Forhandlere under årets COP i Baku. Foto: IISD
Billionerkronersspørsmålet
De fattigste landene skal både kutte i klimagassutslipp og tilpasse seg klimaendringene. Til dette trenger de penger, som skal komme fra de rike landene. Kravet er 1300 milliarder dollar i året. De rike landene vil ikke strekke seg så langt.
I forkant av klimaforhandlingene var forventningene skyhøye til hva fattige land kunne oppnå.
Klimafinansiering er penger til klimatilpasning og klimatiltak i fattige land. FN selv pekte på et samlet årlig behov på 5000 til 6000 milliarder dollar.
Utviklingslandene påpekte før forhandlingene at 1300 milliarder dollar årlig var både nødvendig og innenfor rekkevidde.
Vestlige land, som skulle være ansvarlige for å finne store deler av midlene, var imidlertid tause om beløp under store deler av forhandlingene.
Dette frustrerte utviklingslandene. De ville ikke inngå forpliktelser om tilpasning og utslippskutt uten å vite hvor mye penger de ville få.
Sluttspurten av klimaforhandlingene ble dramatisk. De fattigste landene, og de små øystatene forlot et av forhandlingsmøtene i protest. Beløpet var for lavt, og deres stemmer ble ikke hørt. De måtte samle seg og komme opp med motkrav.
Til slutt banket det aserbajdsjanske presidentskapet gjennom en avtale uten at landene fikk anledning til å protestere.
Forhandlingene munnet ut i at det settes et mål om 1300 milliarder dollar til klimatiltak innen 2035. De rike landene skal ta ansvar for å finne 300 milliarder dollar til fattige land.
De fattige landene var ikke imponert. India kalte det en "ubetydelig sum"
Nigera anerkjente at avtalen brakte forhandlingene framover, men bemerket at det er "en vits å påstå at de rike landene viser lederskap, med et mål om 300 milliarder dollar innen 2035"
Alliansen for små øystater (AOSIS) ytret seg mer forsiktig, og sa seg fornøyd med at det ble en avtale i det hele tatt, selv om den var utilstrekkelig.
Forhandlingsgruppen for de fattigste landene kalte resultatet "ikke bare et nederlag, men et svik".
Men EUs klimakommissær var fornøyd:
"COP29 vil bli husket som starten på en ny æra for klimafinansiering. EU vil fortsette å lede an"
Det viktigste fra klimaforhandlingene i Baku
Hadde fattige land for høye forventninger?
Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver internasjonal klimapolitikk, WWF peker på at landene vil si at kravet er i tråd med de faktiske behovene deres.
- Samtidig er kravet konservativt sammenlignet med hva FN selv mener er nødvendig for å iverksette utviklingslandenes egne mål. De beregner at støttebehovene i u-lands nasjonale mål totalt er om lag 5800 til 5900 mrd USD per år. I den sammenheng er 1300 milliarder konservativt", sier Buan.
At det likevel ble en avtale kan henge sammen med at de antok at det ville bli enda vanskeligere å få til en avtale om dette i 2025, med Trump i Det hvite hus og flere andre valg i mellomtiden.
- Så de skjønte nok at de måtte prøve å få til en avtale nå, og jobbe med en opptrappingsplan senere. Men det var mange som var veldig skuffet, og som ikke følte seg tilstrekkelig konsultert eller hørt, sier Buan.
.JPEG&w=1080&q=100)
