Pilotprosjekt: GENEX Sosial ulikhet og påvrkning av ekstremvær i Norge
Klimaendringer gjør at stadig flere opplever ekstremvær. Fra internasjonale studier vet vi at noen befolkningsgrupper og lokalsamfunn er mer sårbare for negative konsekvenser av ekstremvær fordi de har mindre inntekt, er minoriteter eller har helseutfordringer. Samtidig vil ekstremvær kunne gjøre at myndighetene må prioritere annerledes, noe som kan sette sårbare under stort press. Vi har per i dag ikke lite kunnskap om hvordan ekstremvær påvirker og påvirkes av sosial ulikhet i Norge. GENEX har som formål å bidra til dette forskningsfeltet og dermed forbedre klimatilpasning og beredskap, og forebygge at klimaendringer øker sosial ulikhet.
På dager med høy luftforurensing, kan vi påvirkes annerledes av høye temperaturer. Foto: iStock
Prosjektfakta
Hva vil vi utforske?
GENEX er et pilotprosjekt som går over årene 2026-2027 og har følgende formål:
- Bringe kunnskap om konkrete erfaringer fra ekstremvær som flom og hete og hvordan sårbare grupper har blitt ivaretatt eller påvirket
- Identifisere og utvikle tverrfaglige og helhetlige forskningsdesign for videre forskningsprosjekter
- Formidle resultatene fra pilotprosjektet for å bidra til å sette konsekvenser av klimaendringer på sosial ulikhet på agendaen
Hva vet vi om sosial ulikhet og ekstremvær globalt?
Internasjonal forskning viser at ekstremvær forsterker eksisterende sårbarhet knyttet til hvor folk bor, deres livsgrunnlag, økonomiske ressurser, kjønn, helse og marginalisering (minoritetsgrupper o.l.). Grupper som har færre ressurser har også ofte mindre mulighet for å påvirke politikk og tiltak rundt klimatilpasning. Mesteparten av forskningen fokuserer på det globale sør (særlig Bangladesh), men sosial ulikhet observeres også i studier fra andre deler av verden, selv om det finnes et betydelig kunnskapshull når det gjelder det globale nord.
Forskning fra USA viser at etter store stormer (som Katrina 2005 og Harvey 2017) har afro-amerikanske bydeler blitt hardere rammet og manglet ressurser til gjenoppbygging sammenlignet med andre. Forskning fra Storbritannia har også satt søkelys på hvordan lavinntekts familier som må evakuerte etter flom opplever påvirkning på velferd og mental helse. Ikke minst for barn og unge. Forskning viser også vold i nære relasjoner øker som resultat av stresset familier opplever av ekstremvær, stress knyttet til evakuering og mangel på institusjoner som sikrer beskyttelse og fordi politi og rettsvesen kan bli satt ut av spill etter ekstremvær.
Ekstremvær i form av hete har også større konsekvenser for enkelte grupper. Særlig barn, gravide og eldre er utsatt, men også grupper som må arbeide utendørs. Kombinasjonen av hete og luftforurensning gir også store konsekvenser. Her kan det også være store forskjeller i hvem som har tilgang til grøntområder (som kan hjelpe mot både luftforurensning og hete). Mesteparten av forskningen fokuserer på det globale sør (særlig Bangladesh), men kjønnsforskjeller observeres også i studier fra andre deler av verden, selv om det finnes et betydelig kunnskapshull når det gjelder det globale nord.
Ekstremvær og ulikhet i Norge
Klimaendringene merkes også i Norge. Det er forventet at klimaendringen her vil føre til økt nedbør samt skred og flom. Men Norge kan også merke hete og tørke. Ekstremværet «Hans» i august 2023 var en påminnelse som avdekket sårbarheter i infrastruktur, lokalsamfunn og beredskapen i Norge.
Forskningen på sosial ulikhet og ekstremvær internasjonalt kan gi et pekepinn om utfordringer som bør adresseres også i Norge. Men sosial ulikhet og erfaringer fra ekstremvær er kontekstuelt, og nasjonale og lokale beslutningstakere har behov for dybdekunnskap utfra norske forhold for å utforme treffsikre og rettferdige tiltak og politikk.
Les vår Klima-artikkel: Svake grupper rammes mest av ekstremvær
Illustrasjon: grupper som er spesiet utsatte under hetebølger.
