De usynlige flyktningene

Samtidig er signalene fra organisasjoner som Røde Kors og Flyktninghjelpen at vi allerede i dag har klimaflyktninger. Flere og flere flykter på grunn av naturkatastrofer og klimaendringer. Folk bor farligere fordi flom, ras og mer ekstremvær gjør områder som tidligere har vært sett på som trygge til usikre bomiljøer.

De siste tallene fra Flyktninghjelpen viste at i 2016 var det 8,6 millioner som flyttet på seg på grunn av krig og katastrofe og 19,2 millioner som flyttet på seg på grunn av naturkatastrofer. Klimaendringene vil føre til flere, større og farligere naturkatastrofer i framtiden. Da vil enda flere mennesker måtte flytte fra hjemmene sine.

Klimaflyktninger må sees på som varige flyktninger. Vi kan ikke reversere klimaendringene på samme måte som en konflikt eller krig kan ta slutt og gi folk en mulighet til å flytte hjem igjen.

I tillegg til at folk blir nødt til å flytte på seg meldte verdensbanken i en ny rapport i november 2016 at minst 26 millioner mennesker blir fattige hvert år som følge av naturkatastrofer. De har gjennomført en spørreundersøkelse i 89 land. Den viser samtidig at de forventer at naturkatastrofer forårsaker større ødeleggelser i tiårene framover på grunn av klimaendringene.

Hva er det egentlig som gjør at folk flytter på seg og hvorfor er dette et problem vi bør engasjere oss i? Nina Bergan Holmelin, forsker ved CICERO senter for klimaforskning forsøker å gi oss noen svar.

­­– ­Det vi vet er at klimaendringer vil ha mange indirekte negative konsekvenser for verdens befolkning og for matproduksjonen. Det innebærer mer flom, tørke, oftere heteslag, oversvømmelser i kystsoner, sterkere sykloner og stormer. Migrasjon er, og har alltid vært, en av mange responser på kriser og miljøkatastrofer. Det er som regel mange grunner til at folk migrerer, og klima- eller værrelaterte katastrofer er en av dem. Vi forventer at klimaendringene vil forsterke de migrasjonsprosessene som allerede er i gang, sier hun.

– Når folk opplever at levevilkårene deres blir stadig vanskeligere, med mer ustabilt og usikkert vær og stadig oftere avlingssvikt, vil mange måtte migrere for å kunne fø familien, fortsetter Holmelin.

Hun ser i dag i hovedsak tre typer migrasjonsstrømmer:

1. De som flykter fra landsbygda til byene. Over halvparten av befolkningen i verden bor nå i byer eller urbane områder, for første gang i historien. Disse urbane områdene vokser raskt. Mange fattige ender i slumområder, med dårlig tilgang til rent vann, dårlige sanitærforhold og usikker mattilgang. De er mer utsatt for heteslag siden de ofte jobber på gata, og ikke har mulighet til avkjøling. De må kjøpe det meste av maten sin, og har liten mulighet til å dyrke nok mat for å få familien til å overleve.

2. De som flykter til naboland og land i regionen. De har lignende språk og kultur, men også ofte mange andre fattige og begrensede muligheter til å skaffe seg inntekt.

3. De som flykter til vesten. De ønsker å jobbe, tjene penger og sende hjem for å forsørge familien hjemme. Penger som migranter sender hjem utgjør langt større summer enn offisiell bistand i mange land.

Det er altså vanskelig å skille årsakene til at folk flykter fra et sted til et annet, men for noen er klimaendringer den aller viktigste årsaken. En familie fra stillehavsøya Kiribati har forsøkt å få status som verdens første klimaflyktninger. Men mottakerlandet, New Zealand, ble ikke overbevist. – Nyskapende og optimistiske er de, disse søknadene, men de er ikke overbevisende og må derfor avvises, fastslo dommer John Priestley i Auckland High Court. Ifølge ham kan ikke 37 år gamle Ioane Teitiota og hans familie få medhold i sin søknad om flyktningstatus på grunnlag av klimaendringene som truer hjemlandet Kiribati.

Holmelin mener at svaret på dette er sammensatt.

– Flukt er ofte forbundet med krig og konflikt. Politisk og juridisk rammeverk, slik som asylinstituttet, er kun rettet inn mot folk som flykter fra krig, konflikt og forfølgelse. Klimaflyktninger er ennå ikke et gangbart juridisk begrep.

– Vi ser også at det er to ulike typer flukt som forbindes med klima. Det er de helt akutte hendelsene som ekstremvær, sykloner, flom eller tørke hvor man forsøker å gjenoppbygge på samme område slik at folk kan flytte tilbake etter en tid. Disse værhendelsene slås ofte stort opp i mediene. Og så har vi de gradvise, varige endringene som kan være vel så skadelige, om ikke mer. De skaper mindre overskrifter, men jeg mener vi bør bry oss mer om dette. Ofte er det også en kombinasjon av langsomme endringer som reduserer avlingene over tid, men en akutt hendelse som blir dråpen som får begeret til å renne over. Folk har bufre nok til å takle ett dårlig år, men ikke mange slike år på rad. Til slutt vil de gi opp og trekke inn til byer eller naboland, sier Holmelin.

