Solpolitikk som virker?

- Hovedfunnene våre viser at dersom det er ønskelig å øke antall plusskunder, er det viktig med et stabilt, generøst, risikoreduserende, forutsigbart og enkelt støttesystem. Videre viser vi at de mest effektive støttesystemene som dekker disse kravene har vært såkalte Feed-in-Tariffs (FIT), som knytter et forutsigbart støttenivå og enkle byråkratiske prosedyrer til mengden elektrisitet produsert av plusskundene. Slik støtte garanteres over et gitt antall år, sier Tor Håkon Jackson Inderberg, deltaker i Strøm fra folket-prosjektet og forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Plusskunder skiller seg fra ordinære kraftverk blant annet ved at de ikke er profesjonelle. Det betyr at langsiktighet (stabilitet), transaksjonskostnader og risiko­utfordringer knyttet til støttesystemet eller status som plusskunde gjerne får ekstra sterk påvirkning. Slike utfordringer kan for eksempel oppstå gjennom vanskelige byråkratiske, tekniske krav eller kompliserte krav knyttet til å søke støtte.

Grønne sertifikater for plusskunder er et eksempel på et støttesystem i Norge, der plusskunder formelt har rett til å delta i støttesystemet, men hvor mange ikke deltar fordi det er en kostand for å delta i ordningen. Den passer best for de med større solcelleanlegg, fortsetter Inderberg.

I Norge har støtten på nasjonalt nivå vært gitt i form av investeringsstøtte fra Enova (fra 2015), som også var tilfelle i tidlige faser av utviklingen i Tyskland (fra 1990) og Storbritannia (fra omkring 2000). Denne støtten bidro til en moderat økning i antall plusskunder, og da særlig til spesielt interesserte boligeiere som ønsket å prøve ut solcelleteknologi i sine hjem. Men støtten medførte ikke i noen av landene en vesentlig økning i antall plusskunder i form av utløsning av massemarked.

- Dette kom først i stand gjennom langsiktig økonomisk støtte knyttet til produsert elektrisitet, og foreløpig har vi ikke et slikt støttesystem i Norge. Samtidig er det viktig å huske på at prisene på solcelleteknologi var vesentlig høyere for bare få år siden i forhold til i dag, sier Inderberg.

Reduserte kostnader 

Å redusere transaksjonskostnadene er en viktig måte å øke antall plusskunder på. Dette kan gjøres på flere måter, og både offentlig og privat sektor har en rolle å spille her. Både Tyskland og Storbritannia har få byråkratiske krav knyttet til plusskunder, og de som finnes, administreres gjerne gjennom sertifiserings- og godkjenningsordninger. Dette er ofte ivaretatt gjennom et tredjepartsmarked, som har en viktig funksjon i å hjelpe private kunder i å navigere blant krav og sertifiseringer. Erfaringene fra disse landene viser at et sterkt installatørmarked er viktig for plusskunder.

- Betydningen av reduksjon av transaksjonskostnader for økning i antall plusskunder er tydelig illustrert gjennom de lokale støtteordningene som er utprøvd i Norge. Vi har hatt ulike lokale støtteordninger for solceller til husholdninger i tillegg til den nasjonale støtteordningen med investeringsstøtte som administreres av Enova. Kommunene Oslo, Hvaler og Fredrikstad har valgt å støtte installering av solceller lokalt. Disse ordningene er noe ulike, og effektene gir en pekepinn på hva som virker, sier Marianne Aasen forsker fra CICERO og deltaker i prosjektet.

Gjennomgangen av de lokale ordningene indikerer at pakkeløsninger hvor valg av solcelleanlegg og installasjon inngår har bedre effekt i form av antall installerte anlegg enn direkte finansiell støtte for installasjon. Pakkeløsningene har bidratt til å redusere transaksjonskostnadene ved å tilby bestemte typer solceller, leverandør og montør og ha en forenklet byggesaksbehandling i pakkeløsningene.

Flere av kommunene har gjennom støtteordningene fått avklart nødvendige saksbehandlingsrutiner og koordinert disse mellom etat/sektor som behandler støtte til solceller og de som behandler byggesak.

- Oslo kommune hadde for eksempel ikke avklart nødvendig byggesaksbehandling før støtteordningen for solceller var kommet i gang. Det tok derfor tid før de relevante etatene var koordinert i saken. Hvaler har en forenklet og gratis saksbehandling for solcelleinstallasjon på bolighus. Ordinær saksbehandling måtte imidlertid beholdes for boliger innen hensynssonen nærmere 100 meter fra sjøen, fortsetter Aasen.

Generelt kan det også være behov for særskilt saksbehandling i kommunene innenfor vernede områder og kulturelle landskap i tillegg til 100-metersbeltet. Det er verdt å merke seg at for eksempel Hvaler (med Smart Energi Hvaler-prosjektet) har utarbeidet informasjonsmateriell og sjekklister for de som skal installere solceller slik at det blir lettere å forstå og manøvrere i nødvendige søknadsprosesser.

Hvilken funksjon skal plusskunder ha?

Plusskundenes funksjon i elsystemet danner imidlertid et viktig bakteppe for politikken som utvikles. For både Storbritannia og Tyskland har plusskundene en viktig funksjon med hensyn til å bidra til avkarboniseringen av kraftsektoren, der fornybar produksjon må økes.

- I Norge har ikke pluss­kundene denne tiltenkte funksjonen, og rollen plusskundene har i det norske energisystemet blir dermed mer uklar. Imidlertid har norske myndigheter og nettselskaper visjoner og planer for teknisk utvikling av kraftsystemet, og plusskunder, distribuert produksjon og smarte nett har en naturlig rolle å spille som en del av denne utviklingen, sier Inderberg.

Andre kilder

• https://www.fni.no/publications/is-there-a-prosumer-pathway-exploring-household-solar-energy-development-in-germany-norway-and-the-united-kingdom-article1729-290.html