Bilde mangler beskrivelse

COP 27 president Sameh Shoukry (tv) og UNFCCCs generalsekretær Simon Stiell. Foto: IISD/ENB

CICEROs oppdateringer fra COP27

CICEROs kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs var til stede i Egypt og fulgte klimaforhandlingene. Forskerne Steffen Kallbekken og Solveig Aamodt fulgte forhandlingene fra Oslo. Saken ble oppdatert fortløpende den siste uken av forhandlingene 2022.

Publiseringsdato
15.11.2022

Oppsummering av COP27

Opptak fra Kulturhuset i Oslo 22.november 2022

Lørdag 19. november

Status i forhandlingene kl 16:45

Det er enighet om forslaget til tap og skade og dersom det blir et vedtak, så er det dette som blir vedtatt. Problemet er at EU og andre ikke får et ambisiøst nok arbeidsprogram for utslippsreduksjoner, noe de ser på som avgjørende for å holde liv i håpet til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Det er planlagt et møte hvor presidentskapet skal oppdatere partene om status i forhandlingene klokken 17:30 norsk tid.

Tap og skade

Gjennom natten har det sirkulert et dokument på Twitter som visstnok skal være et forslag til vedtak fra USA, EU, UK, Australia og New Zealand

Forslaget innebærer blant annet at:

  • det vedtas å opprette en finansieringsmekanisme på dette møtet
  • de skal komme spesielt sårbare tilgode
  • det skal blant annet bestå av et fond som får midler fra et bredt antall aktører

Hvorvidt disse mekanismene skal ligge innenfor eller utenfor klimakonvensjonen og/eller Parisavtalen, definisjonen av spesielt sårbare og en rekke andre detaljer skal utredes av en arbeidsgruppe før COP28 og den endelige operasjonaliseringen skal finne sted under COP29, altså i 2024.

EUs klimasjef Franz Timmermans sa på en pressekonferanse i formiddag at Pakistan, når de opplever en katastrofe slik som i år, åpenbart faller inn  under definisjonen.

Klokken 13:00 kom et nytt forslag fra presidenskapet til beslutning om tap og skade.

Inneholder følgende elementer:

  • Nye finansieringsarrangementer (funding arrangements) blandt dette et fond
  • Ikke forbehold om at dette kun skal komme sårbare land til gode
  • Finansiering av av fondet kan komme fra mange kilder, men skal være komplimentær
  • Finansiering kan komme fra kilder utenfor klimakonvensjonen og Parisavtalen
  • Detaljene skal ferdigstilles under COP28 neste år

De store forhandlingsgruppene skal være enige om dette utkastet og dermed ser det ut til at dette forlaget blir vedtatt, dersom det blir et vedtak. EU kan fortsatt kreve større innrømmelser i slutterklæring og arbeidsprogram før de støtter dette.

Arbeidsprogram for utslippskutt

Nytt forslag til beslutning for dette arbeidsprogrammet ble offentliggjort av presidentskapet klokken 13:00

Inneholder følgende elementer

  • ingen referanse til felles men differensiert ansvar
  • er ikke bindene eller forpliktende på noe vis
  • ingen nye mål utover de som er fastsatt i Parisavtalen
  • varighet til 2030
  • ingen bestemmelse om at implementeringen skal ligge under konvensjonen
  • arbeidesprogrammet rapporterer til "subsidiary bodies"
  • ingen ny oppfordring om å levere mer ambisiøse nasjonle planer for utslippskutt

Det kan være vanskelig for EU, Norge og andre å akseptere mange av disse elementene. Denne teksten forhandles det fortsatt om. 

Slutterklæring

Per klokken 9 norsk tid er det ennå ikke blitt oftentliggjort et nytt utkast til slutterklæring. Ministre og forhandlere har sittet i bilaterale møter og konsultasjoner natten gjennom. 

Franz Timmermans sa på en pressekonferanse klokken 9 norsk tid at EU ikke kan akspetere en svak slutterklæring og at ministre fra EU er forberedt på å dra tomhent hjem. For EU er det spesielt viktig med sterke formuleringer rundt 1,5C.

