Hete, mygg og luftforurensning - en giftig cocktail

I midten av april var flere hundre tusen mennesker samlet på en åpen slette utenfor Mumbai i India. Anledningen var en premieutdeling arrangert av regjeringspartiet, som en del av valgkampen. Bilder fra hendelsen viser at publikum satt uten tilgang til skygge i den stekende sola. Fra scenen ble de hyllet av innenriksminister Amit Shah for sin utholdenhet i varmen, som ifølge ham nå var oppe i 42 grader. 

– Med høy luftfuktighet føles 40 grader som 50, sier CICERO-forsker Sourangsu Chowdhury, som forsker på hetebølger og helseeffekter.  

Chowdhury er selv fra Indias øst-kyst, og kom nylig tilbake til fra Kolkata hvor temperaturene også nådde 40-tallet i slutten av april. 

Ifølge indiske medier døde 13 mennesker i alderen 30 til 64 år av heteslag under dette arrangementet i Mumbai, og flere hundre fikk behandling. Ni av de omkomne var kvinner. Under forhold med høy temperatur og høyluftfuktighet fordamper svetten saktere.  Da kan kroppen til slutt miste evnen til å kontrollere sin egen temperatur, og bli overopphetet. Har du da ikke mulighet til å kjøle deg ned, kan situasjonen fort bli dødelig.

Våren er hetebølge-tid i India, men selv om  landet og befolkningen er vant med høye temperaturer, er innbyggerne rystet av omfanget på de siste årenes hetebølger.

 

Nye varmerekorder

April 2022 var den varmeste på over 120 år, og hetebølgen som rammet samme måned innhyllet praktisk talt hele landet i «farlige» temperaturer. Så langt i år har India allerede registrert den varmeste februar måned siden målingene startet, og i midten av april slo altså en ny hetebølge til med dødelig kraft.

Ifølge det indiske meteorologiske institutt har både hyppighet og lengde på hetebølger økt siden 2016. Klimaforskere er forsiktige med å knytte enkelthendelser til klimaendringene, men hyppigere og kraftigere hetebølger er i tråd med hva vi kan forvente når global oppvarming fortsetter.

En analyse fra World Weather Attribution konkluderer med at den globale oppvarmingen vi har sett til nå, gjorde fjorårets hetebølge i India 30 ganger mer sannsynlig sammenlignet med en verden uten global oppvarming. Videre skriver de at slike hendelser vil bli vanligere og kraftigere etter hvert som global oppvarming kryper opp mot to grader.

Skjult dødelighet 

Hendelsen under prisutdelingen i Mumbai ble omtalt både i Indiske og internasjonale medier. Chowdhury peker imidlertid på at det er sjelden at heteslag oppgis som dødsårsak. Som regel vil konsekvensene av ekstrem hete være skjult i annen statistikk. For eksempel, da India ble rammet av en ekstrem hetebølge i mars og april 2022, pekte noen rapporter på at 90 mennesker døde i India og Pakistan som følge av hetebølgen. 90 dødsfall som kunne vært unngått er en tragedie, men samtidig er befolkningen i India og Pakistan til sammen på omtrent 1,6 milliarder. Da høres ikke 90 personer veldig mye ut. 

– De fleste dødsfallene fra hete skyldes indirekte årsaker. For eksempel ved at det øker dødeligheten blant eldre, barn og folk med hjerte- karsykdommer eller lungesykdommer, forklarer Chowdhury.

Regner man med slike indirekte årsaker øker noen av anslagene til omtrent 100 000 dødsfall i året bare i India. Trenden for antall døde ser også ut til å gå i feil retning. Ifølge tidsskriftet The Lancet økte antallet dødsfall forårsaket av hete blant folk over 65 år, med 55 prosent for perioden 2017-2021 sammenlignet med 2000-2004. 

Flere farer

Når hetebølger rammer er det viktig å oppsøke skygge og å få i seg nok vann. Men de skaper også konsekvenser som er vanskeligere å rømme fra. Chowdhury peker på spesielt to forhold som forverrer de helsemessige konsekvensene av hetebølgene i India: Luftforurensning og denguefeber.

Smittebærende mygg

Denguefeber er en virusinfeksjon, som smitter via myggstikk. Sykdommen er endemisk i India, som betyr at den kommer tilbake sesong etter sesong, forklarer Chowdhury.

Myggen smitter over hundre tusen hvert år. Den potensielt smittebærende myggen legger eggene sine i stillestående vann, som helst holder en temperatur på 32 - 35 grader. 

Men hva har dette med hetebølger å gjøre?

– Flere husholdninger på landsbygda oppbevarer drikkevann i beholdere, som under hetebølger vil oppnå perfekt klekketemperatur, sier Chowdhury. 

