Ledende forskningsmiljø innen internasjonal klimapolitikk

I 2017 satte forskningsrådet ned seks uavhengige paneler til å evaluere tilstanden til samfunnsvitenskapelig forskning i Norge. Forskere tilknyttet CICEROs forskning på internasjonal klimapolitikk, var blant de få gruppene som fikk betegnelsen «excellent» av Forskningsrådet evalueringsgruppe.

– Det er stolte og glade statsvitere ved CICERO som nå har fått toppscore i evalueringen av vår forskningsgruppe om internasjonal klimapolitikk. I tett samarbeid med Institutt for statsvitenskap ved UiO har vi helt siden opprettelsen av CICERO for snart 25 år siden jobbet fram et solid statsvitenskapelig klimaforskningsmiljø, og vi er glade for anerkjennelsen av oss som verdensledende innenfor dette fagfeltet, sier forskningsleder ved CICERO Guri Bang.

Forskning på internasjonal klimapolitikk er blant CICEROs kjernekompetanseområder. Miljøet som ble belønnet med vurderingen excellent omfatter forskerne ved CICERO, samt noen forskere ved samarbeidspartnere som er tilknyttet dette miljøet.

– For CICERO er det viktig å bidra med forskning og kunnskap som kan løse klimaproblemene og det er fantastisk at forskere på svært høyt internasjonalt nivå samarbeider på CICERO om å gjøre nettopp det. Det er av stor verdi at disse forskerne er i forskningsfronten på sitt felt og samtidig bidrar til tverrfaglig klimaforskning, sier direktør Kristin Halvorsen.

Å gjøre en forskjell

Ifølge evalueringen er CICEROs forskning «ekstremt relevant» med tanke på omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for framdriften innenfor utviklingen av nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Videre høster forskningsmiljøet lovord for å gi høy prioritet til «å gjøre en forskjell i den virkelige verden», og for å være aktive med å bringe forskningen ut til klimaforhandlere og andre aktører som har nytte av forskningen. Den faglige gjennomslagskraften gjenspeiler seg i publikasjoner som evalueringskomiteen omtaler som i noen tilfeller verdensledende.

– Klimapolitikk er et framvoksende fagfelt innenfor statsvitenskap, og vår forskning bidrar både til å utvikle faget og til å øke kunnskapen om gode politiske løsninger på den store samfunnsutfordringen som klimaproblemet utgjør. Forskere fra CICERO bidrar til dette gjennom publikasjoner i gode fagtidsskrift, men også ved å delta i samfunnsdebatter og bidra inn i arbeidet til FNs klimapanel om hvordan klimautslippene kan begrenses, sier Bang.

Påvirket klimaavtalen i Paris

Panelet bak evalueringen fremhever et eksempel på hvordan dette forskningsmiljøet hadde direkte påvirkning i utformingen av klimaavtalen i Paris, ved å presentere løsninger på hvordan løse floken omkring «rettferdig fordeling» mellom landene: Å overlate til landene selv å begrunne hva de anså som rettferdige bidrag, istedenfor å forsøke å bli enige om et felles innsatsfordelingsprinsipp.

Forslaget startet som en rapport til Nordisk ministerråds arbeidsgruppe for klimaforhandlingene, og endte opp som en konkret anbefaling fra gruppen ved klimatoppmøtet i Lima i 2014. Ideen fra rapporten ble med videre til neste møte i Paris, hvor den ble en sentral del av avtalen.

Attraktiv samarbeidspartner

– Evalueringspanelet framhever at blant våre styrker er at vi utgjør en attraktiv samarbeidspartner både nasjonalt og internasjonal, og har vært dyktige til å skaffe forskningsprosjekter som gir rom for å videreutvikle kompetansen. I tillegg er forskningen vår etterspurt blant beslutningstakere og samfunnsaktører, og vi er aktive deltakere i offentlig ordskifte om både nasjonal og internasjonal klimapolitikk, sier Guri Bang.