Har Hormuz vekket verden fra fossilsøvnen?

– 60 prosent av den indiske befolkningen bruker propan som sin hovedenergikilde i matlagingen, men hele 90 prosent av indiske familier har et gass-abonnement og bruker det i tillegg til andre energikilder, sier Sourangsu Chowdhury, som forsker på forholdet mellom klima, lokal forurensning og helse.

Matlaging over åpen ild er et stort helseproblem i flere fattige land. Det fører til røykfylte, trange rom – og helseplager og dødsfall blant spesielt barn og kvinner som er mest innendørs. Propan har flere fordeler om man sammenligner det med trekull eller trevirke. Det brenner renere, er effektivt og tar liten plass.

Samtidig har inderne den siste måneden blitt offer for de lunefulle prissvingningene i det globale energimarkedet. Over halvparten av propanen deres er importert, og mye av den kommer fra Midtøsten.

Chowdhury var selv i India da USA og Israel startet sin krig mot Iran:

- Usikkerheten omkring tilgangen til gass gjorde at flere butikker og små serveringssteder måtte stenge. Og de aller fattigste, som ikke har råd til abonnementer eller påfyll av større propan-beholdere, måtte betale opp mot tredobbel pris for å fylle opp mindre beholdere på det svarte markedet. Noen av disse vurderer å gå tilbake til trekull for matlaging, sier han.

På kort sikt ser India etter flere kilder til propan, deriblant fra Norge. Men mer velstående indere tar egne grep for å beskytte seg mot noe som kan være vedvarende høye fossilpriser. De høye prisene har ført til at flere har gått til innkjøp av induksjonstopper.

- Overgangen til elektrisk matlaging er jo en god nyhet om strømmen kommer fra fornybare energikilder, sier Karina Standal, som blant annet forsker på energiomstilling i det globale sør. 

Samtidig er frykten at det setter strømnettet under press, fordi slike induksjons- og infrarøde kokeplater bruker svært mye energi i korte tidsrom. 

- Når mange lager mat omtrent på samme tidspunktet på døgnet tar det mye av kapasiteten i nettet. Nå er flere i energisektoren bekymret for at oppskalering av matlaging med elektrisitet i India går for fort – særlig i noen områder - slik at det overbelaster kritisk infrastruktur, sier Standal. 

Nettopp dette har skjedd i flere Indiske delstater den siste måneden, når både private husholdninger og restauranter har skiftet til strøm på grunn av dyr gass. 

Ønsker flere over på strøm 

Indiske myndigheter har utsatt innføringen av energikrav på induksjonstopper for å legge til rette for at flere kan bytte til elektrisitet i matlagingen, noe som antageligvis vil øke elektrisitetsbehovet. Hvis denne etterspørselen ikke dekkes inn av fornybar energi, vil det også ha negativ innvirkning på klimagassutslipp. 

- I tillegg har mangelen på gass på grunn av krigen i Iran ført til økt etterspørsel etter ved og dyremøkk for matlaging og kan dermed bremse noe av overgangen til renere matlaging i India, sier Standal. 

- New Zealand har stengt sitt eneste raffineri, og er helt avhengig av å importere diesel og bensin, sier Robbie Andrew, analytiker, CICERO-forsker og New Zealander.

(2021-2024 hadde New Zealand insentiver til elbilkjøp. Disse ble tatt bort i januar 2024, og salget stupte. Mars 2026 gikk salget i taket igjen, på grunn av dyr bensin)

Over 80 prosent av drivstoffet kommer fra raffinerier i Singapore og Sør-Korea, som igjen får mesteparten av oljen sin via Hormutz-stredet. Resultatet er rekorddyrt drivstoff i New Zealand, hvor diesel nå koster rundt 4 NZ dollar (rundt 22 kroner). Dette er omtrent dobbel pris sammenlignet med i februar. 

- Til tross for dette har ikke myndighetene tatt grep fra sin side for å redusere drivstoffprisene, men prøver målrettede økonomiske tiltak mot familier som trenger det, sier Andrew. 

På motsatt side av kloden fra Norge, har den konservative regjeringen også valgt en motsatt tilnærming til høye bensinpriser sammenlignet med Norge. New Zealands finansminister sa i midten av mars at det ville sende feil signal å redusere avgiftene på drivstoff: 

«Å redusere prisene dramatisk, på en måte som oppmuntrer folk til å bruke mer av noe, er ikke nødvendigvis fornuftig», sa finansminister Nicola Willis til lokale medier. 

- En konsekvens av dette er et kraftig hopp i elbilsalget, sier Andrew, som følger med på salget over hele verden. 