Konfliktlinjen i forhandlingene kan må best oppsummeres slik. Rike land kjemper for sterke formuleringer om utslippskutt og mener fattige land blokkerer fremdrift på viktige spørsmål som utfasing av fossile brensler og forsterkede nasjonale forpliktelser. Utviklingsland på sin side mener rike land gang på gang bryter løftene sine om utslippskutt og klimafinansiering. De krever tilgang på kapital og teknologi og viser til at rike land har ansvar for mesteparten av de akkumulerte utslippene. De ønsker derfor å legge større vekt på prinsippet i klimakonvensjonen om felles men differensiert ansvar, et prinsipp som er kommet litt i skygge av Parisavtalen. Dette er helt klassiske skillelinjer i de internasjonale klimaforhandlingene og minner om situasjonen i forhandlingene før COP15.

histemissions.png
Historiske utslipp akkumulert fra 1750 til i dag. Kilde: Global Carbon Project

Mens vi venter på et utkast til slutterklæring bruker land og miljøorganisasjoner tiden på å posisjonere seg gjennom pressekoneranser og medieutspill. For hver time som går forvitrer stadig mer av tilliten mellom fattige og rike land. 

Flere av de vestlige økonomiene har klart å kutte utslippene de siste årene, men bidraget fra de fremvoksende økonomiene er så stort at de totale utslippene fremdeles øker. Dermed øker presset på land som Kina til å bidra med utslippskutt. 

regioner.jpg
Tallene er tatt fra IPCC AR6 WGIII, men fremstillingen er CICEROs

Siden 1989 har den kinesiske økonomien i gjennomsnitt vokst med 9 prosent per år og er nå verdens nest største. Det øker presset fra USA, EU og andre rike land på Kina om å bidra til å betale til et fond for klimaskade. Men det kinesiske brutto nasjonalproduktet per innbygger er fremdeles kun en femtedel av det amerikanske. 

Klokken 13:00 offentliggjorde presidentskapet nytt forslag til slutterklæring

Teksten  er på 11 sider og inneholder følgende elementer

  • bekrefter 1,5-gradersmålet
  • oppfordrer parter som ikke allerede hatr gjort det om å levere nye/oppdaterte planer for nasjonale utslippsreduksjoner 
  • nevner felles men differensiert ansvar og fattigdomsbekjempelse
  • nedfasing av kullkraft uten ccs og utfasing av ineffektive subsidier av fossile brensler, men ikke noe om andre fossile brensler
  • en transformasjon av det internasjonale finanssystemet

Spørsmålet nå er om EU, Norge, Australia og UK synes dette er ambisiøst nok. Dette teksten må også leses i sammenheng med arbeidsprogrammet for utslippsredusksjoner. Timmermans sa tidligere i dag at COP27 meget vel kan bli møtet hvor 1,5 gradersmålet døde.

Dersom COP27 med troverdighet skal kunne konkludere med at 1,5-gradersmålet fremdeles "lever", er vi nødt til å se mye kraftigere ambisjoner for utslippsreduskjoner. 

Fredag 18. november

Slutterklæring

Det første reelle utkastet til slutterklæring kom i dag tidlig. Det er 10 sider langt og inneholder de samme formuleringene rundt 1,5 grader som Glasgowpakten, men har ikke tatt med ned/utfasing av alle fossile brensler. Formuleringen fra Glasgow om å "phase out inefficient fossil fuel subisidies" har nå blitt til "phase out or rationnalize" de samme subsidiene. Det betyr at de er innafor dersom de kan begrunnes bedre.

I et møte mellom partene som ble avsluttet ca kl 18 ble uenighetene tydeligere. Land som EU, Australia, Barbados, Canada og UK krever økt ambisjon for utslippskutt og tydelige forsikringer om at landene fremdeles jobber for 1.5C. De ønsker seg ting som en referanse til peaking i 2025, at alle land  igjen skal oppdatere sine nasjonale forpliktelser i tråd med 1,5C India, støttet av Norge og EU foreslår også at alle fossile brensler uten ccs skal fases ut/ned, ikke bare kull. For India handler dette om at kull ikke skal bli stående alene og at en nedfasing av alle fossile brensler skal skje på en rettferdig måte.

En del utviklingsland motsetter seg alt som kan tolkes som et forsøk på å redefinere grupper av land. Derfor møter en referanse til G20-erklæringen stor motstand hos land som India, Kina, Saudi-Arabia og Tyrkia. I COP-sammenheng bruker man lister over utviklingsland som er 30 år gamle, og mange er tjent med det. 

Utviklingslandene er i det store og hele opptatt av å styrke formuleringer om tilpasning, tap og skade og klimafinansiering og understreker behovet for rettferdighet, felles men differensiert ansvar og fattigdomsbekjempelse. 

