Nye tall bekrefter: Globale co₂-utslipp fortsetter å øke

– Det er nå ti år siden Parisavtalen ble vedtatt. Til tross for fremgang på mange områder, fortsetter de fossile CO₂-utslippene å øke år for år, sier Glen Peters, som er seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning og en del av lederteamet i Global Carbon Project.

13. november offentliggjorde Global Carbon Project (GCP) sin 20. årlige analyse av utviklingen i de globale utslippene av klimagassen CO₂. De presenterte også et estimat over de totale CO₂-utslippene for 2025. Analysen er publisert i tidsskriftet Earth System Science Data Discussions for åpen fagfellevurdering.  I år publiseres metodiske forbedringer som har ført til et konsolidert karbonbudsjett i tidsskriftet Nature.

Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder¹ som olje, naturgass, kull og sement er ventet å øke med cirka 1,1 prosent i 2025. Tallet inneholder noe usikkerhet da året ennå ikke er omme. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige årlige økningen på 0,8 prosent de siste ti årene og kommer oppå en vekst på 1,1 prosent i 2024.

Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder er nå 10 prosent høyere enn i 2015 da Parisavtalen ble vedtatt.

Ingen global fremgang, til tross for positive utviklingstrekk i flere land

Til tross for den totale veksten i de globale CO₂-utslippene, hadde 35 land nedgang i utslippene sine i løpet av det siste tiåret (2015–2024). Disse landene sto for 27 prosent av de globale fossile CO₂-utslippene. Norge er ett av disse landene sammen med blant andre Sverige, Estland, Polen, USA og Australia. I tiåret før (2005–2014) var det kun 21 land som hadde tilsvarende utslippsreduksjoner.

– Det er mange tegn til positiv fremgang på nasjonalt nivå, med sterk vekst i sol- og vindkraft, elektriske kjøretøy, batterier og reduksjon i avskoging, sier Peters.

– Selv om den positive utviklingen bidrar til utslippskutt i flere titalls land og bremser utslippsveksten i mange andre, er endringene fortsatt ikke tilstrekkelige til å sette fart på den globale overgangen mot netto null utslipp, sier Peters.

Utslippene fra kull, olje og gass fortsetter å øke

• CO₂-utslippene fra kull er ventet å øke med 0,8 prosent i 2025 til et nytt rekordnivå. Kull har i 2025 hatt en nedgang i EU (EU27) og muligens i Kina, men økt i USA, India og resten av verden samlet.
   
• CO₂-utslippene fra olje er ventet å øke 1,0 prosent. Det er økning i alle verdensregionene samtidig som at internasjonal luftfart er tilbake til nivåene før COVID 19-pandemien.
   
• CO₂-utslippene fra gass er ventet å øke 1,3 prosent og nærmer seg den vedvarende veksten på 2 prosent per år som vi så før COVID 19-pandemien og Russlands invasjon av Ukraina. Veksten i utslipp fra gass i 2025 er drevet av Kina, USA, EU og resten av verden samlet. 

Utslippene øker i USA og EU

Utslippene i USA – som utgjør 13 prosent av globale utslipp – er ventet å øke med 1,9 prosent. Den viktigste årsaken til økningen er sterk vekst i utslippene fra kull (7,5 prosent), mens veksten i utslipp fra olje og gass er svakere (begge 1,1 prosent).

– En kald start på året i USA etter et mildt 2024 førte til større behov for oppvarming, mens høyere priser på naturgass – hovedsakelig som følge av økt eksportkapasitet for flytende naturgass (LNG) – førte til økt bruk av kull i kraftproduksjonen. Dette ble forsterket av en økning i den totale etterspørselen etter elektrisitet, sier Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO. Andrew gjør beregningene av globale utslipp fra fossile kilder for Global Carbon Project og fremskriver utslippene fra India og EU.

I EU (EU27), som står for 6 prosent av de globale utslippene, er CO₂-utslippene fra fossile kilder ventet å øke med 0,4 prosent i 2025. Fordi det er en viss usikkerhet rundt disse beregningene, bør denne økningen ikke overtolkes.  En liten nedgang i utslippene fra kull (0,3 %) oppveies av vekst i utslippene fra olje (0,6 %) og gass (0,9 %).

– Selv om kullforbruket fortsetter å gå ned og det bygges ut solkraft i EU, har lav produksjon fra vann- og vindkraft på grunn av været ført til økt kraftproduksjon fra naturgass. I tillegg førte en relativt kald februar til økt bruk av gass til oppvarming, sier Andrew.

