Bilde av mann med gummistøvler som står på oversvømmet kaikant.

Hyppigere oversvømmelser ved stormflo er blant konsekvensene av havnivåstigning. Her fra Bergen i 2020. Foto: Helge Skodvin.

Klimaendringene øker raskere

Klimaendringer skjer over alt på kloden og dagens endringer er større enn på tusenvis av år. I første del av den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel som lanseres mandag 9. august, konkluderer panelet med at vi kan komme til å oppleve år med 1,5-graders oppvarming allerede på 2030-tallet og at ekstremvær vil bli både hyppigere og sterkere.

Panelet understreker at selv om det nå skal mye til å holde temperaturøkningen under 1,5 grader, kan vi fremdeles unngå de mest alvorlige klimaendringene. All ytterligere økning av oppvarmingen vil føre til at ekstremvær blir kraftigere. For eksempel vil hver halv grad med oppvarming forårsake en merkbar økning i hetebølger, styrtregn og tørke.

Dersom dagens nivå av klimagassutslipp fortsetter, vil vi passere 2-graders oppvarming rundt midten av århundret. Da kan vi oppleve omfattende endringer i værsystemer som for eksempel den indiske monsunen, mer omfattende skogbranner og vannmangel. Forskerne kan ikke utelukke enda mer alvorlig endringer som havnivåøkning på inntil halvannen meter før slutten av århundret.

For at oppvarmingen med stor sannsynlighet ikke skal overstige 1,5 grader, kan vi fra og med 2020 ikke slippe ut mer enn 400 gigatonn CO2. Det tilsvarer cirka ti år med dagens utslipp.

Å stabilisere menneskeskapt oppvarming vil kreve netto null utslipp av CO2. I tillegg vil kraftige reduksjoner i metanutslipp kunne bidra til å begrense oppvarmingen.

Jan S. Fuglestvedt

Første del av FNs klimapanels sjette hovedrapport

Rapporten som lanseres 9. august er første del av FNs klimapanels sjette hovedrapport. Tre CICERO-forskere har levert omfattende bidrag til rapporten:

Jan Fuglestvedt er en av nestlederne i arbeidsgruppen som har skrevet rapporten

Bjørn Samset er ansvarlig for det første kapittelet i rapporten.

Jana Sillman er en av hovedforfatterne i kapittelet om regionale klimaendringer og -risiko.

I tillegg har Kari Alterskjær og Marianne Tronstad Lund bidratt.

Rapportene til FNs klimapanel  vurderer og sammenstiller allerede publisert forskning. Tilsammen har over 200 forskere fra hele verden gjennomgått og vurdert over 14 000 forskningsarbeider. De to andre delrapportene kommer i løpet av 2022.

Denne sommeren har vi opplevd store og dramatiske konsekvenser av ekstrem nedbør og ekstrem varme.

Rapporten beskriver ikke disse hendelsene direkte, men konkluderer at det er et etablert faktum at episoder med ekstremvær, spesielt hete, har blitt mer intense og opptrer hyppigere som følge av menneskeskapt oppvarming.

Bjørn Hallvard Samset

I rapporten skriver forskerne at koblingen mellom klimagassutslipp og ekstremvær som nedbør, tørke og orkaner, er styrket siden forrige hovedrapport.

Temperaturøkningen vil tangere 1,5-grader i løpet av de neste ti årene  

— Oppvarmingen er høyere enn tidligere beregnet. Mesteparten av økningen skyldes forsterket oppvarming i årene etter 2012. I tillegg forklares en mindre andel av økningen av at metodene for beregning av historisk oppvarming er forbedret og oppjustert, sier Jan Fuglestvedt.

Som følge av våre utslipp har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med 1,1 grader siden førindustriell tid. Klimapanelet har vurdert fem ulike scenarier for fremtidige utslipp og samtlige viser at vi sannsynligvis vil oppleve enkelte år med 1,5-graders oppvarming tidlig på 2030-tallet. Panelet konkluderer med at gjennomsnittstemperaturen de neste 20 årene vil ligge 1,5 grader over førindustriell temperatur.

