Sort ku

Unsplash

Kjøtthunger og feilrapportering spiser opp utslippskutt i jordbruket

Statistisk Sentralbyrå reviderte tallene fra norsk jordbruk, og plutselig forsvant halvparten av sektorens utslippskutt siden 1990. Hva skjedde?

– Landbruket har allerede gjort store kutt i sine utslipp, hele 13 prosent siden 1990, sa landbruksminister Jon Georg Dale under lanseringen av rapporten Landbruk og Klima i februar 2016.

Tallet fra Dale harmonerte med de offisielle tallene fra Statistisk Sentralbyrå publisert i desember året før. De viste at utslippene fra landbruket hadde gått ned omtrent 11 prosent fra 1990 til 2014. 

Og omtrent det samme tallet dukker opp i en udatert pressemelding fra Tine, hvor det står at utslippene fra norsk jordbruk har gått ned 10 prosent siden 1990.

Men så, i desember 2016, lanseres nye tall fra SSB, som sier at utslippene har gått ned 5,3 prosent siden 1990. Hva skjedde?

En bloggpost fra CICERO-forsker Robbie Andrew forklarer at forskjellen ligger i antallet melkekyr som rapporteres inn til SSB. I løpet av 2016 ble antallet melkekyr oppjustert med 24 prosent! Plutselig økte antallet melkekyr i Norge fra 177000 til 221000. Disse kyra spiste opp halvparten av utslippskutta siden 1990.

Bilde mangler beskrivelse

Den stripete grønne linjen viser det feilaktige anslaget på antall melkekyr. Figur: Robbie Andrew.

Færre melkekyr, flere rene «kjøttkyr»

Antallet norske melkekyr er riktignok redusert med omtrent en tredjedel siden 1990, grunnet mer effektiv produksjon per ku og lavere etterspørsel etter melkeprodukter. Det trengs altså bare halvparten så mange kyr til å dekke hele Norges melkebehov, sammenlignet med i 1990. Utslippene fra melkekyr har følgelig gått ned betydelig, men selv om antallet er redusert med 33 prosent har ikke utslippene gått ned like mye.

Dette skyldes at kjøtthungeren ikke har avtatt slik melketørsten har. Siden melkekyrne blir færre, og siden vi bruker å spise melkekyrne når de er ferdigmelka (og de mannlige kalvene deres), så trengs det nå andre kyr til å stille kjøtthungeren. 

Disse dyra kalles ammekyr; storfe primært ment til kjøttproduksjon. Antallet av disse har nær tidoblet seg siden 1990. Denne økningen veier omtrent opp for utslippene som er spart inn som følge av mer effektiv melkeproduksjon, ifølge Andrew.

Graf som viser at utslippene fra melkekyr går ned

Utslippene fra melkekyr har gått kraftig ned, mens utslipp forbundet med storfe til kjøttproduksjon har gått opp. Figur: Robbie Andrew.

Involverte CICERO-forskere