Kjernekraft: Viktig, men ikke avgjørende
Kjernekraft er ikke en dominerende kraftkilde i dag, og det antas heller ikke at den vil bli det i fremtiden. Samtidig forutsetter de fleste scenarioer en stor utbygging at kjernekraft fram mot 2050.
Artikkelen er basert på disse sakene
Spiller en viktig rolle
Det mulig å nå klimamålene både med og uten kjernekraft. Det er et spørsmål om vilje, risiko og økonomi. Å vurdere både økonomiske, miljømessige og sikkerhetsmessige faktorer ved kjernekraft er viktig, på lik linje med andre energiformer, både fossile og fornybare.
De fleste scenarier for å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, forutsetter at kjernekraft utgjør 10-20 prosent av elektrisitetsmiksen globalt.
Dette innebærer en kraftig økning i elektrisitet produsert av kjernekraft i tiårene fremover. I de mest ekstreme scenarioene nær dobles andelen kjernekraft innen 2030 og tredobles innen 2050 for å holde global oppvarming under 1,5-grader.
Utfordring: Teknologien har sakket akterut
Utviklingen innen kjernekraft har gått sakte og kan derfor ha mistet muligheten til å bli en avgjørende energikilde. Kjernekraftindustrien har hatt 30-40 år på å utvikle teknologien og til å løse utfordringer knyttet til for eksempel avfall. I samme tidsrom har fornybar teknologi blitt både bedre og billigere, og ikke minst mer utbredt.
Kjernekraft må finne sin plass i energimiksen
Utbyggingen av fornybar energi vil fortsette, og vil legge premissene for hvordan eventuelt ny kjernekraft skal fungere i energisystemet. Det rimeligste energisystemet er et med høy grad av sol- vind og vannkraft.
Framtidens kjernekraftverk må være tilpasset denne virkeligheten: Det må være i stand til å starte og stoppe produksjonen, og kunne regulere hvor mye energi det produserer, etter behov. Dette er en kostbar og tungvint måte å drive et konvensjonelt kjernekraftverk på.
Forskjellige typer kjernekraftverk
I diskusjonene om kjernekraft snakker vi gjerne om fire typer i dag:
Small modular reactors, hvor hele kraftverket kan være på størrelse med et kontorbygg. Dette er avanserte atomreaktorer med en kapasitet på en tredjedel av de tradisjonelle kjernekraftreaktorer. Fordi de har mindre fotavtrykk, kan de plasseres på steder som ikke er egnet for større atomkraftverk, og industrien håper de skal bli rimeligere å bygge enn store kraftreaktorer, som ofte er spesialdesignet for et bestemt sted. Det eksisterer ikke noe stort utvalg av slike SMR’er ennå, men flere aktører jobber for å få dem på markedet i løpet av noen tiår.
For at disse skal bli billige nok og mulige å satse på, må vi antakelig se en utvikling der mange land samtidig kjøper samme typen reaktorer. Teknologisk utvikling og testing tar tid.
De mer vanlige kjernekraftverkene er de store. Rundt i verden i dag finner vi stort sett Generasjon 2, fordelt på teknologitypene trykkvanns- og kokvannsreaktorer.
Disse bygges imidlertid ikke i dag.
Nå skal vi ha moderne sikkerhet, og da er det Generasjon 3 kraftverk som gjelder. De har samme grunnteknologi, men med helt andre sikkerhetsrutiner.
Siste typen er Generasjon 4, som gjerne bruker andre stoffer enn vann til å få kjernereaksjonene til å gå, og til å flytte energi ut av reaktoren. En fordel med noen Generasjon 4-reaktorer er at de kan brenne langt flere grunnstoffer, og i prinsippet til og med lage strøm av gammelt reaktoravfall eller materiale fra dekommisjonerte kjernevåpen.
Det er sannsynligvis Generasjon 3 som er aktuelt dersom Norge skulle satset på kjernekraft i dag.
Fordeler ved kjernekraft:
- Kjernekraftverk slipper ikke ut CO₂ under selve driften.
- Potensial for store mengder fossilfri elektrisitet og kan spille en viktig rolle i å bremse global oppvarming.
- Lite plasskrevende: Kjernekraftverk tar lite plass sammenlignet med vindmølleparker eller solceller i stor skala.
- Bærekraftig med hensyn til brensel: Det er ikke fare for å gå tom for kjernekraftbrensel på ekstremt lang tid.
- Økonomisk konkurransedyktig med kjent teknologi.
- Kjernekraft kan være en del av en tryggere energimiks som gir stabilitet over tid.
- Moderne reaktorer med forbedret sikkerhet: Generasjon 3-kraftverk har moderne sikkerhetsrutiner, og noen Generasjon 4-reaktorer kan brenne flere grunnstoffer, inkludert gammelt reaktoravfall eller materiale fra dekommisjonerte kjernevåpen.
Ulemper ved kjernekraft:
- Faren for ulykker øker med flere kjernekraftverk.
- Økonomisk risiko: Utbygging av nye kjernekraftverk i Vest-Europa og USA har ofte vært økonomiske katastrofer med forsinkelser og kanselleringer. Kostnadene ved å bygge et kjernekraftverk har økt betydelig.
- Kjernevåpenspredning: Kjernekraftverk produserer plutonium-239, som er bombemateriale, og dette utgjør en risiko for spredning av kjernevåpen.
- Sårbarhet for naturkatastrofer og klimaendringer: Kjernekraftverk er sårbare for jordskjelv, hetebølger og tørke som kan føre til kjøleproblemer og nedstengninger. Varmere hav kan også føre til problemer med kjølevannstilgangen.
- Mangel på kompetanse og nasjonal regulering: En satsing på kjernekraft i Norge ville kreve store investeringer i grunnleggende kompetanse og nasjonal regulering rundt sikkerhet og avfall.
- Politiske og sosiale utfordringer: Befolkningens skepsis og manglende tillit til kjernekraft er en utfordring, og det er vanskelig å få aksept for utbygging i lokalsamfunn.
- Umoden teknologi for små modulære reaktorer (SMR), og det er usikkert om den vil bli billigere enn store reaktorer.
- Må tilpasses variabel kraftproduksjon: Konvensjonelle kjernekraftverk er kostbare og tungvinte å drive på en måte som kan starte og stoppe produksjonen etter behov, noe som er nødvendig med økende innslag av sol- og vindkraft.