Økt, miljøtilpasset og mer robust norsk mathveteproduksjon

Hva skal til for å stimulere til økt produksjon av mathvete i Norge, på egnede arealer? 

Hveteaks på åker

Foto: Nina Bergan Holmelin/CICERO

Prosjektfakta

Start og sluttdato
1.1.2024 - 31.12.2024
Finansiering
Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Landbruksdirektoratet

Matkorn er arealeffektiv mat med lavt klimaavtrykk. En gjennomsnittlig nordmann får 28 prosent av energien i kostholdet fra korn, mens korn kun står for syv prosent av utslippene fra det samme kostholdet. I dag importerer vi omtrent halvparten av matkornet vårt. I møte med framtidige klimaendringer, krig og konflikt og mer ustabile matvarepriser internasjonalt er det ikke like sikkert at vi i årene framover kan stole på at mat alltid er like tilgjengelig for import til enhver tid. Mer intens nedbør og ekstremvær som følge av klimaendringer her i Norge vil også gjøre det mer krevende å oppnå matkvalitet på kornet. 

Dette prosjektet vil utrede hva som skal til for å stimulere til mer norsk mathveteproduksjon på egnede arealer. Vi vil også utrede tiltak for å nå miljøkrav som redusert avrenning og hvordan hvetedyrkingen bedre kan tilpasses klimaendringer. Gjennom utvikling av tre-fire scenarier vil vi presentere ulike virkemidler for hvordan man kan komme nærmere en 90 prosent selvforsyning av mathvete i Norge. 

Det dyrkes aller mest korn til fôr i Norge. Kun rundt en femdel av kornet dyrkes for å få matkvalitet, hvorav det aller meste er mathvete. I de beste matkornområdene på Østlandet har dyrking av gress til dyrefôr økt de siste tjue årene. Det er likevel agronomisk mulig å øke andelen mathvete i Norge, dersom man legger bedre til rette for det. Et helhetlig perspektiv er da nødvendig, fra bondens situasjon til kornmottak og møllers krav og behov, samt politiske rammevilkår som målpriser, areal- og miljøtilskudd og utformingen av avlingserstatningsordninger. 

Prosjektet er ledet av Matkornpartnerskapet og er et samarbeid mellom NIBIO, Ruralis, CICERO, NMBU og Nofima.