Europeisk landbruk kan kutte 40 prosent klimautslipp med like høy matproduksjon

Det internasjonale matsystemet er ansvarlig for om lag 30 prosent av globale klimautslipp. En ny studie ledet av NTNU, med bidrag fra CICERO, har analysert hvordan landbruket i Europa kan bli mer klima- og naturvennlig med like høy matproduksjon som i dag. Studien, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications, viser hvor mye av jordbruket i Europa, Norge inkludert, som drives i områder som er lite egnet til formålet og hva effekten kan bli dersom matproduksjonen heller vris til mer fruktbar mark. 

– Landbruk i områder som er preget av lav produktivitet, bratte skråninger og spredte gårdsbruk er gjerne forbundet med høye kostnader og negativ miljøpåvirkning. Dersom gårdsbruk i slike mindre gunstige områder legges ned, og naturen der rehabiliteres, mens matproduksjonen gjøres mer effektiv i andre områder, kan det gi store fordeler for både klima, natur og matsikkerheten i Europa totalt sett, sier Dr. Ting Hua, hovedforfatter av studien og postdoc forsker ved NTNUs program for industriell økologi. 

NTNU har ledet studien som nå er publisert. Ifølge studien skjer om lag 14 prosent av landbruket i Europa, Norge inkludert, i det som vurderes som lite gunstige områder. Av dette står om lag to tredeler i fare for å bli mindre fruktbare gjennom sterk jordforringelse. Halvparten ligger i områder med viktige eller truede naturtyper og arter.  

Studien vurderer hele Europa og presenterer to ulike framgangsmåter som begge kan opprettholde matproduksjonen, kutte klimagassutslipp og ta vare på natur: Matproduksjonen kan intensiveres ved at det dyrkes mer i de områdene som egner seg best samtidig som gårdsbruk i mindre egnede områder legges ned og naturen får utvikle seg. Eller den kan ekstensiveres, som vil kreve mer areal, men gir fordeler både for matproduksjon og ivaretakelse av natur fordi jordbruk kombineres med grønne områder. 

–   Løsningene vi skisserer gjelder i noen grad for alle land, men alt gjelder ikke for alle land. I alle våre scenarier blir det like mye matproduksjon i Europa som i dag, reduserte klimagassutslipp og mer natur, men ikke like mye eller på de samme stedene. Så er det opp til landene å avgjøre hva som passer best. Metodene som gir de største fordelene vil også føre til mest motstand fordi de krever størst grad av omlegging, sier seniorforsker Bob van Oort ved CICERO Senter for klimaforskning som har bidratt til studien.  

I Europa er om lag 250.000 kvadratkilometer jordbruksland lagt brakk siden 1990-tallet. I størrelse tilsvarer det nesten 80 prosent av Norges fastlandsareal. Også fram mot 2030 står store jordbruksarealer i Europa i fare for å bli lagt ned, viser studien.