— Avhengig av hvilket scenario samfunnsutviklingen følger, vil temperaturstigningen enten stabiliseres rundt 1,5 grader eller fortsette å øke, sier Fuglestvedt.

Figur som illustrerer fremgangsmåtet Klimapanelet bruker når de beregner temperaturutviklingen.
Figuren illustrerer fremgangsmåten Klimapanelet bruker når de beregner temperaturutviklingen og tidspunkt for når vi når 1.5-graders oppvarming. Panelet anslår at gjennomsnittstemperaturen for tidsrommet 2020 til 2040 vil ligge 1.5 grader over førindustriell tid. EILIF URSIN REED (CICERO) CC BY-ND 4.0

 

Mer ekstremvær ved 1,5 grader

Ved en temperaturøkning på 1,5 grader vil vi både oppleve flere og mer intense hetebølger, mer kraftig regnvær og flere regnflommer enn de siste 20 til 40 årene.

— De største temperaturendringene vil blant annet skje i våre nærområder. I Sør-Norge og Europa kan temperaturen på varme dager øke dobbelt så mye som den generelle oppvarmingen, mens for de kalde dagene i Arktis kan temperaturen stige tre ganger så mye som den globale temperaturøkningen, sier Bjørn Samset.

Slik blir vi påvirket: 

  • Lengre somre og kortere vintre 
  • Flere hetebølger 
  • Flere episoder med styrtregn og regnflom i Europa, Nord-Amerika, Afrika og Asia 
  • Flere episoder med landbrukstørke mange steder

Noen av disse endringene er for alle praktiske formål ugjenkallelige. Men noen endringsprosesser kan stoppes eller bremses hvis vi begrenser videre oppvarming.

Bjørn Hallvard Samset

Hva skjer dersom temperaturen stiger ytterligere 

Selv om temperaturen overstiger 1,5 grader, har utslippsreduksjoner likevel stor betydning for fremtidens klima.

— Hver halve grad med oppvarming medfører en merkbar endring i intensiteten til og hyppigheten av hetebølger, styrtregn og tørke. Styrtregn vil bli omtrent syv prosent mer intenst for hver grad temperaturen øker, sier Jana Sillmann.

Dersom temperaturen øker med to grader vil ekstremvær øke ytterligere i hyppighet, intensitet og spre seg til flere områder. I tillegg vil endringer i klimatiske forhold i større grad påvirke samfunnsforhold.

— Områdene rundt Middelhavet vil med stor sannsynlighet oppleve at tørke, hete og skogbranner påvirker landbruk, turisme og helse. I Norge og Arktis vil vi med stor sannsynlighet oppleve at mindre snø og flere flommer påvirker energiproduksjon, infrastruktur og vinterturisme, sier Sillmann.

Eksempler på regionale klimaendringer som mest sannsynlig oppstår ved to graders oppvarming: 

  • Mer intense orkaner og stormer 
  • Flere elveflommer 
  • Mindre regn og mer tørke 
  • Økt skogbrannfare
  • Lave vannreserver

Ytterligere oppvarming vil føre til at permafrosten tiner, vi vil se færre snødekte områder om vinteren og havisen, Grønnlandsisen og isbreer smelter. Innen 2100 vil Polhavet bli isfritt i om sommeren i tre av de fem scenariene panelet har vurdert.

Klimapanelet utelukker ikke at enda mer alvorlige konsekvenser kan oppstå dersom temperaturen stiger ytterligere: Omfattende endring i nedbørsmønstre, større økning av havnivået enn antatt og plutselige endringer i havstrømmer. 

