Hopp til hovedinnhold

CICERO-forskere har bidratt med et essay i rapporten "Å eie en andel av verdensøkonomien"

Undervurderer Norges Bank klima- og naturrisikoen for oljefondet?

Ifølge Verdens økonomiske forum er de største truslene mot verdens økonomi de neste ti årene ekstreme værhendelser, ødelagte økosystemer, endringer i jordsystemet og 
overforbruk av naturressurser. I dette essayet argumenterer vi for at Norges Bank står i fare for å undervurdere klima- og naturrisikoen for oljefondet.

Klima- og naturkrisene henger tett sammen og må løses sammen. Klimaendringer endrer  naturen, mens en intakt natur er nødvendig for å ta opp karbon, og gjør oss mer robuste i møte med klimaendringer og ekstreme værhendelser.

Sommeren 2026 illustrerer dette. Den var nok en gang blant de varmeste og tørreste som er registrert i Europa. Over halvparten av Europa opplevde svært hetebølger i løpet av sommeren, med titusenvis av dødsfall utover det forventede.Hetebølgene ble etterfulgt av skogbranner i store områder i Sør-Europa. Tørke og branner skadet økosystemer, reduserte naturmangfoldet og svekket naturens evne til å levere viktige økosystemtjenester som vannregulering. Tørken skadet landbruksproduksjonen fordi jorda tørket ut, mens lav vannføring i elvene skapte problemer for driften av kjernekraftverk. Selv om Norge samlet sett ikke opplevde en like ekstrem sommer, merket vi likevel konsekvensene gjennom blant annet tørkeskader på produktiv skog i Sør-Norge og høyere strømpriser som følge av etterspørselen etter norsk kraft fra utlandet.Vannmagasiner i Sør-Norge er også lave på grunn av den tørre sommeren, og dette kan også påvirke strømprisen.

Eksemplet viser hvordan klimafarer kan spre seg gjennom flere kanaler og hvordan effektene kan påvirke hverandre, blant annet gjennom tap av natur. Ringvirkningene har konsekvenser for mennesker, natur og økonomi på tvers av sektorer og systemer. Dette betegnes som systemisk risiko.

Omfanget av konsekvensene vil avhenge av eksponering og sårbarhet i ulike sektorer. Klimaendringene vil medføre at ekstreme hendelser vil forekomme oftere framover. Dette vil påvirke oljefondet. Hvordan fondet vurderer og tar hensyn til klima- og naturrisiko, har derfor betydning for både selskapene det investerer i og verdiene i fondet. Men oljefondets størrelse gjør det også til en viktig aktør i verdens finansmarkeder og kan påvirke hvordan andre finansaktører håndterer disse risikoene.

Klima- og naturrisiko er sammenvevd

Fysisk klimarisiko er risikoen som følger av klimarelaterte farer, for eksempel ekstremnedbør, tørke og hetebølger. Eksempler på negative konsekvenser inkluderer tap av liv, levebrød, helse og velvære, økonomiske, sosiale og kulturelle verdier og investeringer, infrastruktur, arter, økosystemer og økosystemtjenester. 

Naturrisiko, derimot, er faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn når natur og naturmangfold går tapt eller forringes. Mange næringer er direkte avhengige av natur og økosystemer. Risikoen forsterkes når næringsvirksomhet selv legger press på naturen gjennom arealbruk eller andre miljøpåvirkninger, inkludert klimaendringer.

Fysisk klimarisiko og naturrisiko kan opptre hver for seg, men kan også forsterke hverandre. Et eksempel er ekstremværet Hans som i 2023 førte til store nedbørsmengder og flom, som igjen økte transport av organisk materiale og næringsstoffer til Oslofjorden. Dette påvirket vannkvaliteten og la ytterligere press på et allerede sårbart fjordsystem. Klima- og naturrisiko påvirker økonomien gjennom flere kanaler. Skade på eiendeler og produksjonsinfrastruktur, forstyrrelser i verdikjeder og produktivitetstap som følge av helseeffekter er eksempler på mulige konsekvenser av klimaendringer som kan påvirke økonomien i andre deler av verden enn der skaden skjer. Dette skyldes at vi har en global økonomi. Konsekvensene kan forsterkes av geopolitiske spenninger eller hendelser i andre samfunnssektorer. Virkningene sprer seg på tvers av sektorer og systemer, og utgjør dermed en systemisk risiko. 

Slike økonomiske tap vil sannsynligvis påvirke oljefondet negativt selv om fondet diversifiserer sine investeringer. Klima- og naturrisiko utgjør en trussel mot verdensøkonomien på makronivå, og vil ha vesentlig innvirkning selv ved høye tilpasningsnivåer.

Norges Bank forstår risikoene, men usikkerheten fortjener større oppmerksomhet

Norges Banks vurderinger av de økonomiske konsekvensene av klimarisiko viser til forskning og skadeestimater. De bruker to ulike tilnærminger for å vurdere de økonomiske konsekvensene av klimaendringer. Begge har svakheter som gjør at risikoen kan bli undervurdert.

Den første tilnærmingen ser på potensielle farer, estimerer hvor mye skade hver enkelt klimafare kan gjøre og summerer så disse. Svakheten er at man bare får med det man har tenkt på på forhånd og det er krevende å få opp en fullstendig liste over konsekvenser. Som eksempelet fra Europa sommeren 2026 viste, sprer virkningene av klimafarer og ødelagte økosystemer seg gjennom flere kanaler som er krevende å vurdere på forhånd.

Den andre tilnærmingen ser på den overordnede sammenhengen mellom temperaturøkning og indikatorer som BNP. Utfordringen er at de historiske sammenhengene som modellene bygger på, trolig ikke holder under et fremtidig klima. Sammenhengen mellom temperaturøkning og konsekvensene kan endre seg under fremtidige klimaforhold som følge av ikke-lineære effekter og begrensninger i samfunnets og naturens tilpasningskapasitet. Vippepunkter i klimasystemet er et godt eksempel, der systemet endres fra en stabil tilstand til en annen. 

Sist, men kanskje viktigst av alt, er det stor usikkerhet om fremtidig utvikling av klimaendringer. Også i de best utviklede modellene er anslagene betinget av hvordan  fremtiden faktisk utvikler seg, om utslippene reduseres eller fortsetter å øke, og om  samfunnets sårbarhet blir redusert eller forsterket. Det er svært vanskelig å forutsi den fremtidige utviklingen, noe som innebærer at kvantitative risikovurderinger i siste instans bygger på betingede anslag.

Anslagene spriker derfor fra ubetydelige til katastrofale konsekvenser og usikkerheten kan gå i begge retninger. Det mest alvorlige er om konsekvensene blir irreversible og mye større enn det modellene viser. Norges Bank bør ikke støtte seg utelukkende på tallene modellene produserer, men erkjenne at usikkerheten er langt større enn det modellene fanger opp. Derfor bør de i større grad ta hensyn til virkningsmekanismene forskningen har identifisert.

Stresstesten bør gjennomføres for flere scenarioer

Norges Bank har også gjennomført en stresstest med et ekstremt værhendelsesscenario der det oppstår avlingssvikt. Bruken av dette som et eksempel på klimarisiko er et viktig første steg. Men konsekvensene av klimaendringer og naturødeleggelse er omfattende innen mange områder og sektorer, ikke bare landbruk. Derfor er det viktig å forstå denne testen som én mulig utviklingsbane, og ikke som et uttrykk for den samlede klima- og naturrisikoen. 

Norges Bank bør gjennomføre stresstester for flere scenarioer, inkludert scenarioer med kaskadeeffekter og virkninger som sprer seg på tvers av sektorer og systemer, og scenarioer med lav sannsynlighet og store konsekvenser, for å lære om mekanismene som 
påvirker klima- og naturrisiko for oljefondet.

Norges Bank bør gjøre mer for å forstå usikkerhetene og Norge bør bidra til å håndtere de underliggende årsakene

Klima- og naturrisiko utgjør en systemisk risiko for oljefondet. Det er begrensninger i hvor mye av risikoen som kan modelleres med dagens kunnskap, og man står dermed i fare for å undervurdere den. Vurdering av risiko handler om å ha bevissthet om sannsynlighet og 
mulig effekt. Dersom det er mulighet for katastrofale følger, må beslutninger tas på dette grunnlaget, selv om sannsynligheten ikke kan fastslås presist. Usikkerheten i modellene og tallgrunnlaget er stor. Dermed er det enda større grunn til varsomhet og handling. 

Regjeringen bør forberede seg på slike situasjoner, både på kort og lang sikt i fondets posisjonering. Norges Bank bør kontinuerlig vurdere hvordan usikkerheter rundt klima- og naturrisiko skal håndteres i oljefondet. Videre bør regjeringen i større grad vurdere hvor mye ressurser som skal avsettes til globale tiltak for å redusere risikoen i utgangspunktet, spesielt utenfor Norges grenser. Dette omfatter utslippsreduksjoner og risikoreduksjoner gjennom tilpasning. Dette kan bidra til å redusere den systemiske risikoen som klimaendringer og naturtap utgjør, og dermed beskytte fremtidig avkastning for fondet.

Dette essayet ble publisert 19. november i rapporten "Å eie en andel av verdensøkonomien" ved ALM-senteret. Her kan du lese hele rapporten: Å eie en andel av verdensøkonomien

Kilde ingress:

1. The Global Risks Report 2026 | World Economic Forum

Fra rapporten " Å eie en andel av verdensøkonomien"