USA er nok det landet som tydeligst motsetter seg formuleringer og utviklingslandenes interesser om klimafinans. De vil ikke ha et arbeidsprogram for just transtion, ingen tekst som sier vesten ikke har leveret på klimafinans og vil ikke forplikte seg til å doble finansiering til tilpasning. 

Arbeidsprogram for utslippskutt

Nytt forslag til tekst kom i dag tidlig. Fremdeles gjenstår det å bli enige om ambisjonsnivået, hvor omfattende programmet skal være, tidsrammen og om dette arbeidsprogrammer skal kunne opprette sektorvise mål f. eks innenfor transport. Uenighetene gjort tydelige i dokumentet og det pågår et forhandlingsmøte nå i formiddag om dette.

Tap og skade

Det første relle forhandlingsdokumentet kom i natt og skal drøftes på et møte i formiddag. Det er verdt å merke seg at det skisseres tre løsninger: Et fond som opprettes nå, et fond som opprettes neste år eller at det opprettes finansieringsmekanismer. De to siste vil ligge under COP/Parisavtalen, men ikke det første. Felles for alle tre er at mottakere er begrenset til de mest sårbare landene og at donorbasen skal være bred. 

Det er veldig tvilsomt om EU vil gå med på at et fond skal ligge under klimakonvensjonen. Antakelig skyldes det at de vil unngå inndelingen i fattige og rike land anno 1992 som er en overbygning i konvensjonen. De vil forbeholde utbetalinger til de aller mest sårbare og at flere enn land og institusjoner skal kunne betale inn. De vil antakelig kunne gå med på at fondet legges under Parisavtalen som ikke har en slik overbygning. 

Finansiering

Det er kommet et utkast om oppskalering av målet for klimafinans. Og et annet dokument om langsiktig klimafinansiering. Her understrekes behovet for en felles definisjon av hva som kan regnes som finansiering mot målet om 100 milliarder dollar per år. Det ligger også inne et forslag om en årlig rapport som skal følge fremdriften med å nå dette målet. Bakteppet er at utviklingsland mener lån fra private banker  og rentebærende direkteinvesteringer ikke skal telle. Rike land mener på sin side at målet ikke vil være mulig å nå uten at privat sektor bidrar. 

Nytt utkast til beslutning under langsiktig klimafinansiering ble offentliggjport kl 15 norsk til. 

Torsdag 17. november

Oppdatering klokken 21:40 

I en plenumsmøte torsdag kveld tok EUs Franz Timmermans ordet og lovet å støtte et eget fond for tap og skade rettet mot de mest sårbare landene. Fondet kan vedtas på dette møtet, men forutsetningen er fondet må kunne inkludere penger fra mange ulike klider, private og offentlige.
 
EU vil også kreve økt innsats på utslippsreduksjoner og mener det er den beste måten å unngå fremtidig tap og skade som følge av klimaendringer. De gjentok forpliktelsen til å fase ned fossile brensler uten ccs og jobbe for å tette utslippsgapet for 1,5 grader. 
 
Forslaget fikk støtte fra blant annet Norge, Sveits og Australia.
 
Det er også varslet nye tekster på tap og skade, arbeidsprogrammet for utslippskutt, og klimafinans i løpet av kvelden.
 

Slutterklæring

Nytt innspill til slutterklæring er kommet i løpet av natten. Dette er ennå ikke et utkast eller forslag til endelig tekst. Forrige dokument var på to sider. Dagens tekst har vokst til tyve sider. Og kun to dager med forhandlinger gjenstår.

Presidentskapet har innkalt partene til møte klokken 11 norsk tid for å diskutere dokumentet.

EU, USA, Norge og andre land savner en tydelig referanse til Glaogow pakten og at denne slutterklæringen må bygge videre på ambisjonene i denne. Flere av disse landene etterlyser også en tydeligere formulering om at utslipp må begynne å falle fra 2025 (peak in emissions) slik at vi kan holde 1,5-gradersmålet. Ifølge Glen Peters er dette altfor sent. Det finnes ingen 1,5 IPCC-scenarioer som peaker i 2025.

G77, Afrikagruppen, gruppen av små øystater var alle opptatt av å styrke formuleringene rundt klimafinansiering og finansiering av tap og skade. Flere understreket at erklæringen må bygge på prinsippet om felles men differensiert ansvar.