— Desto mer temperaturen stiger, jo større er sjansene for slike konsekvenser, sier Sillmann

Som del av rapporten har panelet vurdert klimaendringer i ulike regioner, deriblant Nord-Europa. Disse inneholder informasjon som kan inngå i lokale beslutninger om blant annet klimarisiko og tilpasning og viser hva fysiske klimaendringer kan bety for samfunn og økosystemer:

https://interactive-atlas.IPCC.ch/

Langsomme og irreversible endringer i havet 

Havnivåstigningen akselererer og øker nå nesten dobbelt så raskt som for tyve år siden. Selv dersom vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader kan havnivået øke med 55 centimeter. Dette forårsakes av at iskappene på blant annet Grønland smelter og at havet utvider seg som følge av at det blir varmere.  I tillegg kan det stige ytterligere én meter som følge av destabilisering av iskappene på Grønland og Antarktis. Mot slutten av århundret vil episoder med ekstrem spring- og stormflo som tidligere inntraff én gang per 100 år, inntreffe årlig.  

— Ifølge rapporten er det meget sannsynlig at den nordligste grenen av Golfstrømmen vil svekke seg gjennom århundret og panelet kan ikke utelukke at denne grenen ikke vil kollapse før 2100. Dersom det skulle skje, vil det meget sannsynlig forårsake brå endringer i vær- og nedbørsmønstre i Norge, sier Jana Sillmann.  

Dette må til for at temperaturen ikke skal stige med mer enn 1,5 grader 

Temperaturen vil fortsette å stige frem til utslippene er redusert til netto null.

Å stabilisere global oppvarming vil kreve at våre CO2-utslipp ikke overstiger mengden CO2 som fjernes fra atmosfæren. I tillegg vil store kutt i metanutslipp bidra til å begrense oppvarmingen og dessuten gi bedre luftkvalitet.

Jan S. Fuglestvedt

— Uten umiddelbare og raske utslippsreduksjoner i stor skala, vil vi ikke klare å holde oss under 1,5-graders oppvarming, sier Fuglestvedt.

Dersom vi med stor sannsynlighet (67 prosent) skal klare å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så kan vi slippe ut 400 gigatonn CO2 fra og med 1. januar 2020. I perioden 2008 til 2020 slapp vi ifølge IEA til sammen ut 411 gigatonn CO2.

Dersom vi skal ha en 50/50 sjanse, må utslippene holdes under 500 gigatonn CO2. Disse tallene påvirkes av hvor store utslipp av for eksempel metan og lystgass vil være.

— Våre utslippsreduksjoner senker temperaturøkningen relativt raskt, men effekten vil kunne skjules av de naturlige svingningene i klimaet i en periode på opptil 20 år. Rapporten understreker at kortere perioder med avkjøling, særlig i mindre områder, er forventet selv om verden som helhet fortsetter å bli varmere, sier Bjørn Samset.

Store fremskritt innen klimaforskningen

I den nye rapporten konkluderer klimapanelet for første gang med at de er helt sikre på at klimaendringene er menneskeskapte.

— Forskningen er blitt sikrere på at mennesker står bak temperaturøkningen vi ser i dag og panelet anser dette som et avklart spørsmål det ikke lenger er noe vitenskapelig usikkerhet rundt, sier Jan Fuglestvedt.

En av de store kildene til usikkerhet om den fremtidige oppvarmingen, er den såkalte «klimafølsomheten». Dette er et mål på hvor mye temperaturen stiger dersom man slipper ut en gitt menge CO2.  

Panelet anslår nå at temperaturen vil stige med tre grader dersom mengden CO2 i atmosfæren dobles fra førindustrielt nivå. Men temperaturøkningen kan også ende et sted mellom 2 grader og 5 grader.

For å redusere usikkerheten har forskerne kombinert modellenes beregninger av klimafølsomheten med observerbare faktorer som endringer i jordens energibalanse, temperaturmålinger, historiske klimaendringer tusenvis av år tilbake og tilbakekoblingseffekter fra skyer. Dette er et stort fremskritt siden forrige hovedrapport.

Jan S. Fuglestvedt

Panelet har brukt samme fremgangsmåte for å anslå fremtidig økning i havnivå.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev