Hopp til hovedinnhold

Støtte til vindkraft på land 2018–2026: Ned over tid og polariserte velgere

Oppslutningen til vindkraft på land har endret seg over tid. I tallene fra CICEROs klimaundersøkelse ser vi at i 2018 oppga 65 % av respondentene at utsagnet om at «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land» stemte svært eller ganske godt med deres oppfatninger, mot 10 % som oppga at det stemte svært eller ganske dårlig.

Publiseringsdato
11.11.2026

Store endringer i nordmenns støtte til vindkraft

Oppslutningen til vindkraft på land har endret seg over tid. I tallene fra CICEROs klimaundersøkelse ser vi at i 2018 oppga 65 % av respondentene at utsagnet om at «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land» stemte svært eller ganske godt med deres oppfatninger, mot 10 % som oppga at det stemte svært eller ganske dårlig. Siden har oppslutningen sunket til 33 % i 2021, da 40 % oppga at utsagnet stemte svært eller ganske dårlig. Mellom 2021 og 2026 har disse talene ligget rundet 30-40 %, som figuren under viser. 

Figur 1: Holdninger til økt produksjon av vindkraft på land (N = ca. 2000 hvert år)

Polarisering mellom velgergrupper over tid

Ser vi på tallene for 2026 (Figur 2), ser vi at av velgergrupper er velgerne blant Sp, FrP og Rødt mest negative til vindkraft på land, og utgjør er 46-53 % av velgergruppene. 

Figur 2: Holdninger til økt produksjon av vindkraft på land fordelt på velgergrupper i 2026 (N = ca. 2000)

Slik har det ikke alltid vært. Figur 3 illustrerer utviklingen i motstand mot vindkraft på land for de ulike velgergruppene. Her ser vi at andelen av velgergruppene som ikke vil ha mer vindkraft på land øker, særlig mellom 2018 til 2021. Størrelsen på andelene som er negative sprer seg mellom laveste andel i Ventres velgergruppe, på 20 %, til 55 % i Sp og FrP sine velgergrupper, i 2021. I 2026 har «viften» blitt endra bredere. Høyest motstand finner vi blant FrP sine velgere på 63 %, etterfulgt av velgerne til Sp, Rødt og KrF. Lavest motstand er mer samlet blant resterende velgergrupper (spredt mellom 22 og 27 % motstand), slik Figur 3 illustrerer for 2026.

Figur 3: Utvikling i motstand mot vindkraft i velgergrupper over år (N = ca. 2000 hvert år).

I analyser av tallene fra 2026 finner vi at kvinner er mer positive enn menn til å øke vindkraftutbyggingen på land, og at respondenter bosatt i mindre sentrale kommuner (sentralitetsgrad 2-5) i større grad er negative til å øke vindkraftutbygging på land enn respondenter bosatt i de mest sentrale kommunene (sentralitetsgrad 1). Denne forskjellen er statistisk signifikant når vi kontroller for sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler. 

Oppleves byrdefordelingen rettferdig?  

I 2026 spør vi respondentene om de mener det er en rettferdig fordeling av byrder og goder knyttet til utvikling av fornybar energi. Her er en høy andel av respondentene usikre, og over halvparten (54 %) oppgir «vet ikke» eller at påstanden «stemmer verken godt eller dårlig». Andelen som svarer at påstanden stemmer svært eller ganske dårlig (37 %) er større en andelen som svarer at påstanden stemmer svært eller ganske godt (11 %), det vil si at flere oppfatter at byrder og goder er urettferdig fordelt enn omvendt. 

Kvinner mener i større grad enn menn at byrdefordelingen er rettferdig, og respondenter bosatt i mindre sentrale strøk (sentralitetsgrad 2-5) er også i større grad uenig i at byrdefordelingen er rettferdig enn respondenter bosatt i de mest sentrale kommunene (sentralitetsgrad 1). 

Når det gjelder velgergrupper er fordelingen ganske lik den for oppfatninger av vindkraft. Respondenter som oppgir å ville stemme Rødt, Sp og Frp, samt KrF har høyeste andeler som oppfatter fordelingen av byrder og goder som urettferdige. Andelen usikre er høy i alle velgergrupper. 

Figur 4: Svarfordeling på påstanden «Det er en rettferdig fordeling av byrder og goder knyttet til utvikling av fornybar energi», velgergrupper 2026 (N = ca 2000).

Kilder