– Det er lettere å se at stigende havnivå, som gjør hele øysamfunn ubeboelige, er knyttet til klimaendringer enn gradvis degradering av folks levebrød, jorda. Når bøndene plutselig har regn hele innhøstingen, tørke midt i vekstsesongen og for varmt om dagen vil avlingene svikte. Regn og tørke til unormale tider gjør vanskelig å planlegge. Sviktende avlinger gjør at folk må søke alternativt arbeid for å fø familien, og da må de flytte på seg.

– Dette gjør det vanskelig å finne en definisjon som kan favne alle som i dag føler seg som klimaflyktninger, mener hun.

Fra en av leirene i Nord Dafur hvor folk forsøker å finne nye muligheter. Foto: Hamid Abdulsalem UNAMID North Dafur 

Det vil antakelig ta tid å få på plass rettigheter for klimaflyktninger, et spørsmål politikerne må ta stilling til og ikke forskerne. Men hva ser Holmelin som de største konsekvensene av klimaendringene som fører til migrasjon?

– Allerede i dag ser vi de indirekte virkningene. Dårlige avlinger i store produksjonsland betyr stigende matpriser, slik vi så i 2007–08 da internasjonale matpriser plutselig steg voldsomt. Det er ikke først og fremst et problem for oss som har god kjøpekraft, men gjør det enda vanskeligere for dem som har lite fra før. Urbane fattige lider særlig under dette.

Klimaendringer kommer også ofte på toppen av andre prosesser og sårbarheter. Matproduksjon er svært væravhengig. Bønders levebrød avhenger av passe mye vann, til rett tid, i kombinasjon med riktige temperatursykluser.

– Klimaendringer med to-tre-fire grader høyere temperaturer enn i dag vil drastisk kunne endre kartet for verdens matvareproduksjon. Tropiske områder som i dag drives intensivt med en type korn er i fare for storskala avlingssvikt. Korn som hvete og mais har en øvre temperaturgrense. For hver dag med over 30 grader, synker avlingene med en prosent. Så en måned med over 30 grader gir 30 prosents reduksjon i avlingene.

Småskala familiebønder produserer over 50 prosent av verdens mat og over 70 prosent av maten i utviklingsland. Matproduksjonen er mer lokal enn man skulle tro. Bare tolv prosent av verdens korn krysser internasjonale grenser. Nesten all risen, 95 prosent, blir konsumert i samme land som den er dyrket.

– Kina og India har for eksempel veldig liten eksport av ris, fordi deres egen befolkning trenger denne risen. Norge derimot er nå mindre enn 40 prosent selvforsynt med korn. Vi er avhengige av at andre produserer mye av den maten vi spiser og er dermed også sårbare for endinger i matproduksjonen internasjonalt, minner Homelin om.

Matsikkerhet handler mye om å ha råd til og tilgang til stabile matforsyninger. Men det aller første kriteriet for global matsikkerhet er at produksjonen holder tritt med befolkningens behov. Vi kan ikke kjøpe oss ut av en sviktende global matproduksjon.

Her i Norge har vi råd til å kjøpe oss ut av plutselig produksjonssvikt og prisstigning. Men dersom det kommer nye globale matvaresjokk, vil vi gjøre det på bekostning av andre og fattigere land. Særlig urbane fattige vil lide dersom matprisene stiger fort. Siden matjorda må dyrkes der den er, gjelder det å opprettholde kapasiteten til jord og bønder også i områder som i dag er mindre lønnsomme. Klimaendringene utfordrer dette. Vi kan ikke flytte matjord, vi må tilpasse oss.

Hvordan skal vi da komme ut av denne spiralen?

– Migrasjon har alltid vært og vil nok fortsette å være en tilpasningsstrategi. Nordmenn sammen med mange andre europeere reiste til Amerika i sin tid for å finne nye muligheter og i store deler av Afrika har kineserne slått seg ned de siste årene. Det vil alltid være en lang rekke ulike årsaker til at folk forsøker å finne nye muligheter. Krig, konflikt, naturkatastrofer og klimaendringer er noen av dem, i tillegg til håp om arbeid og utdannelse andre steder. Det vil være vanskelig å definere de ulike årsakene fra hverandre. Men fenomenet er der, klimaendringene er på vei og vi har foreløpig ikke funnet ut hvordan vi skal håndtere det.

– Når det gjelder de vi i dag kan begynne å kalle klimaflyktninger kan man jo i grunn si at svaret er enkelt: Vi får ikke reversert de endringene som allerede har skjedd, men klarer vi å redusere utslippene og bremse klimaendringene, vil i alle fall ikke behovet for å flytte på seg bli større.