De siste to årene har det blitt solgt 800 elbiler i måneden, i mars ble det solgt over 3000. 

Ifølge Andrew forklares dette bykset først og fremst med økningen i drivstoffpriser, ikke en aktiv elbilpolitikk. 

- Tvert imot fjernet denne regjeringen i 2024 en ordning som ga avgiftsrabatt på lavutslippsbiler. Etter dette så døde elbilsalget ut, fram til det altså gjorde et byks i mars, sier Andrew. 

- Ja, de klarer seg for øyeblikket bra, i hvert fall relativt sett. De har svært lite vekst i oljeforbruk, i stor grad takket være flere elbiler på veiene, og det hjelper, sier Jan Ivar Korsbakken, ekspert på utslippsberegninger og med spesielt god oversikt over Kinas utslipp og forbruk.

Kina er den største importøren av olje som kommer igjennom Hormuzstredet. Likevel er det det landet i Asia som er best forberedt på situasjonen som har oppstått.

- Veksten i Kinas oljeforbruk nådde muligens toppen i fjor, og kan være på vei nedover, sier Korsbakken.

Kina har, i følge enkelte analytikere opplevd en noe uventet elbil-boom. I 2020 hadde Kina mål om at halvparten av alle nye biler skulle være elektriske eller hybrider innen 2035. Allerede i 2025 var dette målet nådd. Dagens flåte med elbiler har redusert behovet for importert olje, med en mengde som tilsvarer det de importerer fra Saudi Arabia.

Korsbakken presiserer imidlertid at den aller viktigste faktoren er at de har bygget seg opp en enorm strategisk oljereserve de siste årene.

- IEA anslår at Kina har lagret olje til å dekke 120 dagers import, og at Persiabukta utgjorde litt over 50 prosent av importen deres. Så hvis ingenting endret seg, burde lagrene dekke bortimot åtte måneders import fra Persiabukta, sier Korsbakken.

Oljelageret er en del av det Xi Jinping kaller «energi ris-bollen», en metafor for å ha nok energi til eget forbruk. Men helt immune er ikke kineserne likevel.

- De har fortsatt et enormt oljeforbruk, og vil slite med for eksempel prisstigning når den strategiske reserven begynte å minke.

I tillegg eksporterer de en del varer, så en tregere global økonomi vil skade også Kina.

Korsbakken peker videre på at denne krisen ikke bare handler om hvor mange fat råolje som sitter fast i Persiabukta.

- Det er også mange typer raffinerte produkter og kjemiske produkter som produseres der og som nå er borte fra markedet. I tillegg er de fleste raffinerier tilpasset en bestemt type råolje, og kan ikke uten videre bare bytte til olje fra et annet sted. Gitt at Kina har satset tungt på kjemisk industri som et vekstområde, så vil slike detaljer sannsynligvis kunne ha ganske mye å si for mange enkeltvirksomheter, sier han. 

- Men på mellomlang sikt vil denne krisen trolig kunne øke etterspørselen etter fornybare teknologier, og det kan selvsagt gagne Kinas eksport, sier Korsbakken.

 

- Å bli avhengig av importert LNG var aldri en del av en langsiktig plan eller klimapolitikk, det var et resultat av den russiske invasjonen av Ukraina, forklarer Torbjørg Jevnaker, CICERO.

Gass har lenge vært en viktig del av EUs energimiks. Noe av den kommer i rør fra Norge, og noe av den ankommer nedkjølt og flytende på store tankskip fra USA. Flytende gass kalles LNG. Dette er en global vare, der prisen påvirkes av tilbud og etterspørsel. Når Hormuzstredet stenges, blir det mindre av den tilgjengelig, og prisene går opp over hele verden – uavhengig av hvor gassen egentlig kommer fra.

Da Russland angrep Ukraina i 2022, fikk EU det travelt med å finne nye kilder til gass. Sammen med økt satsning på fornybar energi og energieffektivisering, kastet europeerne seg rundt for å importere mer flytende naturgass (LNG). Men det langsiktige målet er å redusere bruken av fossile energikilder, også gass. Dette skal styrke EUs konkurransekraft og energisikkerhet, forklarer hun:

- Satsing på fornybar energi er både klima- og sikkerhetspolitikk. Avhengighet av importert fossil energi gjør Europa sårbart for autoritære regimer, prissjokk og geopolitiske kriser. Det ble overtydelig under energikrisen i 2022, men er åpenbart også i disse dager i lys av krigen i Midtøsten, sier Jevnaker.