Trenger ny kurs for norsk matberedskap

Tilgang på trygg mat er avgjørende i krisetider. Det krever bønder som kan produsere maten, jord som kan dyrkes, en livskraftig natur og et stabilt klima. I tillegg må infrastrukturen fungere slik at maten faktisk kommer fram til folk.

– Maten må også være sunn både for folk og miljøet, som innebærer at prisene i større grad må gjenspeile hvordan matproduksjonen påvirker miljøet, sier CICERO-forsker Bob van Oort, som har ledet flere prosjekter om jordbruk og matsystemer.

Vi produserer rundt 40 prosent av maten vi spiser, mens resten importeres. Målet er å øke selvforsyningen til minst 50 prosent, som fortsatt vil bety at halvparten av all mat skal importeres.

– Det norske matsystemet er sårbart for en rekke trusler, som pandemier, geopolitisk uro, færre bønder, klimaendringer og tap av naturmangfold. Mange av disse hendelsene er vanskelige å forutse, vi vet ikke når de vil ramme og hvor lenge de vil vare, sier van Oort.

Systemet må endres

Klimaendringene gjør utfordringene større. Tørke, flom og ekstremvær påvirker matproduksjonen både på land og i havet. Lange perioder med tørke er like ødeleggende som kraftig flom for en bondes avlinger.

– Vi vet at ekstremværet vil komme oftere og bli kraftigere, men vi vet ikke når det skjer, hvor hardt det rammer eller hvor lenge det varer. Det skaper usikkerhet både for produksjon, priser og tilgang på mat, sier van Oort.

Han understreker at globale endringer raskt får konsekvenser også i Norge. Samtidig bidrar matsystemet mye til endringer i både klima og biomangfold, og er dermed med å undergrave sitt eget livsgrunnlag.

– For å stanse denne uholdbare utviklingen og samtidig stå bedre rustet mot framtidige kriser, trenger vi en systemendring. Utslippene må ned, og matsystemet må bli mer motstandsdyktig. Samtidig må vi bli langt bedre til å tilpasse oss klimaendringene, sier han.

Van Oort mener vi i Norge må produsere mer grønt og færre matvarer med høye utslipp, mens samarbeid med utlandet for å sikre matproduksjon og forsyning, må styrkes.

Flere må over på den grønne sti

Her får han støtte fra Gartnerforbundet, som representerer norske grøntprodusenter.

– Bare tre prosent av arealet i Norge kan dyrkes, men vi har likevel gode muligheter til å øke produksjonen. Vi kunne lett ha produsert langt mer grønt enn i dag, sier Christopher Sjuve, fagansvarlig i Gartnerforbundet.

Han peker samtidig på hvor sårbar sektoren er.

– Rundt 700 bønder står for alt som produseres av norske grønnsaker. For 25 år siden var tallet 1800 bønder, sier han.

Sjuve mener det viktigste tiltaket for å styrke beredskapen er å satse langt mer offensivt på grøntsektoren.

– Vi må åpne for å dyrke flere typer vekster i norske veksthus enn vi gjør i dag. Nå produserer vi først og fremst salat, agurk og tomat. Det er ikke nok dersom vi havner i en alvorlig krise, sier han.

 

Se innlegg fra Bob van Oort og panelsamtale med Christopher Sjuve i arrangementet Robust samfunn i urolige tider