NorthConnect – kabelen som skaper elektrisk stemning

Olje- og energiminister Tina Bru satte nylig konsesjonsbehandlingen av NorthConnect i bero og viste til at regjeringen først vil høste erfaringer fra de to kablene som er under bygging til England og Tyskland. Rett etterpå ble det kjent at Stortingsflertallet med Arbeiderpartiet i spissen går inn for å tilbakeføre Statnetts monopol på utenlandskabler.

Strømkabelen NorthConnect er planlagt bygget fra Hardangerfjorden til Peterhead i Skottland. Den skal i all hovedsak brukes til å sende norsk strøm fra Vestlandet over til Skottland, men kan sende strøm begge veier. NorthConnect har blitt en politisert utbyggingssak, som splitter både miljøpartier og miljøorganisasjoner og har skapt nye allianser på tvers av tradisjonelle konfliktlinjer.

CICERO-forskerne Guri Bang og Erlend Hermansen har fulgt debatten.

Hva er hovedingrediensene i denne konflikten?

– Sentrale elementer i denne saken er EUs tredje energimarkedspakke – også kjent som ACER-debatten, prisøkning på strøm, konkurransefortrinn i kraftkrevende industri og den klassiske EU-debatten om suverenitet, sier forskningsleder ved CICERO, Guri Bang.

EUs tredje energimarkedspakke var oppe til behandling i Stortinget i 2018. Regjeringen kunne ikke få gjennomslag for saken uten å ha med seg Arbeiderpartiet, men de var splittet i spørsmålet.

– Denne splittelsen forklarer mye av innretningen på den såkalte ACER-avtalen. I 2018 protesterte en rekke Arbeiderpartiet-ordførere over hele landet mot tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke. Dette ordføreropprøret inkluderte også motstand mot NorthConnect, sier Erlend Hermansen, og forklarer at debatten om NorthConnect endret karakter da diskusjonen om EUs tredje energimarkedspakke ble koblet til utenlandskabeldebatten. Fagforeninger i energiintensiv industri og energi og deler av miljøbevegelsen meldte seg på i motstandskampen mot kabelen.

- Et av elementene som har spisset konflikten er at EU-motstand har blitt koblet på debatten om utenlandskablene. Dermed har frontene i EU-debatten også til dels blitt fronter i NorthConnect, sier Bang. Hun mener spørsmålet om suverenitet over naturressurser har blitt fremtredende, og ble koblet til en oppfatning av at EU gjennom ACER kunne pålegge Norge å bygge flere utenlandskabler.

Arbeiderpartiet behandlet energimarkedspakken på et landsstyremøte 14. mars 2018. Her ble det vedtatt åtte ufravikelige krav for tilknytning til EUs tredje energimarkedspakke inkludert ACER, knyttet til blant annet kontroll over vannkraftressurser, energisikkerhet og utenlandskabler.

Da pakken ble behandlet i Stortinget ble det inngått en avtale på mellom regjeringen, Arbeiderpartiet og MDG, som også inkluderte føringer for bygging av utenlandskabler.

– Hvis nye kabler skulle bygges ble det bestemt at de skulle være samfunnsøkonomisk lønnsomme, det skulle høstes erfaringer fra eksisterende kabler og Statnett skal eie alle utenlandskabler, sier Hermansen.

Klimaeffekten av NorthConnect har vært en del av debatten – hva kan dere si om det?

- Sentralt i diskusjonen er også hvorvidt strømkablene vil bidra til reduserte utslipp. NorthConnect har beregnet at kabelen kan kutte 2 millioner tonn CO₂ årlig, sier Hermansen.

Er det gjort uavhengige beregninger av potensielle utslippskutt?

- NVE har ikke gjort direkte beregninger av klimaeffekten. Den er kun utredet av konsesjonssøker. Klimaeffekten vil avhenge av markedsdesign, fornybarutbygging, priser på gass og CO₂. I tillegg ville utslippskuttene kommet utslippsregnskapet til Skottland til gode, noe spesielt motstanderne av kabelen er opptatt av, sier Hermansen.

Han forteller at både tilhengere og motstandere av NorthConnect har mobilisert rundt klimaargumentet.

- De som er for kabelen argumenterer for at den vil ha god klimaeffekt, og at det er irrelevant for klimaet hvor utslippskuttene kommer. Motstanderne av kabelen har argumentert for at strømmen heller bør brukes til det grønne skiftet i Norge, gjennom elektrifisering og utbygging av arbeidsplasser basert på ren energi som innsatsfaktor.

Miljøbevegelsen har vært noe delt i spørsmålet. En del organisasjoner, som ZERO, WWF og Bellona har vært for, Framtiden i våre hender har ikke tatt stilling, og Naturvernforbundet konkluderte i siste runde mot. De mente at det ikke var tatt nok hensyn til tidligere innspill om forutsetninger som må på plass, og at følgekonsekvensene ikke var tilstrekkelig utredet.

- Usikkerhet knyttet til hvorvidt kablene vil føre til større naturinngrep, for eksempel ved mer utbygging av fornybar energi, og at effektkjøring i vassdrag kan gå ut over det biologiske mangfoldet i elver er argumenter mot på miljøsiden, sier Hermansen. Han synes det er interessant at saken har bidratt til en allianse mellom industrien og klassisk miljøvern, parter som tradisjonelt har hatt motstridende interesser, jamfør for eksempel vannkraftutbyggingen.

- Dette er knyttet opp til konkurransefortrinnene som kraftindustrien i Norge har, og som de mener kan gå tapt med dyrere strøm, sier Bang.

NVE* avleverte i desember 2019 sin vurdering av konsesjonssøknaden. Analysen konkluderte blant annet med på den ene siden at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, på den andre siden at det vil øke de generelle strømprisene i Norge.

- Økningen i strømprisene på nasjonalt nivå som følge av utbyggingen vekket motstand. NVE beregnet at strømprisene per kilowatt-time (kWh) vil øke med 1 til 3 øre. Også nettleien ville øke noe, sier Bang.

I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjering og Arbeiderpartiet varslet straks at de vil gå imot utbyggingen. Både Rødt, Senterpartiet og nylig avgåtte Fremskrittspartiet sendte siden forslag til behandling i energi- og miljøkomiteen som argumenterer mot byggingen av kabelen.

Forslagene har noe ulik argumentasjon, Fremskrittspartiet har vekt på prisøkning, mens Senterpartiet argumenterer med at EUs tredje energimarkedspakke bryter med prinsippet om at nye utenlandskabler skal være en suveren beslutning.

- Siste utviklingen i saken er at flertallet på Stortinget nylig krevde at regjeringen snarest må legge frem et forslag til endring av energiloven slik at Statnett får monopol på fremtidige utenlandskabler. I så fall kan det bety en effektiv stopper for NorthConnect i sin nåværende form, som i dag eies av Lyse, E-Co, Hafslund, Vattenfall og Agder energi, avslutter Hermansen.