Dødeligheten av denguefeber er relativt lav, men den store utbredelsen betyr fortsatt mange døde - samt et press på helsevesenet med tanke på de som trenger behandling. Ifølge FNs klimapanel har allerede klimaet endret seg i retning mer gunstige forhold for den smittebærende myggen. Ytterligere oppvarming vil antageligvis føre til at dengue-sesongen forlenges. 

Mål om bedret luftkvalitet

Luftforurensning i form av partikler, nitrogenoksid og karbonmonoksid er eksempler på helseskadelige utslipp fra transport, fabrikker og annen forbrenning. Studier viser at luftkvaliteten forverresved høyere temperaturer, blant annet ved at det dannes mer bakkenært ozon som er en svært helseskadelig gass.  

Resultatet er en ond spiral: Konsekvensene av hetebølger er økt luftforurensning, som øker faren for hjerte- og lungesykdommer, som igjen øker dødeligheten av hetebølgen. 

– Luftforurensning er for tiden den største globale miljørisikofaktoren for helse som resulterer i for tidlig død, sier Chowdhury og peker på at bare i New Delhi bidrar luftforurensning til en overdødelighet på 24000 mennesker i året. 

India har planer for å forbedre luftkvaliteten. Blant annet har de et mål om å øke andelen elbiler, selv om dette går veldig sakte. De har også, inntil nylig hatt et initiativ for å få flere over til gass i matlagingen. 

– 20 til 25 prosent av luftforurensningen stammer fra husholdninger som brenner kull, ved og gjødsel, sier Chowdhury. 

Denne type forurensning rammer de svakeste i samfunnet: kvinner og de fattigste. De fattigste fordi de brenner med det de finner, som gjerne er det mest skadelige, og kvinner fordi det er de som står for matlagingen i hjemmet.  

I flere år har indiske myndigheter hatt et program som subsidierer innkjøp av gass, for å få flere fattige over på et mer rentbrennende alternativ. Programmet virket etter hensikten, og andelen som bruker gass økte.

Men ifølge Chowdhury ble dette programmet nylig avviklet for å spare penger. Konsekvensene kan bli store: 

– En gassylinder kan koste over 10 prosent av de månedlige inntektene til en fattig familie. Studier viser at husholdninger er villige til å bruke opp mot fire prosent av sin månedsinntekt til brensel på kjøkkenet. På landsbygda må man i tillegg ofte reise langt for å hente gassen, noe som også koster penger. Uten subsidier kommer millioner av mennesker til å gå tilbake til kull og ved, som igjen kommer til å øke luftforurensningen, sier Chowdhury. 

Ingen enkle løsninger

En ekstra utfordring er at dersom India klarer å få bukt med smogen over bygd og by, som består hovedsakelig av partikler, så vil det føre til at mer solstråling treffer bakken. Dette vil føre til mer oppvarming, og mer oppvarming fører også til dannelsen av mer bakkenært ozon – som igjen fører til sykdommer som kols, astma, luftveissykdommer og hjerteinfarkt. I tillegg kan det også føre til kraftigere hetebølger. 

Forskning viser at kraftige reduksjoner i partikkelutslipp kan påvirke global temperatur på kort sikt. Dette kan føre til endringer i hetebølger og gi kraftigere monsuner i Asia. 

– Globalt sett kan aerosoler ha større påvirkningskraft på ekstremhendelser enn drivhusgasser. Reduserer vi utslipp av aerosoler vil det varme verden, og føre med seg flere dager med ekstremvær enn tilsvarende utslipp av drivhusgasser, sier seniorforsker ved CICERO, Bjørn Samset. 

I en kommentarartikkel i tidsskriftet Nature peker Samset på at økningen i antall hetebølger i Europa og Kina kan gå dobbelt så raskt, hvis det gjennomføres aggressive kutt i partikkelutslippene. 

Så India er med andre ord i en knipe: Dårlig helse som følge av at det er for mye partikler i lufta, gjør at flere dør i hetebølger, mens færre partikler kan gi kraftigere hetebølger, samt dannelse av ozon som også er farlig å puste inn. 

Hva kan India gjøre? Chowdhury peker på at de bør  være beredt på hva som kommer.

– Det er viktig å utvikle målrettede handlingsplaner for hva man skal gjøre under hetebølger.

Det er utviklet planer for byene, men det trengs også gode planer for landsbygda. I tillegg trengs det gode varslingssystemer, som advarer befolkningen når hetebølger er på vei. Disse varslingene må tilpasses, og ta høyde for sårbarheten til forskjellige grupper. Syke og gamle, eller folk som jobber utendørs, er grupper som vil være mer sårbare for hete enn andre, sier Chowdhury.