Bilde mangler beskrivelse

Humle av uviss art klamrer seg fast. 30 prosent av alle ville bier og humlearter er på rødlista. Foto: Eilif Ursin Reed

Felles innsats for truede arter

Nøkkelarter og økosystem, pollinering og gammel skog. Biologer og andre forskere forklarer oss hva som utgjør – og truer et biologisk mangfold.

Naturavtalen ble vedtatt i desember 2022 i Montreal, og signert av 196 land. Den handler om å redde og bevare natur- og biomangfoldet i verden.

– Avtalen inneholder både målet om at minst 30 prosent av land og hav på jorden skal bevares innen 2030, og et mål om at 30 prosent av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres, sier CICERO-forsker og biolog Bob van Oort. Han legger til at dette er en mer konkret avtale enn den tidligere Aichi-avtalen, men som med Paris-avtalen, er målene krevende å oppnå.

– Å verne 30 prosent er ikke så vanskelig hvis man velger et område til havs eller noen uberørte fjelltopper, men avtalen er klar på at naturen vi skal verne må være representativ for landet vårt, samt være truet, forklarer han, og slår fast at den delen som handler om å gjenopprette arealer er vanskeligere å få til. Eksempler er urskog eller korallrev som tar lang tid å bygge opp igjen, eller hvis myrområder som har blitt omgjort til gress, skal føres tilbake til myr.

Rapporten fra FNs naturpanel, som danner grunnlaget for naturavtalen, viser hvordan hav og land blir påvirket av arealendringer og at bruk av areal er den største påvirkningen på økosystem og en trussel mot artene i økosystemet.

Gamle trær og rød liste

– Arter og naturtyper er ulikt eksponert og har ulike roller og følsomhet for klima og menneskelig tilstedeværelse, sier forskeren, og viser til den omtalte Rødlisten - en oversikt som klassifiserer arter eller naturtyper etter hvor truet de er, altså hvor stor risiko de har for å forsvinne. I Norge er rundt halvparten av naturtypene rødlistet, og rundt en tredjedel er truet. Fjell, våtmark og skog er eksempler på naturtyper som er kritisk eller sterk truet. Av artene er rundt 12 prosent vurdert som truet – halvparten av disse lever i skogen.

 Van Oort gir tre eksempler på rødlistete arter i Norge.

– Mange truede arter lever i gammel skog. Vi hogger mye skog og fjerner nesten alle trærne der vi hogger. Det betyr at vi har lite vernet og gammel skog i Norge. En tredjedel av artene i norsk skog lever faktisk på og i de døde trærne, både sopp, insekter, lav og mose. Disse utgjør derfor en viktig andel i rødlista.

skog_oslo_lite.jpg
Vi har lite vernet og gammel skog i Norge, men mange truede arter lever nettopp her.
Foto: Hege Fantoft Andreassen

–  Det er også mange arter knyttet til myr og seterlandskap på rødlista. Her er det ofte snakk om karplanter og insekter. Selv om de er mindre synlige enn pattedyr eller fugler, har de en viktig rolle i økosystemet.

Disse to eksemplene er relatert til arealbruksendringer, som flatehogst, grøfting til skogplanting, drenering av myr eller endring i beite.

– Klimaendringer øker likevel i betydning. Spesielt fjellandskap, en naturtype som ligger over skoggrensen, opplever endringer i snødekke, tørke, og vegetasjon. 70 prosent av de truede artene vi finner på fjellet påvirkes negativt av klimaendringer.

Bien og blomsten

Biomangfold har mange ulike roller. Rundt ¾ av alle typer mat vi dyrker er for eksempel avhengig av pollinering. Frukt, bær, mange grønnsaker og nøtter er i hovedsak insektspollinert og kan ikke dyrkes i stor skala. Dette skriver Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet om i boken På naturens skuldre.

