Bilde mangler beskrivelse

Foto: Dietmar Reichle by Unsplash

Lystgassutslippene økte med 40 prosent fra 1980 til 2020

Ifølge en ny rapport fra Global Carbon-prosjektet fortsatte utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – med uforminsket styrke mellom 1980 og 2020.

Publiseringsdato
12.6.2024
Nøkkelforskere

Rona Louise Thompson

Landbruket sto for 74 prosent av de menneskeskapte lystgassutslippene på 2010-tallet. Dette skyldes først og fremst bruk av kunstgjødsel og husdyrgjødsel på dyrket mark, ifølge rapporten «Global Nitrous Oxide Budget 2024».

– Lystgassutslippene øker fortsatt, og raskere enn forventet. Dette til tross for at lystgass – eller dinitrogenoksid – er en klimagass som også bryter ned ozonlaget. Å få kontroll på lystgassutslipp fra landbruk og industri vil også være gunstig for jord-, vann- og luftkvaliteten, sier seniorforsker Rona Thompson fra NILU Norsk Institutt for . Hun var med og ledet studien, og er også en av medforfatterne.

Rona Thompson og seniorforsker Glen Peters fra CICERO er de eneste norske forskerne som har bidratt til rapporten.

Landbruksutslippene har økt med 67 % siden 1980

Hvis verden skal klare å redusere den globale oppvarming, må vi få ned klimagassutslippene. Samtidig har nivået av lystgass i atmosfæren økt raskere de siste årene enn noen annen gang i historien. I 2022 nådde konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren 336 deler per milliard, en økning på 25 prosent i forhold til førindustrielt nivå.

– Hastigheten på denne økningen overgår langt prognosene som tidligere er utviklet av FNs klimapanel (IPCC), sier Dr. Hanqin Tian. Han er hovedforfatter av rapporten og direktør for Center for Earth System Science and Global Sustainability ved Boston Colleges Schiller Institute for Integrated Science and Society.

Ifølge Global Carbon-prosjektets rapport var utslippene fra landbruket på 8 millioner tonn i 2020. Dette er en økning på 67 prosent fra de 4,8 millioner tonnene som ble sluppet ut i 1980.

Vurderinger som grunnlag for internasjonal innsats

Global Carbon-prosjektet analyserer effekten menneskelig aktivitet har på klimagassutslipp og jordsystemer. De setter opp globale budsjetter for de tre hovedklimagassene – karbondioksid, metan og lystgass – med oversikt over utslipp og opptak. Disse vurderingene brukes som informasjonsgrunnlag for videre forskning, politikk og internasjonal innsats.

Rapporten "Global Nitrous Oxide Budget 2024" er den mest omfattende studien av globale lystgassutslipp og -opptak til dags dato. Den er laget av et team på 58 forskere fra 55 organisasjoner i 15 land, og ble publisert i dag i det vitenskapelige tidsskriftet Earth System Science Data.

I 1980 brukte verdens bønder 60 millioner tonn kommersielt produsert kunstgjødsel. Innen 2020 hadde landbrukssektorens forbruk steget 107 millioner tonn.

Rapporten er basert på millioner av lystgassmålinger foretatt i løpet av de siste førti årene. Målingene er gjort på land og i atmosfæren, i ferskvannssystemer og i havet. Forskerne undersøkte også data samlet rundt om i verden for alle større økonomiske aktiviteter som fører til lystgassutslipp. De rapporterte om 18 kilder, både naturlige og menneskelige, og tre opptaks- eller fjerningsmekanismer for global lystgass.

Ti på topp-utslippsland

De 10 landene som slipper ut mest lystgass er ifølge forskerne Kina, India, USA, Brasil, Russland, Pakistan, Australia, Indonesia, Tyrkia og Canada.

Noen land har klart å redusere utslipp av lystgass gjennom å innføre retningslinjer og endre praksis, ifølge rapporten. Utslippene i Europa har blitt redusert i løpet av de siste tiårene. I Kina øker de fortsatt, men hastigheten har gått ned siden midten av 2010-tallet.

I USA fortsetter utslippene fra landbruket å øke samtidig som industriutslippene har gått litt ned. Nettoeffekten er dermed ikke synlig på de totale utslippene.

 

Industri- og landbrukstiltak er nødvendig

– De reduserte lystgassutslippene fra landbruket i Europa og USA er hjulpet av import av mat fra andre land. Akkurat som for karbondioksidutslipp er lystgass en forurensning med lang levetid og global effekt. Derfor er det avgjørende at utslippsreduksjoner ikke bare består i å flytte utslipp fra ett land til et annet, sier Glen Peters fra CICERO.

Et relativt enkelt tiltak for å redusere utslipp av lystgass fra industrien er å utstyre kjemiske anlegg (for adipinsyre og salpetersyre) med katalytiske fjerningsmidler. Dette er allerede vanlig i Europa og USA. I landbruket vil forbedret praksis for bruk av kunst- og husdyrgjødsel, og spesielt bedre nitrogen-brukseffektivitet (forholdet mellom avling og nitrogentilførsel), bidra til å redusere lystgassutslippene og forbedre jord-, vann- og luftkvaliteten.

– Lystgass har vært en litt oversett klimagass. Selv om den for øyeblikket bidrar mindre til klimaoppvarmingen enn karbondioksid og metan, er det en svært langlivet klimagass. Det betyr at det vi slipper ut i atmosfæren vil forbli der i lang tid – godt over 100 år. Det betyr også et langvarig bidrag til den globale oppvarmingen. Det finnes måter å redusere utslippene av lystgass på, og jo raskere vi gjør det, jo bedre er det for klimaet og miljøet på lang sikt, avslutter Thompson.

Lenke til artikkelen: https://doi.org/10.5194/essd-16-2543-2024

Referanser

Tian, H., Pan, N., Thompson, R. L., Canadell, J. G., Suntharalingam, P., Regnier, P., Davidson, E. A., Prather, M., Ciais, P., Muntean, M., Pan, S., Winiwarter, W., Zaehle, S., Zhou, F., Jackson, R. B., Bange, H. W., Berthet, S., Bian, Z., Bianchi, D., Bouwman, A. F., Buitenhuis, E. T., Dutton, G., Hu, M., Ito, A., Jain, A. K., Jeltsch-Thömmes, A., Joos, F., Kou-Giesbrecht, S., Krummel, P. B., Lan, X., Landolfi, A., Lauerwald, R., Li, Y., Lu, C., Maavara, T., Manizza, M., Millet, D. B., Mühle, J., Patra, P. K., Peters, G. P., Qin, X., Raymond, P., Resplandy, L., Rosentreter, J. A., Shi, H., Sun, Q., Tonina, D., Tubiello, F. N., van der Werf, G. R., Vuichard, N., Wang, J., Wells, K. C., Western, L. M., Wilson, C., Yang, J., Yao, Y., You, Y., and Zhu, Q.: Global nitrous oxide budget (1980–2020), Earth Syst. Sci. Data, 16, 2543–2604

Journal: Earth System Science Data (2024)
Open Access: https://doi.org/10.5194/essd-16-2543-2024, 2024