Dyrking av tomater

BEDRE DRENERING AV JORD OG GODT VANNINGSUTSTYR BLIR EKSTRA VIKTIG DE KOMMENDE ÅRENE, FOR Å TA VARE PÅ AVLINGENE.

Sårbar matforsyning

Klimaendringene vil ramme jordbruk og matforsyning ulikt rundt i verden. Hvordan vi møter utfordringene handler i stor grad om tilpasningskapasiteten til det enkelte land.

Seniorforsker ved CICERO og biolog, Bob van Oort har i mange år forsket på landbruk, mat og klima. I den nye rapporten fra FNs Klimapanel trekkes det frem hvor sårbare ulike deler av verden er, og hvor viktig tilpasning til et nytt klima vil bli i årene som kommer.

– Vekstsesongen vil bli lenger for oss i Norge, men uforutsigbarheten og ekstremværhendelser vil nok forstyrre bildet. Vi kan forberede oss på flere uforutsigbare somre og at vår og høst vil bli både varmere og våtere, sier van Oort, og trekker frem planteproduksjonen som særlig klimasårbar for uforutsigbart vær.

– Lenger dyrkningssesong kan jo være fint, men det er stor risiko for mye regn også, og da må vi tilpasse oss med bedre drenering av jord, vanningsutstyr i tilfellet tørt vær og bedre jord- og plantehelse. Økt produksjon i veksthus, som er en mer kontrollert omgivelse, er også en mulighet, selv om ikke alt kan dyrkes i veksthus, sier van Oort. Han legger vekt på at variabilitet i hva man dyrker er lurt.

– Monokulturer – at man har et svært felt med bare én type plante, er ikke så smart hvis produksjonen blir rammet. Det er lurt å satse på variasjon, plante litt av hvert, slik at du ikke mister alt, sier forskeren.

Den nye rapporten til FNs klimapanel fremhever at produksjonsmåter som tar bedre være på biomangfold og naturen vil gjøre selve matproduksjon mer klimaresistent.

Endret produksjon og import

Klimaendringene vil selvsagt også påvirke all importert mat.

­– Vi importerer mye grønnsaker og frukt fra middelhavsland. Da er vi avhengige av klimasårbarheten og tilpasningskapasiteten i disse landene. Og der blir klimaet varmere og tørrere i vekstsesongen, som kan bli et problem for grønnsaks- og kornproduksjonen deres. Det ikke er sikkert at vi her i nord vil få alle mattyper akkurat som vi er vant til og når vi vil, sier van Oort. Han legger til at matforsyningen allerede er sårbar.

– Vi har sett svingninger i gjødselpriser, strømpriser og tilgjengelig arbeidskraft under korona-pandemien, og endringer i matvareproduksjon og matvarepriser i tider med konflikt, slik som nå i Ukraina. Alt dette kan spille en stor rolle i matvareproduksjonen, og fremtidige klimaendringer vil gjøre den enda mer sårbar, sier van Oort.

Når det blir mer usikkert hvor mye og hva vi kan importere, må vi sikre oss ved å tenke annerledes enn i dag.

– Kornlagre kan bli viktige, og kanskje må vi fryse, tørke og sylte mer mat, sier forskeren.

Det generelle bildet verden over, er altså mer oppvarming og uforutsigbart vær. God tilpasning i jordbruket blir helt avgjørende.

Les også: Hvordan tilpasser norske bønder seg til klimaendringene?

– Noen steder, som Brasil, har høy klimarisiko og lav tilpasningskapasitet. De vil rammes hardt. Og det vil ha betydning for land de eksporterer til også. I tropiske regioner kan vi vente oss at all produksjon av ris, hvete og mais vil bli redusert uten tilpasning, sier van Oort, og legger til at sosial struktur og økonomisk kapital er avgjørende for klimatilpasningen. Prisvekst og politisk stabilitet spiller også inn.

– Noen land er derfor bedre rustet. Både økonomisk og på grunn av politiske strukturer og samarbeid med andre land. Samtidig finner vi i klimapanelets nye rapport at de fleste tilpasninger i jordbruket har blitt gjort i Afrika og Asia, og særlig ved bruk av endringer i tidspunkt for planting, teknologiske endringer og økosystembasert tilpasning.

Bistand og tilrettelegging

Med klimaendringer får vi også flere insekter og sykdommer, noe som kan ødelegge matproduksjon.

– På den ene siden kan insekter påvirke planteproduksjon direkte, men sykdommer hos mennesker kan også påvirke arbeidskraft, sier van Oort.

Under klimaforhandlingene i Glasgow i oktober i fjor ble det fremsatt nye lovnader om støtte til utviklingsland. Van Oort tror slik klimabistand blir av stor betydning i årene som kommer.

– Det handler om at de rikeste landene må hjelpe til å øke tilpasningskapasiteten rundt i verden. Sørge for at middelhavsland med mye tørke har gode vanningssystemer i jordbruket, for eksempel.

Økt matsikkerhet er en kombinasjon av tilpasninger både i lokalproduksjon og i global matforsyning – som styrker både selvforsyning og sikker import.

Seniorforsker ved CICERO og samfunnsgeograf, Nina Holmelin har forsket mye på utviklingslandenes møte med klimaendringene.

– De står overfor store utfordringer. Matproduksjonen blir rammet av varmere og mer ustabilt vær, med fare for hyppige tap av avlinger og store variasjoner i hvor mye mat man får produsert hvert år. Det gjør landene mer avhengige av import for å sikre nok mat til egen befolkning, noe som er dyrt for lavinntektsland, sier hun, og gjør det klart at matsikkerhet handler om fire ting:

– For det første må det være nok mat tilgjengelig i det landet eller den regionen man bor. For det andre må man ha tilgang til maten, enten ved at man dyrker noe av den selv eller at man har råd til å kjøpe nok mat gjennom markedet. For det tredje må man ha en viss stabilitet i tilgangen til mat, og sist må man unngå sykdommer som svekker næringsopptaket. Hyppigere avlingssvikt og høye, ustabile matpriser går særlig ut over folk i utviklingslands mulighet til å ha en stabil tilgang til nok og næringsrik mat, redegjør forskeren.

Intenst monsunregn får følger

Tørke eller styrtregn som kommer til unormale tider kan skape store problemer for mange. Holmelin trekker frem et eksempel fra Nepal.

– Her forventet de i 2021 den beste rishøsten på mange år, men så kom det plutselig et kraftig styrtregn som varte i flere dager. Regnet kom midt i oktober, nesten en måned etter at monsuntiden vanligvis er slutt. Enkelte steder regnet det over 100 mm på et døgn. Dette regnet kom akkurat da risen var i ferd med å bli høstet, mens mye ris lå ute til tørk. Dermed ble hele ni prosent av Nepals risproduksjon ødelagt på få dager. Det tilsvarer årsforbruket av ris for flere millioner mennesker, sier hun.

Holmelin konkluderer med at slike hendelser gjør behovet for klimabistand enda større, både for å kompensere for værrelaterte tap og for å kunne investere i tilpasningstiltak.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev