Innbyggere I den parisiske forstaden Gennevilliers kjøler seg ned under hetebølgen I 2020. Fontener tilkoblet brannhydranter er en del av kommunens beredskap for å dempe de skadelige følgene av hetebølgen, og skape tilfluktsteder for de som ikke har tilgang til aircondition eller andre muligheter for å kjøle seg ned. (foto: Ville de Gennevilliers / flickr)
Heten er kommet for å bli
Europa varmes raskere enn gjennomsnittet og har opplevd en kraftig økning i antall hetebølger de siste 40 år. Trenden vil sannsynligvis fortsette, selv med store kutt i klimagassutslippene.
Siden den industrielle revolusjon har global temperatur økt med omtrent 1 grad. Men dette er et gjennomsnitt. Hele verden varmes ikke opp med samme hastighet. Europa varmes ekstra raskt.
– Europa varmes raskere enn snittet, hovedsakelig fordi landområder varmes opp raskere enn hav, sier Kalle Nordling, klimamodellør ved CICERO.
Europa varmes imidlertid også raskere sammenlignet med flere andre landområder på kloden, påpeker han.
– Spesielt sommertemperaturene stikker seg ut. Da har temperaturen økt en halv grad raskere enn det globale gjennomsnittet for perioden 2000-2021, sier han.
Selv om vi klarer å kutte klimagassutslippene slik at global oppvarming nesten begrenses til 1,5 grader, kan oppvarmingen i Europa bli på over 2 grader, ifølge klimamodellene.
Sommeren 2020 var Europa cirka 2,5 grader over snittet for førindustriell tid. Det kan med andre ord være et frampek om hva som kan bli vanlig mot slutten av århundret.
Endringer i jetstrømmen
Europa har de siste 40 årene allerede opplevd en kraftig økning i antall hetebølger, sammenlignet med landområder på samme breddegrad. Sammenhengen mellom økt gjennomsnittstemperatur og hetebølger er imidlertid ikke helt selvsagt.
Noen steder vil global oppvarming føre til våtere og klammere forhold, ikke nødvendigvis til sviende ørkenhete. Over Europa kan det se ut til at høyere bakketemperaturer skaper atmosfæriske forhold som legger til rette for hetebølger:
– Global oppvarming kan påvirke atmosfæriske strømninger, ved for eksempel å påvirke hvordan jetstrømmen oppfører seg, sier Nordling.
Jetstrømmen er et belte av vind 5-15 km over havnivå, som bølger seg rundt den nordlige halvkule. I en ny artikkel knytter forskere ved forskningsinstitusjonen PIK Potsdam økningen i Europas hetebølger til endringer i denne jetstrømmen.
Noen ganger deler jetstrømmen seg i to og skaper et område med høytrykk og lite vind mellom seg. Slike forhold har sammenfalt med flere av de europeiske hetebølgene – også de vi så i sommer, forteller en av forskerne bak artikkelen til New York Times.
Ifølge artikkelen kan økt gjennomsnittstemperatur over land på den nordlige halvkule, bidra til at slike atmosfæriske forhold opptrer hyppigere, varer lengre og skaper flere hetebølger.
Artikkelen peker på at klimamodeller ikke gjenskaper slike endringer i jetstrømmen på en tilfredsstillende måte. Dermed kan vi ende opp med å undervurdere hvor vanlig hetebølger kan bli i framtiden.
Ifølge Nordling må vi antageligvis måtte venne oss til hetebølger i årene som kommer, spesielt hvis vi ikke reduserer klimagassutslippene.
– Konsekvensene av fortsatt oppvarming vil bli mer intense og hyppigere hetebølger, lengre og mer intense tørkeperioder, og økt dødelighet, sier han