For tidlig å si om Kina har nådd toppen

I Kina, som står for 32 prosent av de globale utslippene, er CO₂-utslippene ventet å øke med 0,4 prosent i 2025. Usikkerhetsintervallet inkluderer også mulighet for nedgang i utslippene, og fullstendige data – som kommer i løpet av 2026 og 2027 – er nødvendig for å bekrefte utviklingen.

– Det er ingen tydelig topp i Kinas CO₂-utslipp i 2025, og utslippsveksten er i praksis ikke mulig å skille fra null, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved CICERO, som framskriver utslippene fra Kina for Global Carbon Project.

Utslippene fra kullforbruk er ventet å øke svakt (0,3 prosent), men usikkerheten gjør det nesten like sannsynlig at utslippene har gått litt ned. Det er sterkere vekst i utslippene fra olje (2,1 prosent) og gass (1,3 prosent), men veksten er moderat sammenlignet med tidligere år. Utslippene fra sement fortsetter å gå ned (2,8 prosent).

– Svak vekst i mange industrier har dempet energietterspørselen, og sterk vekst i fornybar energi har både dekket hele veksten i elektrisitetsetterspørselen og erstattet noe kullkraft. Olje og gass har økt, men i moderat tempo. Utsiktene fremover er svært usikre, blant annet på grunn av politiske endringer som svekker de økonomiske insentivene for fornybar energi, og på grunn av forventet vekst i bruken av kull til produksjon av kjemiske råstoffer, sier Korsbakken.

Utslippsvekst i India – nedgang i Japan

Utslippene i India – som utgjør 8 prosent av de globale utslippene - er ventet å øke med 1,4 prosent i 2025. Veksten i utslipp fra kull (1,7 prosent) er betydelig lavere enn tidligere år, mens utslippene fra olje er tilnærmet uendret (0,1 prosent). Det er en stor økning i utslippene fra sementproduksjon (10 prosent), og en nedgang i utslippene fra gass (6,4 prosent), men dette er fra et lavt nivå.

– En tidlig monsun med rekordstore nedbørsmengder i mai reduserte behovet for kjøling betydelig i mai og juni, årets varmeste måneder i India. Kombinert med sterk vekst i fornybar energi, særlig solkraft, har dette ført til svært lav vekst i kullforbruket i 2025, sier Andrew.

Global Carbon Project presenterer i år framskrivninger for utslipp fra Japan for første gang. I Japan, som står for 2,5 prosent av de globale utslippene, er utslippene ventet å gå ned med 2,2 prosent. Det er ventet nedgang i utslippene fra alle fossile kilder, kull ned med 3,1 prosent, olje ned 0,8 prosent, gass ned 2,7 prosent og sement ned 3 prosent.

– Nedgangen i japanske utslipp er del av en vedvarende trend knyttet til at kjernekraftverk settes tilbake i drift og utbygging av solkraft, kombinert med svak økonomisk vekst, sier Taro Kunimitsu, seniorforsker ved CICERO som framskriver utslippene fra Japan.

Internasjonal luftfart er ventet å øke med 6,8 prosent i 2025, mens internasjonal sjøfart ligger flatt. Luftfarten vokser både i passasjersegmentet – der etterspørselen fortsetter å stige – og i godstransporten, som hadde en nedgang i 2022–2023 som følge av stramme økonomiske forhold etter pandemien og Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Fortsatt nedgangstrend utslippene i Norge

Global Carbon Project har ikke sett spesifikt på norske utslipp, men Andrew kan likevel si noe om hvilken vei det kan gå i 2025. 

Klimagassutslippene i Norge gikk ned 4 prosent i 2024, ifølge tall SSB la frem 4. november 2025. Dette skyldes elektrifisering i olje- og gassektoren, vedlikehold og produksjonsstopp i industrien, og fortsatt elektrifisering av passasjerbilparken.

– I 2025 fortsetter utslippene fra både olje- og gassektoren og bilparken å gå ned, mens utslippene fra industrien har økt igjen som følge av en retur til mer normal drift. Samtidig har innenlands luftfart økt en del i 2025, som peker mot høyere utslipp der, sier Andrew.

 – Samlet sett ser det ut som utslippene i 2025 ikke skal ned så mye som i 2024, og kanskje ligger nær samme nivå, sier Andrew.

