Klimaendringenes kostnader kan ikke måles med økonomiske modeller alene

De siste elleve årene (2015–2025) har vært de varmeste som noen gang er målt. Den globale oppvarmingen fører til økt risiko for ekstremvær som flom, tørke, hetebølger og skogbranner og påvirker allerede økosystemer over hele verden og i Norge. Bare den siste tiden har det vært omfattende hendelser som skogbrannene i Frankrike og hetebølger rundt Middelhavet i 2026 samt hetebølger, tørke, tropiske sykloner og flommer som i fjor krevde mange tusen menneskeliv. Men hva er de faktiske kostnadene av endringene og konsekvensene de får? En nylig publisert rapport fra CICERO viser at måleverktøyet som brukes i dag, ikke er godt nok.

Måler ikke naturskade

Vurderinger av klimakonsekvenser har ofte tatt utgangspunkt i hendelser som påvirker økonomisk aktivitet og bruttonasjonalprodukt (BNP). BNP er et regnskap over alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen. Den nylig publiserte rapporten Konsekvenser av klimaendringene, som er utført av CICERO, Menon Economics og NINA, på oppdrag for Klima- og miljødepartementet, viser at økonomiske modeller ikke er godt egnet til å fange opp konsekvensene av at natur og økosystemtjenester svekkes.

– Formålet med rapporten er å gi en samlet oversikt over oppdatert forskning på konsekvenser av klimaendringer, både økonomiske og ikke-økonomiske. Konsekvenser for natur er et eksempel på et område som i liten grad fanges opp av dagens økonomiske makromodeller, forteller seniorforsker Lin Ma ved CICERO. 
Oppsummeringen viser at virkninger på natur ofte er indirekte, langsiktige og avhengige av lokale forhold. Dette gjør dem utfordrende å inkludere i økonomiske modeller. Ifølge rapporten kan derfor et begrenset utslag på BNP gi et ufullstendig bilde av hvordan klimaendringer påvirker velferd og samfunnsutvikling.

Økonomien vokser

Selv om klimaendringene ventes å gi økonomiske tap, viser de fleste framskrivninger at norsk og global økonomi fortsatt vil vokse fram mot 2100. Perspektivmeldingen anslår en vekst i BNP på rundt 20 prosent de neste 35 årene, mens OECD framskriver en større økning i norsk BNP per innbygger på 140 prosent fram mot 2100 i sine globale langsiktige økonomiske scenarier. At veksten i BNP vil svekkes noe, men likevel forbli positiv frem mot slutten av århundret, er flere ganger brukt som argument for at vi som samfunn vil få økt levestandard uavhengig av klimaendringene, påpeker forskerne i rapporten. De viser særlig to utfordringer med dette: For det første fanger ikke BNP opp viktige konsekvenser knyttet til miljø, naturmangfold, kulturarv, fritid og folkehelse. For det andre er det en risiko for at de makroøkonomiske modellene overvurderer den økonomiske veksten. Når tap av natur, svekkede økosystemer og andre varige skader ikke teller med i regnestykket, kan de økonomiske framtidsutsiktene framstå mer positive enn de faktisk er.

– Kunnskapen fra de internasjonale forskerpanelene viser at det å ta bedre vare på naturen og ressursene er en nødvendig forutsetning for å bremse klimaendringene. Derfor er det viktig at de økonomiske modellene og andre modeller som framskaffer kunnskap for politikkutvikling inneholder mekanismer som fanger opp hvordan klimaendringer påvirker natur og samfunn, understreker forskerne.

Se også: Konsekvenser av klimaendringene, presentasjon og paneldiskusjon på Arendalsuka 2026.