Stort behov for klimatilpasning i byene

Ni av verdens ti største byer, ligger i Asia, og en i Afrika. Men selv om det er mega-byene som ofte stikker av med overskriftene, bor de fleste av klodens befolkning i byer med mindre enn én million innbyggere. Antallet byer vil øke fra 12000 til 15000 innen 2050, ifølge FN, og byene vokser raskest i Asia og Afrika.

Det urbane menneskeskapte landskapet av stål, betong og asfalt, er noen steder så dominerende at de påvirker sitt lokale klima direkte. 

- Byer rammes av klimaendringene, men de påvirker også klimaet, ved at de former sitt lokale miljø. For eksempel er det temperaturforskjell mellom byen og områdene rundt. Dette kan igjen påvirke nedbørsmønsteret, sier Stefan Sobolowski fra Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen.

Sobolowski er en av 87 hovedforfattere av en ny spesialrapport om klimaendringer og byer, som skal være ferdig innen 2027. I januar 2026 samles alle hovedforfatterne i Oslo for å stake ut veien videre. Samspillet mellom byene og områdene rundt, og hvordan de påvirker lokalt klima, er blant temaene spesialrapporten tar for seg.

- Generelt kan man si at byene forsterker den regionale klimaeffekten. Ta Barcelona for eksempel, som ligger i en region som om sommeren blir tørrere og varmere. Når det er tørt og varmt, er Barcelona enda tørrere og varmere enn omgivelsene sine, sier Sobolowski.

Han peker på at det er mye vi ikke vet om byenes effekt på hydrologiske prosesser, og at det er et pågående forskningstema.

- Hvilken effekt byen har på nedbørsmønstre er komplisert, og avhenger blant annet av byenes størrelse og plassering, sier han.

Farlig hete i storbyene

At byer er varmere enn omgivelsene sine er imidlertid en godt dokumentert effekt, som kalles "varmeøyeffekten" - Urban Heat Island Effect. CICERO-forsker Sourangsu Chowdhury har studert denne effekten i 3000 byer, og fant ut at den øker i 70 prosent av byene.

- Vegetasjon og fuktighet i bakken er faktorer som påvirker hvor mye varmere byene blir. I Oslo ser vi for eksempel at fuktigheten i bakken går ned, sier Chowdhury.

Oslo har rett og slett blitt tørrere, og blir dermed også varmere når heten kommer.

For de fleste som befinner seg i Oslo under en hetebølge, kan det være ubehagelig, men håndterbart: Man finner en is, en kafé, en park eller en kino. Verre er det for de som ikke har muligheten til å flykte fra varmen - folk som jobber ute, hjemløse, syke, gamle og bevegelseshemmede.

Blant verdens 12000 byer er ikke Oslo representativ. Flytter vi blikket sørover, finner vi byer hvor fattigdommen er større, flere jobber ute, helsetjenester er et privilegium og heten mer intens.

Chowdhury peker på et belte av byer som strekker seg over Nord-Afrika, igjennom midtøsten og inn i India.

- I disse byene er varmeøy-effekten mest tydelig om natten, sier han.

Det betyr at selv ikke nattemørket nødvendigvis gir en etterlengtet pause fra heten. Bygningene og asfalten har magasinert opp varme, som fortsetter å avgi varme selv når sola har gått ned.

- Man er avhengig av air-condition for å få sove, og mange har ikke tilgang til elektrisitet. I tillegg lager mange mat over åpen flamme i hjemmene sine. Det  fører til mer varme, og ikke minst til dårlig luft, sier Chowdhury.

Kombinasjonen hete, svak helse og luftforurensning er dødelig:

- De fleste dødsfallene fra hete skyldes indirekte årsaker. For eksempel ved at det øker dødeligheten blant eldre, barn og folk med hjerte- karsykdommer eller lungesykdommer, forklarer Chowdhury

De fattigste rammes hardest

Forskning fra CICERO viser at de samme regionene som opplever mest urbanisering også vil rammes av mer ekstremvær de neste tiårene, uavhengig av om utslippene kuttes eller ikke. Dette gjelder spesielt for hetebølger, men også nedbør. Om utslippene fortsetter å øke, vil byene i Sør-Øst-Asia også rammes oftere av ekstrem nedbør, ifølge studien. 

I november 2025 raste syklonen Ditwah over Sørøst-Asia, og førte til ekstreme nedbørsmengder og flommer. Mellomstore byer som Colombo (Sri Lanka), Hat Yai (Thailand) og Sibolga (Indonesia) ble hart rammet. Flere hundre er døde, enda flere måtte evakuere. Bare i Sri Lanka er 1,4 millioner mennesker påvirket av flom.

Ved de fleste naturkatastrofer rammes de fattigste hardest. De er ofte avspist med dårlige bygninger på områder ingen burde fått bygge i utgangspunktet.

- I mange storbyer bor en betydelig del av innbyggerne i det man kaller uformelle bosettinger. Disse befinner seg på utsatte områder, og er befolket med mennesker som mangler makt og politisk innflytelse, sier Sobolowski. 

Uformelle bosettinger er områder som er bygget opp uten tillatelser, og ikke koblet til offentlig infrastruktur, som elektrisitet eller vann og avløp. Dette kan være slumområder, men trenger ikke å være det. Poenget er at de som bor der har få rettigheter og ingen formelle krav på eiendommene sine. Ofte er disse bosetningene på steder som er utsatt for flom eller ras. Omtrent 1 milliard mennesker bor slik.

Praktiske råd og stort potensiale

Ifølge Sobolowski er dagens raske urbanisering en mulighet til å ikke gjenta de feilene vi har gjort før, og peker på potensialet i byer med mer vegetasjon, renere energi, kortere reiseveier og smartere bosettinger.

- Vi har en unik mulighet til å påvirke hvordan byene utvikler seg – og til å velge en annen kurs enn den byene fulgte på 1900-tallet, sier han,

Men dette koster penger. Utviklingsland trenger bistand til både tilpasning, og til tiltak som kutter i klimagassutslippene. Ved klimaforhandlingene er finansiering et tilbakevendende tema. Behovet er stort, men det er uenighet om hva som skal finansieres, hvordan og av hvem. Under årets klimaforhandlinger i Brasil, ble landene imidlertid enige om at finansieringen av tilpasningstiltak i utviklingsland skal tredobles.

Ordføreren i Freetown, Sierra Leone, omtalte dette som lovende, men peker på at framdriften fortsatt går i "sneglefart". En sendrektighet som ifølge henne fører til "flere døde på grunn av ekstremvær, flere levebrød som går tapt til tørke, og flere lokalsamfunn som ødelegges av klimakrisen".

 

- Konsekvensene av klimaendringene rammer ulikt, noe  vi er bevisste på i spesialrapporten om byer. Vi vil ikke argumentere for spesifikke løsninger, fordi muligheten til å gjennomføre dem vil variere fra by til by, sier Sobolowski.

Målet er at rapporten skal være nyttig for de som sitter med ansvaret for klimatilpasning i byene.

- Vi ønsker at folk skal kunne plukke opp rapporten og føle at de kjenner igjen byen sin i problemstillingene vi presenterer, og si «ja, dette er problemer jeg også har møtt i jobben min og utfordringer som har påvirket mitt urbane område»