Kraftbehovet kan skyte fart

Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved CICERO har fulgt det norske kraftsystemet tett over mange år, og henviser til statistikk fra SSB.

– Oversikten deres viser at det norske kraftforbruket har endret seg lite de siste ti årene. Vi ser en svak vekst i industrien, og husholdningene har en liten dupp, som kan skyldes strømkrisen i 2022. Ellers er det ganske flatt, sier Torvanger.  

Også i transportsektoren har utviklingen vært relativt stabil. De siste ti årene har det ikke skjedd noe dramatisk.  

Datasentre endrer bildet  

Selv om historiske tall viser moderat vekst, ser Torvanger langt større utfordringer framover. Særlig peker han på etableringen av nye datasentre.  

– Det er stadig snakk om datasentre nå, og prognosene bygger på at det trengs mye kraft der. Datasentre har fått reservert kapasitet i nettet på 36 TWh, mens det er prosjekter med et behov på 80 TWh per år ved full drift som står i kø for nettilknytning. Ser vi på prognoser for 2050 varierer kraftbehovet til datasentre fra 7 til 25 TWh. Disse tallene kan sammenlignes med et kraftforbruk i Norge i dag på 150 TWh, sier han, og presiserer at det på ingen måte er sikkert at alle disse datasentrene blir bygd. 

Den store etterspørselen etter kraft til datasenter har ført til at noen land strammer inn på tilknytningen. I Danmark, for eksempel, er det full stopp, med mindre behovet er knyttet til ‘kritiske samfunnsfunksjoner’.

Datasentre forbindes ofte med kunstig intelligens, men også skylagring, bitcoin-graving, internettjenester og annen digital infrastruktur krever store mengder kraft. Torvanger peker også på at elektrifisering av samfunnet øker behovet for kraft, selv om effekten ikke nødvendigvis blir dramatisk. Mer vindkraft og solenergi vil også føre til større svingninger i kraftprisen på grunn av variasjonen i produksjonen.

– Når det er underskudd på slik fornybar kraftproduksjon på kontinentet og i Storbritannina vil kraftprisen øke i disse landene. På grunn av utenlandskablene vil også den norske kraftprisen øke, mens den reduseres når vi kan importere billig vindkraft og solkraft, forklarer Torvanger.   

Kraft fra hvor?  

Han viser videre at flere elektriske biler og transport vil slå ut på forbruk og etterspørsel etter kraft, men at det ser ikke ut til så langt å være dramatisk. 

– Elektrifiseringen av sokkelen har økt kraftbehovet en del, men vil også etter hvert flate ut.  

For å nå målet om netto nullutslipp i 2050 må store deler av dagens bruk av olje og gass erstattes med elektriske løsninger, særlig innen transport og industri.  

Spørsmålet er hvor all denne nye kraften skal komme fra. Alle alternativene har betydelige utfordringer.  

– Vindkraft krever store naturinngrep, mens havvind, særlig flytende, fortsatt er svært dyrt. Noen mener kjernekraft er svaret, men også det vil koste mye og ta lang tid å bygge ut. Samtidig vil økt utnyttelse av kraftressursene kreve nettutbygging og nye naturinngrep. Med raskt økende etterspørsel og begrensede muligheter for ny kraftproduksjon kan det oppstå ubalanse i det norske kraftsystemet framover, sier Torvanger.

Han legger vekt på at utviklingen av den gjennomsnittlige kraftprisen blant annet vil avhenge av forholdet mellom etterspørselsveksten og utbyggingen av mer kraftproduksjon, hvilke energiformer som bygges ut og politisk bestemte rammer for kraftsystemet.

– Det kan forventes større variasjon i kraftprisen. Utbygging av mer kraftproduksjon vil også øke naturinngrepene, sier han. 

Norgespris svekker insentivene  

Torvanger peker også på at husholdningene står for en betydelig del av strømforbruket, og at mer energieffektivisering kunne frigjort store mengder kraft.  

– Husholdningene står for om lag 30 prosent av det norske kraftforbruket. Flere varmepumper, bedre isolering og bedre energistyring kunne spart husholdningene for mye strøm, slår han fast. 

Kollega på CICERO, Sofie Waage Skjeflo, presiserer at folk responderer på strømprisene.  

– Da strømprisene steg i 2021 og 2022, reduserte husholdningene forbruket med rundt ti prosent i gjennomsnitt. Det viser at Norgespris ville økt forbruket mer enn strømstøtten. En fast pris svekker insentivet til å spare strøm når kraften er knappest, sier hun. 

Responsen varierer imidlertid, og hennes kollega Nina Bruvik Westberg legger til at husholdninger med høyt forbruk er mer prisfølsomme enn lavforbrukere i alle inntektsgrupper. 

– Lavinntektshusholdninger responderer mindre på prisendringer enn andre. De som er mest økonomisk sårbare, ser altså ut til å ha minst mulighet til å tilpasse forbruket når prisene stiger, sier hun, og peker på at ettersom høyinntektshusholdninger i gjennomsnitt forbruker mer, mottar de også en betydelig andel av støtten. 

– En kontantoverføring basert på boligens areal vil treffe de mest utsatte nesten like godt, uten å svekke insentivet til å spare strøm, sier Skjeflo.