Far med to barn foran en delebil

MILJØASPEKTET ER HOVEDGRUNNEN TIL AT JØRGEN CHRISTOFFER FLAA GJERNE LEIER FREMFOR Å EIE BIL. HER MED BARNA PHILLIP OG SEBASTIAN.

Leie mer, eie mindre

Jørgen Christoffer Flaa solgte familiebilen for å basere seg på bildeling. Det har vært en gevinst for både miljøet og lommeboken.

Publiseringsdato
7.2.2020
Nøkkelforskere

– Det blir jo færre biler i byen av at flere deler, det synes jeg er fint, sier Flaa.

Det er fem år siden familien på Smestad i Oslo byttet ut en stor familiebil for å prøve en bildelingsordning. I tillegg hadde de en liten el-bil til korte hverdagsturer.

– Jeg tror mange kjøper bil etter ekstremtilfellene – at de skal ha plass til ski og utstyr og kofferter til hele familien, men hvor ofte trenger man egentlig så stor plass? Vi fant ut at vi heller kunne leie bil de gangene i året vi trengte det, sier Flaa.

I løpet av året med delebil leide han bil tolv ganger for å dra på helgeturer, vinter- påske- og sommerferie, og det kostet totalt tjue tusen kroner. Altså mye billigere enn det ville vært å eie en stor bil.

Flaa bruker bildelingsordningen til HyreHertzVy og Nabobil og har erfaring med etablering av bildelingsløsninger i sin jobb som eiendomsutvikler. Han har erfart at familiens bilbehov endrer seg og at bildeling kanskje ikke kan erstatte privatbilen helt for en familie med tre små barn.

Mange trenger en liten egen bil til hverdagskjøring, men hvis husholdningen har to biler, har Flaa erfart at det fint går an å bytte ut den store familiebilen. For hans del var motivasjonen for valget tredelt.  

– For det første er det miljøaspektet. Det blir jo færre biler av at flere deler og de store familiebilene er de største utslippskildene. For det andre er det et økonomisk aspekt – vi sparer mye både tid og penger på å ikke eie mer enn én bil selv. Og som en ekstra bonus synes jeg det er gøy å teste ut ny teknologi, prøve nye delemodeller og følge med på det som skjer innenfor grønn mobilitet i Oslo, sier Flaa og smiler.

Utbredt delekultur

Bildeling er en av trendene vi har sett de siste årene, som er i stadig utvikling, ifølge forskerne. De fleste bildelere mener også at de kjører mindre bil etter de begynte med bildeling.

– Norge fikk sine første delebilordninger på 90-tallet, men organisert deling fikk et oppsving på 2000-tallet på grunn av utvikling og spredning av Internett og mobilteknologi. Man så hvor enkelt det var å dele og at det også ga en verdi. Etter hvert så vi fremveksten av boligdeling, først gjennom Coachsurfing, som var forløperen til Airbnb, men også innenfor mat og transport. Mange innså at de like gjerne kunne dele som å eie, og flere la vekt på det sosiale fellesskapet i dette, sier Tom Erik Julsrud, seniorforsker hos CICERO.

Han har de siste årene ledet prosjektet TEMPEST hos Transportøkonomisk institutt, hvor 35 familier har blitt intervjuet om bildeling. Analysene sa noe om husholdningenes motiver for å dele bil, og dets påvirkning på transportmønster og dagligliv.

– Spesielt familier som bor i byen finner gode grunner til å dele bil. Det er få parkeringsplasser, mange biler står stille 95 prosent av tiden, og man kommer seg fint rundt med kollektivtransport. Ser vi på hytter og båter, som er enda mindre i bruk, er det mye å tjene på å dele fremfor å eie, sier Julsrud.

I et miljøperspektiv trekker han frem fordelene ved at de som ikke eier bil, også bruker mindre bil. Mange reduserer bilbruken når de går fra å eie til å leie. I intervjuene Julsrud gjorde, fant han at hver tredje husholdning hadde redusert på sin bilbruk etter at de begynte med bildeling. De fleste av disse oppga at de hadde begynt å reise mer med kollektivtransport, sykle og gå mer.

Ikke utelukkende positivt å dele

Utviklingen av fenomenet bildeling i Norge har gått gjennom flere faser. Fra den spede start med Bilkollektivet, til at flere kommersielle aktører, som AVIS, Hertz og Møller Mobility Group kom på banen, til en litt annen forretningsmodell der privatpersoner deler sine biler med hverandre. Nabobil er en ordning som har vokst mye de siste årene. Sist i denne utviklingen er delebilkonseptet til for eksempel Vy, som gjør det mulig å leie en elbil i Oslo og kjøre dit du vil.

– Effekten av denne utviklingen vet vi ikke så mye om, men jeg er redd det kan bli så fleksibelt og tilgjengelig å leie bil at folk ikke gidder å ta buss eller tog lenger, og hva vinner vi på det? spør Julsrud.

Han ser på deling som positivt, men det er ikke noe som av seg selv blir miljøvennlig. Et formål med bildeling bør være at det skal stimulere til mer kollektivtransport, sykkel og gange.

– Det er viktig å være litt kritisk her. Deling må reguleres og styres i retning av at det også reduserer forbruket av bilreiser, mener han.

CICERO går inn i 2020 med et helt nytt prosjekt om deling, som skal se mer på bruken av bibliotekene og mulighetene som ligger der. Hvordan kan bibliotekene brukes til å låne ut andre ting enn bøker? Jernia er bl.a. knyttet til prosjektet og skal bidra med en låneordning av verktøy. Fire bibliotek er med i prosjektet og skal følges over fire år.

De unge i førersetet

Julsrud har erfart at deling, enten det er snakk om hytter, biler eller andelslandbruk er en trend vi ser mest av i den yngre generasjon.

– Mange unge ønsker ikke å ha bil, flere utsetter å ta førerkort, og de som bor i byen ser gjerne ikke behovet.

Samtidig opplever vi et press i motsatt retning, for å øke forbruket vårt. Black Friday og andre kommersielle initiativ har stort gjennomslag.

– Både bevisstheten og interessen rundt et bærekraftig forbruk er økende, men det krever mye å endre atferd. Skal vi nå klimamålene må vi imidlertid forbruke annerledes enn de fleste av oss gjør i dag, sier Julsrud.

Han tror et steg riktig retning – mot mindre energibruk i hele verdikjeden, er at flere innser at de klarer seg med færre ting. Det gjelder både klær, utstyr og biler.

Familiefar Jørgen Christoffer Flaa tror at valg av bil (eller ikke bil) fortsatt handler mye om følelser.

– Det har jo vært en viss identitet og prestisje knyttet til bilen du kjører. Dette er nå i ferd med å endre seg med unge mennesker som er mer opptatt av miljøprofilen sin enn å definere seg selv utifra hvilken bil de kjører.