BARNELEGE BRITT NAKSTAD (TIL VENSTRE) SER HVORDAN HETE PÅVIRKER MØDRE OG NYFØDTE PÅ SYKEHUSET PRINCESS MARINA HOSPITAL I GABORONE BOTSWANA DER HUN JOBBER.

BARNELEGE BRITT NAKSTAD (TIL VENSTRE) SER HVORDAN HETE PÅVIRKER MØDRE OG NYFØDTE PÅ SYKEHUSET PRINCESS MARINA HOSPITAL I GABORONE BOTSWANA DER HUN JOBBER. FOTO: PRIVAT.

Hetebølger rammer de svakeste hardest

Over hele verden påvirker klimaendringene i økende grad folks helse. Mens hetebølgene blir varmere og vanligere, er det de mest sårbare som rammes hardest.

– Her i Botswana, som andre steder i Afrika, er mødrene vant til at det kan bli varmt, og de vet ikke nok om hvordan ekstremvarmen kan få alvorlige konsekvenser for nyfødte, sier professor og barnelege Britt Nakstad.

Nakstad jobber på nyfødtavdelingen på sykehuset Princess Marina Hospital i Gaborone i Botswana, i tillegg er hun professor i nyfødtmedisin i Botswana og forsker på helseeffektene av ekstremvarme for mødre og babyer i Afrika sør for Sahara.

Akkurat nå rundt juletider er Botswana på sitt varmeste. Utendørs er det enkelte dager opptil 40 grader. Det kan da fort bli opp mot 35 grader inne på sykehuset og det er sjelden verken klimaanlegg eller vifter til avkjøling. Ofte må vi også velge å bruke strømmen til respiratorene i stedet for til vifter i taket. Her er det ikke nok strøm ved sykehuset til begge, forteller Nakstad.

– Gravide og ammende kvinner og nyfødte, spesielt i lav- og mellominntektsland, er særlig utsatt for konsekvenser av klimaendringer slik som hetebølger og annet ekstremvær. Helseproblemene dette fører til kan være ødeleggende for helse og utvikling også for kommende generasjoner, sier hun.

Ofte må vi også velge å bruke strømmen til respiratorene i stedet for til vifter i taket. Her er det ikke nok strøm ved sykehuset til begge deler. BRITT NAKSTAD

 

Ekstremvarme er en sentral helserisiko som følger av klimaendringene. For hver halv grad med global oppvarming, vil det ifølge FNs klimapanel bli en merkbar økning i både hetebølger, styrtregn og tørke.

Tørke påvirker også i seg selv helsen til sårbare grupper i land sør for Sahara. Ikke bare er det vanskeligere for gravide og ammende mødre, spesielt i de fattige områdene, å få nok mat og rent vann, de må også ofte gå lange strekninger i varmen for å hente vann, med det nyfødte barnet på ryggen.

Ekstremvarme er en helserisiko

– Med global oppvarming blir hetebølgene hyppigere og mer langvarige, og kritiske grenseverdier for hva vi mennesker tåler vil overskrides oftere, sier professor Jana Sillmann ved CICERO og en av klimaforskerne som har bidratt til FNs klimapanels siste rapport.

Hun forteller at barn, eldre og de med kroniske sykdommer er de som rammes hardest.

– Det er en direkte sammenheng mellom den globale gjennomsnittstemperaturen og forekomsten av ekstrem hete. Men det er fortsatt lav bevissthet blant folk om at hete faktisk kan være dødelig, sier Sillmann.

Noen steder på kloden varmes raskere opp enn andre. De tropiske regionene ved ekvator vil rammes hardest av hete. Med en global oppvarming på to grader, kan Vest-Afrika, Sør-Amerika og India vente seg mer enn tre måneder i året der nivåer for farlig hete vil overskrides, ifølge forskning CICERO har ledet. Særlig i disse områdene haster det å gjøre noe for å redusere alvorlige konsekvenser for folks helse, ifølge Sillmann. Hun framhever at det trengs både bevissthet og tilpasningstiltak hvis vi skal redde liv.