Enkelte delegasjoner har nå begynt å snakke om at det er bedre med ingen slutterklæring enn en erklæring som er svakere enn Glasgowpakten. Presidentskapet har på sin side sendt ut melding om at busser til/fra forhandlingsområdet og catering vil være operativt til søndag kveld. 

Tap og skade

I går meldte gruppen av små øystater om at en del industriland står i veien for fremdrift i forhandlingene, mens Mary Robinson pekte på Kina og Saudi Arabia. I den uformelle Santiagodialogen har landene likevel kommet et stykke på vei, men det er få som forventer at møtet skal konkludere. Til det er motsetningene for store.

Stridens kjerne er hvor vidt det skal etableres en egen mekanisme (facility) som for eksempel et fond som skal gi penger og teknisk støtte til land som er rammet. G77, hvor de fleste utviklingsland er med, vil ha et slikt fond. De vil ha dette vedtatt her i Sharm-el-Sheikh, mens detaljene kan utarbeidets over de neste to årene. USA og Australia er i mot et slikt fond. Norge ønker ikke å utelukke et fond, men vil undersøke andre løsninger først. Se Barth Eides begrunnelse fra gårsdagen.

Det er antakelig for kort tid igjen til å bli enige, men etter flommen i Pakistan forstår landene at dette haster. John Kerry mener spørsmål vil bli løst i løpet av måneder. (Nederst i saken).

Det er selvsagt også et spørsmål om penger. Ifølge Carbon Brief er det sålangt lovet 200 millioner dollar til tap og skade. Så langt i år har ekstremvær ødelagt for 200 milliarder dollar ifølge AON.

Finansiering

Utviklingsland har kommet til Sharm-el-Sheikh for penger. Og de har ikke tenkt å reise tomhendt tilbake.

I år har mange utviklingsland lagt tydeligere vekt på "common but differentiated responsibilities" eller "felles, men differensierte forpliktelser", et prinsipp som er nedfelt i klimakonvensjonen og betyr kort fortalt at rike land må gjøre mer enn fattige. Problemet er at mange land som var fattige da klimakonvensjonen ble opprettet for 30 år siden, i dag er mye rikere. Likevel står de på listen over fattige land. Dette gjelder Kina, Qatar, Brasil etc.

India og andre krever at vestlige land er mye mer åpne om hvordan de jobber for å innfri løftet om 100 milliarder dollar i klimafinansiering til fattige land. I tillegg presser flere utviklingsland på for en felles definisjon av klimafinansiering. I virkeligheten ønsker de at lån ikke skal telle med. I dag utgjør lån en stor andel av pengestrømmen fra nord til sør.

 

Onsdag 16. november

Arbeidsprogram for utslippskutt

Nytt forslag til tekst fra COP-ledelsen ble publisert tidlig onsdag morgen.

Tap og skade

Espen Barth Eide mener vi ikke lenger diskuterer om vi skal jobbe med tap og skade, men at det nå handler om hvordan en mekanisme for tap og skade kan utformes. 

Sammen med Pakistan har Norge lansert et forslag om et høynivåpanel på tap og skade der de store FN-organisasjonene, internasjonale organisasjoner, utviklingsbanker og representanter fra sårbare land er representert. De som representerer sine land/organiasjoner, må ha ansvar og myndighet. Det for tette skott mellom humaniært arbeid, utviklings- og klimaarbeid. Panelet kan hjelpe til med å se dette helhetlig.

En stor gruppe av utviklingsland ønsker seg et eget fond som kan utbetale penger til gjenoppbygging etter store klimakatastrofer. Norge mener derimot at terkslen for å opprette nye fond må være svært høy, men utelukker heller ikke at det kan være løsningen her. Derimot er Norge opptatt av at arbeidet med tap og skade integreres i allerede eksisterende prosesser. 

Land som USA er redde for at en løsning for tap og skade kan skape en situasjon hvor rike land blir erstatningspliktige. Ved alle disse diskusjonene hefter det derfor en liten fotnote som skal frita dem for nettopp det.

Nedfasing av alle fossile brensler

Et forslag fra India om å at møtet skulle vedta å nedfase alle fossile brensler har fått mye støtte, blant annet fra EU. Norge sier de også ønsker å få inn en slik formulering i slutterklæringen, men at det kun skal gjelde "unabated" fossile brensler, altså der hvor det ikke er koblet på karbonfangst- og lagring.

