Slik forbereder kommunene seg på worst case

– En orkan fra sør-øst om vinteren i kombinasjon med våt snø, med påfølgende høytrykk og deretter minusgrader. Det sier Johannes Sjo Steinsvåg, beredskapssjef i Larvik kommune, om worst case.

– Det vil føre til mange feil i strømnettet, fremkommelighet blir en utfordring og alle som bor i bystrøk og kun har elektrisk oppvarming, må evakuere fra husene sine, sier han, og legger til at det er kun tilfeldigheter som gjør at kommunen ikke har havnet der ennå.

Larvik kommune er riktignok beredt og har en helhetlig tilnærming til hendelser som kan komme.

– Vi ser at mange av de naturgitte hendelsene gir samme konsekvenser. Bortfall av strøm og internett for eksempel. Stormhendelser er det som gir størst sannsynlighet for strømbortfall, sier Sjo Steinsvåg.

Under ekstremværet Amy i fjor var det mange trær som veltet, det skapte store problemer for fremkommeligheten, og førte til strømbrudd.

– Det er disse samtidighetskonsekvensene vi er mest opptatt av i beredskapsplanleggingen. Altså at infrastrukturen og fremkommeligheten blir en utfordring samtidig. Det forutsetter et godt samarbeid med næringsliv og frivillighet, påpeker han. Å kunne flytte personell fra ett tjenesteområde til et annet hvis behovet oppstår, er et tiltak de har på blokken.

I Vestfold er det ganske store kommuner og alle disse har ansatte som jobber fulltid med beredskap.

– Mindre kommuner har den fordel at det er mye tettere bånd, alle kjenner alle. Jo større kommune, jo større behov for å lage gode planer. I Larvik har vi jobbet strategisk med beredskap. Det er nyttig å ha med hele organisasjonen i øvelsene, det er da vi ser svakhetene, konkluderer Sjo Steinsvåg.

Fire meter vannstigning på ett døgn

Nær 40 mil lenger vest, var det uværet Jakob som herjet i 2024. Da hadde Voss kommune imidlertid satt i verk flere tiltak allerede.

– Etter en historisk 200-årsflom i 2014, fikk vi blant annet mobile bjelkestengsel, altså et barrieresystem for å stenge av vannmasser. Og det hjalp veldig neste gang uværet rammet, sier Bjørg Lirhus Ree, som er fagleder for vei, samt flomkoordinator i Voss herad.

Vossevangen har et stort nedbørsfelt, der to svære elver møtes, og faren for økt vannstand er høy. I 2014 opplevde de fire meter vannstandsstigning på ett døgn.

– NVE har konkludert med at flomtunneler, som kan føre vannet ut av vassdraget, er beste løsning. Men det har en prislapp på fem milliarder, så vi må nok jobbe videre med beredskap, lokale sikringstiltak, mobile flomvern og tilbakeslagsventiler, slår Lirhus Ree fast.

Mye har vært gjort på beredskap etter kraftig ekstremvær i 2014 og 2022. Flomvarsel har vært viktig.

..og det verste scenarioet man kan se for seg på Voss?

– En stor flom i vassdraget, i tillegg til ekstremt intens nedbør som utløser en rekke flom og jordskred er virkelig worst case. Det er mye bebyggelse under skog her hos oss, og vi kan ikke nok om det, sier Lirhus Ree, og bekrefter at de i gang med å jobbe for å kartlegge og sikre flomveier, samt sikring mot andre mulige naturfarer.

CICERO-forsker Øivind Hodnebrog har studert ekstreme værhendelser over lengre tid, og vet at det kommer til å bli flere av dem i et fremtidig varmere klima.

– Mer nedbør vil falle på kortere tid, og arealet som påvirkes av slike hendelser vil øke betydelig. Det er veldig bra at kommuner forbereder seg på økt ekstremvær – det er viktig for å unngå de verste konsekvensene, sier han.

Sammen med flere kolleger har Hodnebrog søkt om støtte til et prosjekt som vil hjelpe kommuner med å forberede seg på fremtidens ekstremvær og bidra til å redusere klimarelaterte risikoer.

Les også: Styrtregnet i Bø i 2024 ville blitt tre ganger verre med to graders oppvarming