper. Den halvfordøyde maten gulpes opp og tygges på nytt – det er dette som er «å tygge drøv» – før den finner veien ned i en annen mage.  

Drøvtyggerne trenger mye mat

– Drøvtyggere kan spise mat som er ufordøyelig for de fleste andre dyr, med det er lite energi i slik mat, og mye av energien fra maten går i tillegg tapt til varme og aktivitet. De trenger derfor spise mye mat for å få nok energi til å vokse, sier van Oort.

Både gress og fôrkorn må dyrkes, akkurat som andre typer mat. Et stort fôr- og arealbehov medfører dermed betydelige utslipp til å produsere dette fôret, mye mer enn hvis man hadde brukt samme areal til å plante menneskemat.

Siden andre husdyr også trenger fôr er det effekten av metan hos drøvtyggere som blir utslagsgivende når drøvtyggerkjøtt sammenlignes med andre typer kjøtt.

Hva med transport?

Frukt og grønnsaker som importeres til Norge har selvfølgelig utslipp knyttet til transport, men fordi disse utslippene fordeles over store mengder varer, blir utslippene per produkt lave om man sammenligner dem med de høye utslippene fra drøvtyggerne.

Dette forklarer hvorfor en banan fra Costa Rica har lavere utslipp enn lammekoteletter fra Jæren.