Fremdrift

Selv garvede forhandlere river seg i håret. Mary Robinson, tidligere statsminister i Irland, sier rett ut at Kina og Saudi Arabia blokkerer forhandlingssporet om tap og skade

Andre land forsinker møtene. Det er kotyme at ordstyrer venter med å starte møtet til alle er på plass. I en del forhandlingsmøter om tilpasning har de afrikanske landene gjentatte ganger kommet opptil 20 minutter for sent og deretter beslaglagt mesteparten av taletiden.

Det er også økende frustrasjon med den egyptiske COP-ledelsen. Nesten 40 prosent av arbeidet fra forrige uke ble ikke avsluttet i helgen slik planen var. Dermed bruker det egyptiske presidentskapet mye tid på å nøste i løse tråder som kunne vært brukt på for eksempel slutterklæringen. Onsdag kveld er det fremdeles ikke noe utkast tilgjengelig. 

Tirsdag 15. november

Arbeidsprogram for utslippskutt

Gjennom tirsdagen var det uformelle samtaler om arbeidsprogrammet for utslippskutt med utgangspunkt i denne teksten fra presidentskapet. Arbeidsprogrammet ble vedtatt i Glasgow, men det er opp til årets møte å finne ut hvordan arbeidet skal organiseres. Dette er et initiativ det knytter seg stor spenning til og kan potensielt bli et viktig verktøy for å øke hastigheten i omstillingen.

Dokumentet inneholder så langt kun tekst i [klammer] som benyttes rundt elementer man ikke er enige om. I tillegg ligger det mange ulike og motstridene forslag i dokumentet. En sentral uenighet handler om hvor dyptgripende dette arbeidsprogrammet skal være. En del land som Kina og Saudi Arabia motsetter seg at programmet skal kunne sette nye mål som landene må følge. Det kan for eksempel handle om utslippsmål innen en sektor eller mål for reduksjon av metanutslipp.  

Det egyptiske vertskapet har lovet en ny versjon av dokumentet i morgen tidlig, onsdag. De videre forhandlingene løftes opp til ministernivå og vil bli ledet av Dan Jørgensen, Danmarks klimaminister og hans sørafrikanske kollega Barbara Creecy.

Slutterklæring

Det egyptiske presidentskapet publiserte i går, mandag, et dokument som samler innspill fra landene til tema som kan inkluderes i en slutterklæring. Dette viser at presidentskapet har kommet veldig kort i arbeidet med å samle landene om en felles uttalelse fra møtet. I et forhandlingsmøte tirsdag kveld etterlyste mange utviklingsland en tydeliggjøring av at rike land må bidra mer enn de fattige. En del andre land, deriblant Norge, ønsket å bygge videre på ambisjonsnivået fra Glasgowpakten, inkludere 1,5-gradersmålet og at implementering måtte gjøres til et sentralt tema.

Det er kun tre dager igjen med forhandlinger og det ligger i praksis ingen tekst på bordet. Det vil være ekstremt krevende for det egyptiske presidentskapet å skape enighet om en ambisiøs slutterklæring. De fattigste og mest sårbare landene presser på for at landene tydelig bekrefter at 1,5-gradersmålet fremdeles gjelder. Dette, sammen med tydelige formuleringer rundt finansiering av klimatiltak og tap og skade vil prege diskusjonene fremover mot fredag. Det er også knyttet spenning til om Indias forslag om å fase ned alt fossilt brensel blir tatt med i erklæringen. 

Målet er at landenes forhandlere skal kna teksten så mye som mulig før ministrene overtar mot slutten av uken.

Fremdrift

Ting går uvanlig tregt her i Sharm-el-Sheikh. Selv om presidentskapet nå kjører møter til langt på natt, uttrykker enkelte forhandlere frustrasjon over den dårlige fremdriften. Britenes sjefsforhandler har bedt presidentskapet komme tilbake med et ordentlig forslag til slutterklæring i løpet av natten. Andre mener det er uvanlig mange løse tråder fra forrige uke som burde vært nøstet opp i helgen og hadde ønsket bedre styring fra presidentskapet. 

Norges rolle

Espen Barth Eide og Grace Fu, Singapores miljøvernminister, skal lede arbeidet med spørsmål knyttet til kvotehandel og fleksible mekansimer, altså artikkel 6 i Parisavtalen. 

De som lurer på hva Norge mener om tap og skade, finner svaret her..