«Verdien av matproduksjon som avhenger direkte av pollinering, ligger et sted rundt fem ganger et norsk statsbudsjett – hvert år. Samtidig øker ikke avlingene i samme takt, og en grunn kan være at trenden for pollinerende insekter ser ut til å gå motsatt vei – mange steder i verden blir det stadig færre insekter», skriver hun.

Biologen Sverdrup-Thygeson slår fast at vi må gjøre en bedre jobb med å ta vare på artsmangfoldet.

 «Overhøsting og ulovlig omsetning, forringet natur og ødelagte levesteder, i tillegg til klimaendringer, flytting av arter og forurensing er de største truslene mot klodens mangfold».

Key-stones i økosystemet

Bob van Oort forklarer konsekvensen av at nye arter utvider leveområdet sitt.

– Når arter flytter seg til nye områder kan det skade naturen på flere ulike måter. De legger press på artene som allerede er der, ved konkurranse om næring eller leveområder. De kan også bære med seg parasitter og sykdommer som kan true lokale arter, sier han.

Vi har vært gjennom flere perioder med utryddelse av arter. Når arter dør ut og naturmangfoldet blir redusert, vil naturen bli mindre robust.

– Særlig hvis det man kaller keystone-arter (nøkkelarter) blir borte, kan hele økosystemet tape viktige funksjoner og økosystemtjenester. Dette er planter eller dyr som har en sentral rolle i sitt naturlige miljø, som opprettholder diversiteten i samfunnet, forklarer han.

Nøkkelartene bestemmer funksjon, struktur og sammensetning av økosystemet.

– Vi ønsker selvsagt å verne alle arter, men særlig de som opprettholder et velfungerende økosystem. Bier er et slikt eksempel. Et annet er flaggermus, som også er pollinatorer. Andre eksempler er ulv, elefanter og lemen. Blir disse artene utryddet, kan vegetasjon og fauna endres radikalt, sier van Oort.

Intensivt jordbruk truer biomangfoldet

Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) har kommet med en rekke utredninger om naturens tilstand og økosystemtjenester.

– Her blir det slått fast at intensivt jordbruk er en av de største drivkreftene for tap av biomangfold globalt og for Europa. Naturavtalen har satt som mål at innen 2030 skal vi redusere bruken av overskuddsgjødsel og sprøytemidler med 50 prosent, sier Gunnar Austrheim, planteøkolog og professor ved Institutt for naturhistorie på NTNU.

Får vi til det, vil betydningen være stor for sopp, planter og spesielt insekter som i dag har liten plass i et intensivt jordbruk. Effektene forplanter seg videre oppover i næringskjeden og er en viktig årsak til tilbakegangen av fugler.

For mange og for få beitedyr

Beitende husdyr er den arealbruken som har forandret mest av jordas areal. Norge har en stor andel husdyrhold, og det meste av landarealet i Norge har vært brukt og brukes fortsatt gjennom utmarksbeite, men tettheten av dyr varierer. I fjellet har vi antagelig mer beitedyr enn vi noensinne har hatt. I lavlandet er det derimot mindre enn før.

– Denne endringen er kommet som konsekvens av mer intensiv drift. Gårdene er blitt færre, antall dyr per gård er litt flere, og dyrene beiter mer på innmark, forklarer Austrheim.

Konsekvensen er at det i noen områder er for mye beitedyr, mens det andre steder er for få. Disse områdene gror da igjen, og insekter og planter som er knyttet til økosystemet, kan forsvinne.

– Alt i alt handler det om å få for å få til mer naturvennlig ressursutnytting. Både Klima- og Naturpanelet sier at vi trenger gjennomgripende samfunnsendringer, og jordbruket er en av mange sektorer som trenger å endre seg for å få til mer naturvennlige bruksmåter, sier Austrheim. Han slår fast at skal vi få til et større og mer robust biologisk mangfold trengs det en mindre intensiv utnytting av natur, en helhetlig og mer langsiktig planlegging for vern og restaurering av naturtyper, som omfatter endringer i jordbruk og skogbruk, men også nedbyggingsplaner.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev