Risikabelt for bonden å satse på matkorn

## Consumers go free, even though farmers are hit by crises

- One consequence of a warmer climate in Norway may be increased harvests. At the same time, there may be individual years when farmers cannot harvest, because it rains so much in autumn that they cannot get out on the fields with the combine harvester. Then high harvests don't help, says Klaus Mittenzwei, economist and researcher at the Ruralis foundation.

Burst grain warehouses, too much grain one year, too little the next, or wrong weather at the wrong time. This illustrates the paradoxical consequences of climate change on agriculture. Another paradox is that when food security in Norway is maintained, the consumer does not necessarily notice when local farmers are hit by crises and bad years. For example, in 2018 when crops dried up, and livestock were sent to emergency slaughter.

- 2018 was not a crisis for the consumer, as it was for several farmers. Food security was maintained by imports, so the consumer noticed no changes in stores, says Mittenzwei.

He points out that under most scenarios we will be dependent on importing or trading goods with other countries – and that Nordic cooperation with Sweden and Finland will be more important for food security than being one hundred percent self-sufficient.

## Cooperation as important as silos

Forbrukeren går fri, selv om bonden rammes av kriser

- En konsekvens av et varmere klima i Norge, kan være økte avlinger. Samtidig kan det bli enkelte år hvor bøndene ikke får høstet, fordi det regner så mye på høsten at de ikke kommer ut på jordene med skurtreskeren. Da hjelper det ikke med høye avlinger, sier Klaus Mittenzwei, økonom og forsker ved stiftelsen Ruralis.

Sprengte kornlagre, for mye korn det ene året, for lite det neste, eller feil vær på feil tidspunkt. Dette illustrerer de paradoksale konsekvensene av klimaendringene på landbruket. Et annet paradoks er at når matsikkerheten i Norge er ivaretatt, så merker ikke nødvendigvis forbrukeren når lokale bønder rammes av kriser og uår. For eksempel i 2018 da avlinger tørket opp, og buskap ble sendt til nødslakting.

- 2018 var ikke en krise for forbrukeren, slik den var for flere bønder. Matsikkerheten var ivaretatt av import, slik at forbrukeren ikke merket noen endringer i butikkene, sier Mittenzwei.

Han peker på at vi under de fleste scenarioer vil være avhengige av å importere eller å handle varer med andre land – og at et nordisk samarbeid med Sverige og Finland vil være viktigere for matsikkerhet enn å være hundre prosent selvforsynt.

Samarbeid like viktig som siloer

- Selvforsyningsgrad gir et øyeblikksbilde av dagens forbruk av matvarer, og ikke et bilde av hva som kan være mulig i en eventuell krisesituasjon. I en krise vil innbyggerne måtte legge om kostholdet til korn, fisk, grove grønnsaker og poteter. Men selv om vi har mye fisk, er det ikke sikkert at vi har nok kalorier, sier Mittenzwei.

Da må vi kunne bytte norsk fisk mot finsk sukker, eller svensk raps og korn. Dette er energirik mat som Norge mangler. Mittenzwei avfeier ikke at det er viktig med egen matproduksjon, men argumenterer for at det er viktigere å bygge bruer til naboland, enn å mure oss inn i kornsiloer.

- Målet må være å ha så tette og brede samarbeid med nabolandene, at man ikke trenger å vente med å spørre til nøden er størst. Man må ha etablert en felles forståelse om at man skal være der for å hjelpe hverandre uansett, sier Mittenzwei.

I en kronikk i DN trekker Mittenzwei linjene tilbake til Napoelonskrigene 1803-1815. Norge var under dansk styre, og engelske krigsskip kuttet forsyningslinjene mellom Norge og Danmark. Befolkningen i Norge sultet. Sverige var vi også i krig med, så det var ingen mat å hente der heller. Derfor måtte Terje Vigen ro til Danmark:

«Terje Vigen kunne ikke hente korn i Sverige. Det bør aldri mer kunne skje.»