Videoene under er laget av NRK-skole, her forklarer CICERO-forskerne Solveig Aamodt og Bjørn Samset noen nøkkelbegreper innen klimaforskningen. 

Nederst i saken er flere nyttige lenker til klimastoff!

Endringene i klima merker vi ved at værforholdene over tid endres. Menneskeskapte klimaendringer hører sammen med utslippene knyttet til industri og bruk av energi. Økt energibruk har ført til økning av drivhusgasser som igjen gjør at jorda blir varmere.
 

Global oppvarming er når jordens overflate blir varmere. Bruk av fossile brensler som olje, kull og gass har ført til flere klimagasser i atmosfæren, som igjen har ført til klimaendringer de siste hundre årene.
 

Drivhuseffekten er evnen atmosfæren har til å holde på varmen. Klimagassene CO₂, vanndamp og metan fanger opp varmen, og er med på å holde den igjen før den forsvinner ut i verdensrommet.
 

Klimagassene fanger opp varmen som stråler ut fra jorda. Disse gassene er CO₂, metan, ozon og vanndamp. Klimagassene kaller vi også drivhusgasser, og har sammenheng med drivhuseffekten.

CO₂, eller karbondioksid, er en del av kretsløpet på jorda. Det er viktig for både planter, dyr og mennesker. Gassen fanger opp varme, og gjør temperaturen på jorda levelig.
 

Metan er en drivhusgass i atmosfæren. Den kommer blant annet fra gresspisende husdyr som slipper ut metangass når de spiser og raper. Metan finnes også i Artisk, så hvis isen smelter og gassen slippes ut, vil det bidra til global oppvarming.
 

Verden blir stadig mindre, og vi knyttes mer sammen gjennom økt handel, reisevirksomhet og kulturell utveksling mellom land og regioner. Globalisering skjer gjennom en samhandling av politiske, økonomiske, teknologiske og økologiske prosesser.

I grønn økonomi er naturen verdsatt og kostnadene ved miljøskader og naturforurensing integrert i et økonomisk system. Det betyr at produksjon og aktiviteter som slipper ut klimagasser må betale for skadene det påfører samfunnet. Pengene samfunnet får fra de som forurenser mye brukes da til mer klimavennlige løsninger.

Økonomisk vekst uten at miljøskadene øker eller naturen ødelegges kalles grønn vekst. Målet med grønn vekst er at samfunnet skal bli rikere uten at det går utover miljø og klima.

En klimakvote forteller oss hvor mye klimagasser man har bestemt at det er lov å slippe ut. Myndighetene bestemmer hvor mange kvoter som skal fordeles mellom regioner, bedrifter og type næring.

Når jordens overflate fryser kaller vi det istid. Dette skjer når jordas bane rundt sola er lenger borte enn den er i dag. Det tar mange tusen år for jorda å fryse til istid eller å tine opp igjen til mellomistid som vi har nå.
 

Fornybar energi er energikilder som ikke går tomme. Energi fra sol, vind og vannkraft vil ha lengre holdbarhet og er mer fornybar enn energi fra fossile brensler som olje, kull og gass.
 

Karbonfangst er å fange opp forurensningen som utvikles når vi utvinner olje, kull og gass. Målet er å putte karbonet tilbake i bakken for lagring, og å hindre at det kommer ut i atmosfæren.
 

Black Carbon, eller sot, er den sorte røyken som påvirker klima. Utslippene kommer blant annet fra industri, engangsgrill, skogbranner og ellers alt som lager den sorte røyken. Soten er med på å varmer opp atmosfæren og påvirker skyene.
 

I et lavkarbonsamfunn bruker vi mindre av fossile brensler. Olje, gass og kull blir erstattet av vindkraft og solceller når vi trenger energi til å lage mat, bo i huset og kjøre bilen vår. Mindre utslipp av CO₂ vil gi oss et lavkarbonsamfunn.
 

Atmosfæren er lufta rundt oss. Den består av oksygen, karbondioksid, vanndamp, nitrogen og flere andre gasser. Når det blåser beveger atmosfæren seg.

Kvotehandel er handel med klimakvoter. En bedrift eller et land som slipper ut mindre CO₂ enn de har lov til, kan selge kvoter på kvotemarkedet.

Energieffektivitet måles ut i fra hvor mye energi et produkt, en vare eller en tjeneste forbruker. Det som bruker minst strøm, eller bensin hvis det er en bil, er mest energieffektiv.

I et økosystem er det en balanse mellom de levende organismene og de ikke-levende elementene. Vi er alle en del av dette samspillet i naturen. Jorda er et økosystem hvor menneskene er øverst i næringskjeden, og måten vi lever på påvirker balansen i systemet.