– Heterelaterte dødsfall og sykdom kan reduseres, men vi må forstå at hete utgjør en helserisiko for sårbare grupper. Samtidig må vi bygge byer som håndterer hete og sørge for å ha effektive varslingstiltak når hetebølgene kommer, sier Sillmann.

Vet ikke at ekstremvarmen kan få alvorlige konsekvenser

– Mange dødsfall kunne vært unngått ved relativt enkle og rimelige grep, og mer og bedre informasjon, sier Britt Nakstad.

Informasjonen kan være så enkel som betydningen av brystmelk, hva som påvirker mengden brystmelk en kvinne produserer, å drikke nok og holde seg i skyggen, samt gjenkjenne tegn på dehydrering hos nyfødte.

Bilde mangler beskrivelse

Helsepersonell undersøker en nyfødt ved sykehuset Princess Marina i Botswana. Foto: Privat

Når sykdommen først er et faktum, har Nakstad opplevd at mødre til svært syke barn selv forklarer at sykdommen må være en følge av en pågående hetebølge. – Disse barna var friske ved fødsel, men ble syke et par dager senere under en hetebølge. Det blir ikke oppdaget raskt nok at disse barna har tegn på overoppheting og ekstremt væsketap. Det er viktig å forklare helsearbeidere og mødre om faresignalene, sier Nakstad.

– Vi ser allerede at der barna fødes ekstremt prematurt har dette ofte sammenheng med høye lufttemperaturer. Det ser også ut til gravide som er utsatt for ekstrem hete i svangerskapet kan ha høyere risiko for å få barn med noen medfødte misdannelser, sier hun.

Helsegevinst i klimakutt

– Det er store helsefordeler ved å redusere klimagassutslippene, sier forskningsleder Kristin Aunan ved CICERO.

Kristin Aunan leder flere prosjekter innenfor klima og helse (inkl. EXHAUSTION), samt nettverket ENBEL som knytter sammen forskere innenfor klima- og helsefeltet.

Hun peker på at klimaendringene påvirker helsen vår både direkte gjennom sykdom og død som følge av ekstreme værhendelser som flom, hete og tørke og skogbranner og indirekte gjennom for eksempel økning av vektorbårne sykdommer som denguefeber og malaria, luftforurensning, underernæring og vann- og matbårne sykdommer.

Til tross for at det er en økende forståelse for at klimaendringene påvirker helsen vår, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap om hvilke typer tilpasningstiltak som fungerer best, og for bedre samarbeid mellom forskningsmiljøer innen klima og helse.

– Bredere samarbeid mellom forskningsmiljøene innen klima og helse kan tilby beslutningstakerne mer helhetlig kunnskap. Dette kan bidra til å styrke tilpasningen til endringene som kommer samt øke bevisstheten om helsefordelene ved å redusere klimagassutslipp, sier Aunan.

Slik henger klimaendringer og luftforuresnings sammen. Visualisering laget av InfoDesignLab for EXHAUSTION-prosjektet.
Slik henger klimaendringer og luftforuresnings sammen. Visualisering laget av InfoDesignLab for EXHAUSTION-prosjektet.

Aunan er tydelig på at dette er en utfordring vi står i allerede i dag, ikke noe som hører til framtiden.

– Klimaendringene påvirker allerede folkehelsen de fleste steder i verden og helseeffektene vil bli verre i takt med den globale oppvarmingen, sier Aunan.

Hun får støtte fra Jana Sillmann:

– Hver liten økning i den globale temperaturen vil føre til mer ekstreme hetebølger og vi vil se dette oftere over hele verden. Vi må redusere utslippene drastisk og så snart som mulig for å unngå de verste helsekonsekvensene fra klimaendringene, sier Sillmann.

Relatert prosjekt

EXHAUSTION

Increasing temperatures and heat waves due to climate change, combined with air pollution, constitute major health risks, and could cause an increase in cardiovascular and respiratory diseases across Europe. EXHAUSTION (Exposure to heat and air pollution in Europe – cardiopulmonary impacts and benefits of mitigation and adaptation) aims to quantify the changes in cardiopulmonary mortality and morbidity due to extreme heat and air pollution (including from wildfires) under selected climate scenarios.

EXHAUSTION has its own project website at EXHAUSTION.EU 

Helse | Luftforurensning | Hetebølger

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev