Hva er energifattigdom?

Lenge før vi fikk priskrise på strøm, var det mange i Norge som slet med å betale strømregningen og som var i en permanent vanskelig situasjon i hjemmet sitt, knyttet til oppvarming og energibehov.

– Men vi så at det ikke fantes noe definisjon på hva energifattigdom er i norsk kontekst. Begrepet er heller ikke en del av det offentlige ordskiftet, og det har ikke vært tiltak rigget for å håndtere det, sier Tor Håkon Inderberg, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Han er prosjektleder for et forskningsprosjekt som nå skal se nærmere på energifattigdom.

– Hvem er de energifattige? Hvor mange er de, og hvorfor er de i den situasjonen? Dette har aldri blitt målt – noe jeg synes er en uholdbar situasjon for et land som Norge, sier Inderberg.

Han viser til en undersøkelse som allerede er gjort av forskerkollega Torjus Lunder Bredvold, som sier litt om hvem de energifattige er. 

– Vi vet at de ofte har ustabil og lav inntekt, mange har helseutfordringer i kombinasjon med sosiale utfordringer. Mange er leietakere med dårlig infrastruktur og stiller ofte bakerst i køen for å få de beste leilighetene, sier Inderberg.

Kjent fenomen i Europa

17 familier ble intervjuet i undersøkelsen og ingen av disse hadde kvalifisert til bostøtte. Noe forskeren mener er paradoksalt, all den tid bostøtten skal hjelpe akkurat denne målgruppen.

– Det er et eksempel på at vi trenger å vite mer om hvem gruppen av energifattige er, slik at vi kan bli mer treffsikre med politiske virkemidler. Vi har jo sett i forbindelse med strømkrisen at bostøtte har blitt diskutert. Det er nok ikke et godt nok virkemiddel, slår Inderberg fast.

Hva vet vi så om energifattigdom utenfor Norge?

– Det har vært forsket mye mer på problematikken i andre land i Europa, særlig i Storbritannia. Øst-Europa scorer høyest på energifattigdom, men det er også mange i Storbritannia som sliter. Her har det vært gjort et stort kartleggingsarbeid i befolkningen, sier Inderberg, som vil se nærmere på hvilke politiske tiltak som er gjort i Europa.

Dersom Norge slutter seg til EUs fjerde energimarkedspakke betyr det krav fra EU om en offentlig definisjon på energifattigdom og tiltak rettet mot målgruppen. Inderberg mener Norge ikke er klare for det, slik situasjonen er nå. 

God statistikk på norske husholdninger

– Som ambisjon for prosjektet, ønsker vi først og fremst å etablere en definisjon på energifattigdom i Norge – og finne ut hvordan vi best kan måle og kartlegge det. Vi har med SSB som prosjektpartner, de skal bidra med en kartlegging av statistisk utbredelse, sier Inderberg, og presiserer at vi i Norge har mer statistikk på husholdningsnivå enn mange andre europeiske land.

– Så vi skal nok klare å kartlegge omfanget av dette fenomenet på en effektiv måte. Det blir i så fall første gang dette gjøres i Norge, sier han.

CICERO-forsker Marianne Aasen har en viktig rolle i prosjektet. Hun leder en arbeidspakke som skal undersøke hvorvidt og eventuelt hvordan energifattigdom, oppfatninger om energifattigdom og politisk håndtering av det får betydning for klimaomstillingen.

– Vi trenger kunnskap om fordeling av byrder og goder, men også om hvem sine perspektiver som vinner fram i klimaomstillingen, sier Aasen.

Hun legger vekt på den krevende energisituasjonen vi har akkurat nå, samtidig som vi skal kutte utslipp.

– Mange strever økonomisk, debatten er polarisert, og vi kan regne med at frontene blir enda steilere framover. Det vil fortsatt være viktig å forstå hva som skjer i grupper av befolkningen som opplever å stå utenfor økonomisk og kulturelt, sier hun.

Prosjektet Power Poor er fireårig og har oppstart i 2023. FNI leder prosjektet, med SSB, CICERO og Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO som forskningspartnere. I tillegg er Forbrukerrådet, Klimastiftelsen, Viken fylkeskommune og NBBL med som partnere i prosjektet.

 

Tips til videre lesing
Rapport fra SSB om energifattigdom: