MONGOLSK GJETER PLANTER DYREFOR SOM ER MER MOTSTANDSDYKTIG MOT KLIMAENDRINGER.

MONGOLSK GJETER PLANTER DYREFOR SOM ER MER MOTSTANDSDYKTIG MOT KLIMAENDRINGER. FOTO: ASIAN DEVELOPMENT BANK

Klimatilpasning i fattige land

Klimatilpasning i fattige land taper kampen om milliardene når rike land avgjør hvor penger til klimafinansiering skal gå. Men hvordan ser egentlig klimatilpasning ut? Her presenterer vi et knippe tilpasningstiltak til hete- og ekstremvær.

Ifølge den siste rapporten fra FNs klimapanel er hyppigere og kraftigere hetebølger blant de tydeligste signalene på klimaendringene. Derfor har vi hørt med ekspert på hetebølger, CICERO-forsker og professor ved universitetet i Hamburg, Jana Sillmann, om hva som er de viktigste tilpasningstiltakene til framtidens ekstremvær.

Jana Sillmann:

Klimatilpasning kommer i mange former, avhengig av ekstremværet. Når det gjelder hetebølger, er det viktig å øke bevisstheten omkring at hete i det hele tatt kan være farlig. Dette er et viktig første skritt i fattige land som allerede befinner seg i deler av verden hvor det er veldig varmt.

Ofte opplever folk ikke hete som et problem hvis de er vant med varme forhold. Men siden det allerede er varmt, vil selv små endringer i gjennomsnittstemperatur føre til at kritiske terskelverdier kan overskrides – og føre til helseproblemer som heteslag, dehydrering eller tidlig død.

Spesielt sårbare grupper som barn, gravide, ammende og eldre må passes godt på under ekstreme hetebølger.

I den sammenheng er det viktig at det er varslings- og nødsystemer på plass, som kan advare innbyggerne, og sørge for at sårbare grupper finner ly på steder med air condition, vann og helsepersonell.

Grep innenfor infrastruktur er også mulig, men dyrere. Dette handler om hvordan byer er utformet for å beskytte innbyggerne mot hete – altså nok grønne og blå flater (vegetasjon og vann), samt air condition og så videre.

Når det gjelder ekstrem nedbør, storm eller tørke – så er folk generelt mer klar over at disse hendelsene medfører skade. Derfor spiller bevissthet en mindre rolle, men ikke-fysiske tiltak, som nødplaner og forsikringsavtaler er like viktige som fysiske tiltak. Fysiske tiltak kan innebære å gjøre infrastruktur mer motstandsdyktig mot ekstrem nedbør, eller bygge vannreservoarer for å være forberedt på tørke. En annen løsning kan være å endre avlinger til planter som tåler hete og tørkeperioder bedre.