Bilde mangler beskrivelse

– INDISK KLIMAPOLITIKK OG OPPNÅELSE AV KLIMAMÅL ER TETT KNYTTET TIL ANDRE UTVIKLINGSMÅL, SOM ØKONOMISK VEKST OG FATTIGDOMSREDUKSJON, SÅKALTE CO-BENEFITS, SIER SOLVEIG AAMODT SOM FORSKER PÅ KLIMAPOLITIKK VED CICERO.

India - en kjempe våkner

Økonomisk vekst er en forutsetning for indisk klimapolitikk, men er samtidig årsaken til at indiske utslipp øker.

– India er jokeren. Ingen vet helt sikkert hvordan landet vil utvikle seg i årene som kommer, sier Jonas Karstensen som forsker på globale utslippstrender ved CICERO Senter for klimaforskning.

Skal verden begrense global oppvarming til to grader - for ikke å snakke om 1,5 grader - så må de globale utslippene ned. Og de må ned raskt. India er den tredje største utslippsnasjonen i verden, og står for omtrent seks prosent av de globale klimagassutslippene. Innen 2025 antas det at India er verdens mest folkerike nasjon. Hva India gjør med utslippene og energisektoren, er avgjørende for utviklingen av de globale utslippene.

Så hvordan tenker India om klimapolitikk?

– Indisk klimapolitikk og oppnåelse av klimamål er tett knyttet til andre utviklingsmål, som økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, såkalte co-benefits, sier Solveig Aamodt som forsker på klimapolitikk ved CICERO.

I India lever omtrent 60 prosent av befolkningen, utrolige 700 millioner mennesker, for under tre dollar om dagen. Derfor er tiltak for å bedre økonomien og løfte mennesker ut av fattigdom høyt oppe på indiske politikeres agenda.

– Hvis vi bruker scenarioer for økonomisk utvikling, vil antagelig India se en økning i utslipp på rundt 60 prosent innen 2030, sier Karstensen

Karstensen, Jonas

Økning i levestandard fører tradisjonelt til økt energiforbruk, og følgelig økte klimagassutslipp. Fornybar energi vokser riktignok i et tempo som overrasker mange analytikere melder nettstedet climateactiontracker.org. Tempoet burde overraske også indiske politikere, ettersom de kommer til å overoppfylle målene de meldte inn i forkant av klimatoppmøtet i Paris om 175 GW fornybar innen 2022. Klimamålene India meldte inn til FNs klimakonvensjon er med andre ord mindre ambisiøse enn den faktiske politikken som føres per i dag.

Hva driver Indias utslipp_grafer_illustrasjon.jpg
Hva driver Indias utslipp?

– Innfasing av fornybar energi og energieffektivisering vil få ned utslippene fra energisektoren, men den store driveren av indiske utslipp i årene som kommer vil være økonomisk vekst, sier Karstensen.

Ifølge verdensbanken vokste indisk økonomi 6,2 prosent i året fra 2010 til 2015. I dag er Indiske utslipp på nivå med der Kina var i 1990, før de opplevde sin enorme økonomiske utvikling. Nærmere 80 prosent av Kinas totale utslipp siden 1870 har skjedd siden 1990, ifølge forskere på CICERO-prosjektet Indglob. Hva skjer når den indiske økonomien tar av?

Ifølge klimamålene som indiske myndigheter rapporterte inn til FNs klimakonvensjon i forkant av toppmøtet i Paris 2015, er målet at økonomien skal vokse raskere enn utslippene deres: Utslippene sammenlignet med BNP (utslippsintensiteten) skal reduseres med 30-35 prosent innen 2030.

– Hvis vi bruker scenarioer for økonomisk utvikling, vil antageligvis India se en økning i utslipp på rundt 60 prosent innen 2030, sier Karstensen.

– Tar vi historiske utslipp i betraktning, er dette mer eller mindre 'business as usual'.

– Når klimapolitikken knyttes til økonomisk vekst er det ingen sterke sektorinteresser som motarbeider klimapolitikken

Solveig Aamodt

India har lite historisk ansvar for de utslippene som har skjedd siden den industrielle revolusjon. Indias totale utslipp mellom 1870 og 2015 var 44 gigatonn CO2. Tilsvarende tall for EU er 340 gigatonn! Mye tyder på at India mener at nå er det deres tur til å løfte befolkningen ut av fattigdom, deres tur til å oppleve et økonomisk mirakel. Med sine lave utslipp per person er det forståelig at netto utslippskutt ikke står øverst på dagsorden.

– Klimapolitikk i India handler ikke om rene kutt i utslipp, men om hvordan kutte i utslippsbanene – hvordan begrense veksten i utslipp. Fokuset på fattigdomsreduksjon og økonomisk vekst i indisk klimapolitikk kan forklares med at i motsetning til i andre store utviklingsland, som Brasil og Sør-Afrika, har ikke indiske utslipp nådd toppen, sier Solveig Aamodt.

Piyush Goyal_Twittermelding.JPG

Budskapet om økonomisk vekst gjør det også lettere å samle aktørene om klimapolitikken, påpeker Solveig Aamodt:

– Når klimapolitikken knyttes til økonomisk vekst er det ingen sterke sektorinteresser som motarbeider klimapolitikken. For eksempel er industrisektoren positiv til klimapolitikk og klimamål fordi det betyr nye muligheter for å utvikle nye produkter, sier Solveig Aamodt.

Heller ikke energisektoren føler seg truet av satsning på fornybar energi ettersom de største energiselskapene uansett er eid av staten, og siden det allerede er vanskelig å dekke etterspørselen etter energi med olje, gass og kull. Fornybare energikilder kommer i tillegg til fossil energi.

Oversikt_Indias kullkraftverk.jpg
Hvor ligger Indias kullkraftverk, og hvordan ser de ut? Zoom inn og utforsk. Kartet er basert på denne listen, og er ikke 100 prosent utfyllende.

Indias energibehov dekkes i dag hovedsakelig av kull, som også er deres hovedkilde til CO2-utslipp. Landet er ifølge iea verdens femte største kullprodusent, men selv det holder ikke til å dekke landets energibehov – landet er også verdens nest største netto importør av kull. Indiske myndigheter har imidlertid som mål å være selvforsynte av kull innen «kort tid».

– Hovedutfordringen til India er at befolkningsvekst og bedre økonomi fører til større energibehov. Energiforbruket per person øker, og vil fortsette å øke. Dette energibehovet dekkes av en kraftproduksjon som produserer stadig mer CO2 per energienhet. Resultatet er at de totale utslippene øker, sier Karstensen.

– Hvis indiske klimagassutslipp øker med 60 prosent innen 2030, slik vi antar, er denne økningen nesten stor nok til å kompenserer for de potensielle utslippsreduksjonene i USA og EU til sammen i 2030. Det gir lite rom for andre lands utslipp i 2-graders-scenarioer, sier Karstensen.