båt på vannet i arktis

TILPASNING ER KONTEKSTAVHENGIG. DET SKJER I ULIKE DELER AV SAMFUNNET OG I MANGE LEDD. DET ER IKKE ER NOK Å BARE TA I BRUK ÉN STRATEGI FOR Å SIKRE GOD TILPASNING. FOTO: ALGKALV / WIKIMEDIA

Hva trigger tilpasning i Arktis?

Tilpasning er en spesifikk og lokal prosess. Dette må gjenspeiles i nasjonale eller internasjonale retningslinjer, skriver Amundsen og Hovelsrud som nylig bidrog til Arktisk Råds rapport om tilpasning i arktiske samfunn.

Publiseringsdato
24.4.2017

Klimaendringene er ikke nødvendigvis den viktigste utfordringen for lokalsamfunn i nordområdene. Studier av konsekvenser av klimaendringer må derfor alltid koble slike endringer sammen med samfunnsforhold, rammebetingelser og politikk. Tilpasning må følgelig ses på som en prosess og ikke et mål i seg selv. I lys av kombinerte stressfaktorer og interaksjon mellom klima-, miljø- og samfunnsforhold analyserer vi i rapporten Adaptation Actions for a Changing Arctic (AACA) - Barents Area Overview fire områder som tidligere ikke har vært diskutert på denne måten:

1) Hva er de ulike dimensjonene knyttet til dagens tilpasningsstrategier?

Tilpasning er kontekstavhengig. Det skjer i ulike deler av samfunnet og i mange ledd, gjennom alt fra tekniske løsninger, regelverk, økonomiske tiltak og innovasjon, til institusjonelle forhold, produksjonsmåter og utvikling av ny kunnskap. Det er ikke er nok å bare ta i bruk én av disse strategiene for å sikre god tilpasning, fordi problemstillingene og utfordringene er sammensatte og krever innsats fra flere hold.

2) Hva aktiverer tilpasningsprosesser?

Rapporten viser at det er ulike forhold som trigger tilpasning. Noen ganger kan det være at en kommuneansatt er bekymret for ekstremvær eller endringer (både klima og samfunnsendringer) i lokalmiljøet; andre ganger kan det være kunnskap om og oppmerksomhet rundt utfordringer og muligheter endringene fører til; eller tilgang til relevant kunnskap, finansiering og andre ressurser.

3) Hva begrenser tilpasning?

En generell evne for tilpasning fører ikke nødvendigvis til at tilpasning skjer. I rapporten viser vi til en rekke barrierer og begrensninger for handling. I første rekke er det gapet mellom tilpasningsbehov, lovpålagte oppgaver og andre prioriteringer som begrenser tilpasning. I andre tilfeller er det motivasjonen og oppfattet behov for tilpasning som hindrer at noe blir gjort.

Uklare ansvarsområder og manglende rammeverk i mellom kommuner og staten er tydelig til hinder for god tilpasning. I forlengelsen av dette ser vi at statlige retningslinjer ikke nødvendigvis er overførbare til lokalt nivå, som for eksempel kommuner. En av grunnene til dette er at lokal- og tradisjonskunnskap i stor grad ikke tas hensyn til når statlige retningslinjer og kommunale strategier utarbeides.

4) Hva slags styringsverktøy er per i dag tilgjengelig for beslutningstakere og planleggere?

Det fjerde området som vi har avdekket er hvilke styringsverktøy som er nødvendige for å planlegge og gjennomføre tilpasning. For eksempel er systematisk samarbeid og koordinering mellom ulike forvaltningsnivåer viktig for å kunne imøtekomme noen av barrierene for tilpasning. Regelverk og en tydelig ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåer er også nødvendig.

Verktøy for klimatilpasning må inkludere klimascenarier og projeksjoner som er relevante på lokalt nivå, og disse må gjøres tilgjengelig gjennom for eksempel håndbøker, veiledere, eller nettsider. Gode eksempler fra utvikling av nettverk og samarbeid på tvers viser også at dette har stor betydning for gjennomføring av tilpasning.

Samspill nødvendig

Disse fire dimensjonene spiller en viktig rolle i all tilpasning, hver for seg, men ikke minst gjennom hvordan de samspiller. Utviklingen av gode tilpasningsstrategier bør ta høyde for dette samspillet.

For å kunne gjennomføre god tilpasning i Barentsområdet er det flere samfunnsmessige trender som det viktig å ha en god forståelse for, også i samspill med klimaendringer. Urbanisering, utflytting med konsekvens for lokal kjønnsbalanse, konsekvenser av klimaendringer for primærnæringene, utvikling av industri, offentlig sektors ansvarsområder og infrastruktur er noen av disse trendene vi peker på i rapporten.

Rapporten Adaptation Actions for a Changing Arctic (AACA) - Barents Area Overview omhandler tre regioner: Barents-regionen, Baffin Bay-Davis Strait og Bering-Chukchi-Beaufort regionene. Norske forskningsinstitusjoner, deriblant CICERO, Nordlandsforskning og Nord universitet, har vært involvert i arbeidet med Barents-regionen. Det er første gang en rapport i Arktisk Råd tilegnes de samfunnsmessige sidene av endring, og hensikten med rapporten er å gi beslutningstakere et godt verktøy for å sikre god tilpasning.

Adaptation Actions for a Changing Arctic (AACA): AACA-prosjektet ledes av Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), og har et overordnet mål om å sørge for velinformerte og handlingsrettede beslutningsprosesser i et Arktis som endres raskt. AMAP er en arbeidsgruppe under Arktisk råd.