CO₂-utslipp fra endringer i arealbruk lavere det siste tiåret

De totale CO₂-utslippene inkluderer både estimater for CO₂-utslipp fra fossile kilder og  CO₂ -utslipp fra arealbruksendringer.

Globale netto CO₂-utslipp fra arealbruksendringer (LUC²) har i gjennomsnitt vært 5,0 milliarder tonn CO₂ årlig de siste ti årene (2015-2024) med en foreløpig prognose for 2025 på 4,1 milliarder tonn som markerer slutten på El Niño-forholdene i 2023–2024.

De totale utslippene (fra både fossile kilder og arealbruksendringer) har vokst med 0,3 prosent per år de siste ti årene (2014-2024) sammenliknet med en vekst på 1,9 prosent i forrige tiår (2005-2014). Økningen i fossile CO₂-utslipp kompenseres av nedgangen i CO₂-utslipp fra arealbruksendringer.

Totale CO₂-utslipp var 42,4 milliarder tonn CO₂ i 2024, med et noe lavere foreløpig estimat på 42,1 milliarder tonn CO₂ i 2025. Den store usikkerheten knyttet til estimatet for 2025 gjør en ytterligere tolkning vanskelig.
 

Ny analyse av karbonopptak på land og i havet

Naturlig karbonopptak på land og i havet absorberer omtrent halvparten av globale CO₂-utslipp. Havet har tatt opp 29 prosent av de totale utslippene det siste tiåret, mens karbonopptaket på land har tatt opp 21 prosent i samme periode.

– Økningen i CO₂-konsentrasjon i atmosfæren nådde et rekordnivå i 2024 med 3,7 ppm (parts per million), noe som kunne tyde på en mulig svikt i karbonopptaket på land. Nå som El Niño har avtatt, er det derimot ventet at landopptaket og økningen i CO₂-konsentrasjon i atmosfæren i 2025 vil vende tilbake til forventede nivåer, sier Peters.

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren har i gjennomsnitt økt med 2,6 ppm per år de siste ti årene, med en rekordøkning på 3,7 ppm i 2024. I 2025 er økningen ventet å være på 2,3 ppm.  CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren er ventet å nå 426 ppm i 2025. Mesteparten skyldes direkte utslipp fra fossile brensler og arealbruksendringer, men konsentrasjonen har økt 8 ppm av at klimaendringene i seg selv gir lavere netto karbonopptak på landjorda og i havet. I takt med at CO₂-konsentrasjonen øker, er det ellers forventet at det naturlige opptaket på land og i havet øker.

Karbonopptaket i havet økte frem til 2016, men har siden stagnert. Dette skyldes i hovedsak klimavariasjoner som har dempet den tidligere veksttrenden, ettersom varmere overflatevann er mindre i stand til å ta opp og holde på CO₂. I tillegg har den marine hetebølgen i 2023-2024 på den nordlige halvkule svekket karbonopptaket ytterligere.

Til tross for en forventning om at det skulle øke, har karbonopptaket på land holdt seg relativt stabilt på samme nivå siden 2000. Dette skyldes først og fremst at klimavariasjoner og klimaendringer har veiet opp for veksten drevet av økte CO₂-nivåer. Etter et betydelig svakere landopptak i 2024, som følge av El Niño-forholdene i 2023–2024, antyder det foreløpige estimatet for 2025 at opptaket nå vil være tilbake på nivåene før El Niño.

–  Karbonopptaket på land ser nå ut til å ha vært på omtrent samme nivå de siste 25 årene, til tross for raskt økende CO₂-konsentrasjoner, sier Kjetil Aas, seniorforsker ved CICERO, som har bidratt med beregninger av landopptaket for Global Carbon Project.

– Dette skyldes økende påvirkning fra klimaendringer og klimavariasjoner som har gjort at landopptaket det siste tiåret har vært 25 prosent lavere enn forventet, sier Aas.

...................................................................................................................................................

Fotnoter:
1: Beregningene av de globale CO₂–utslippene fra fossile kilder som presenteres her inkluderer forbrenning av kull, olje, og gass og i kjemiske prosesser som produksjon av sement. Den globale totalen inkluderer det begrensede CO₂-opptaket ved sementkarbonatisering.

2: Netto co₂-utslipp fra arealbruksendringer viser til utslipp, men også opptak, fra avskoging, påskoging, gjenskoging, hogst og gjengroing. De inkluderer ikke co₂-fluxer fra vegetasjon som respons på endret co₂-konsentrasjon og klima.