Et nytt klima er på vei i Amazonas

Verdens største regnskog strekker seg over ni land i Sør-Amerika, med om lag halvparten i Brasil. Regnskoger har noen av jordens eldste økosystemer, med trær som kan bli over tusen år gamle, og de spiller en avgjørende rolle for verdens klima. Nå viser en studie som nylig ble publisert i Nature at noe er i ferd med å skje i Amazonas-skogen: Sakte, men sikkert er den på vei over i et klima med hyppigere og mer intens tørke. Slike forhold kalles hypertropisk klima og beskrives som noe jorden ikke har opplevd på flere titall millioner år. 

Trær dør av sult eller slag 

– For å forstå hva som vil skje med regnskogen, er vi nødt til å forstå hvordan trær fungerer. Vi må forstå hvordan de vokser og hvordan de dør, sier Rosie Fisher, økofysiolog og klimaforsker ved CICERO og blant bidragsyterne til den nye Nature-studien. 

I tørke kan trær dø av sult når jordsmonnet blir så tørt at de slutter å fange karbon, eller de kan utvikle luftbobler i sevjen og få det vi kan sammenlikne med slag hos mennesker. I et hypertropisk klima vil dette skje oftere: Tredødeligheten øker når temperaturene stiger, det blir mer tørke og jordsmonnet mister fuktighet. Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter på samme nivå som i dag, anslår forskerne at varm tørke vil bli mer utbredt over hele Amazonas. Innen 2100 kan hele 150 dager i året være preget av varm tørke i regnskogen, til og med i regntiden. Dette kan igjen føre til omfattende tredød og svekke skogens evne til å ta opp co₂. Trolig vil utviklingen også omfatte regnskog i Afrika og Asia. 

Måtte lage kunstig tørke 

Utenfor vinduet på kontoret til Rosie Fisher i Oslo er det kuldegrader og snø og lite som minner om regnskog. Men tropiske regnskoger har preget så godt som hele Fishers voksenliv, fra hun studerte ved Universitetet i Edinburgh til hun nå er klimaforsker ved CICERO. Veien har gått via New Mexico, Colorado og Frankrike. Og mange opphold i Amazonas. Mye har forandret seg siden det første møtet med regnskogen på begynnelsen av 2000-tallet. 

– Da jeg startet arbeidet, var utgangspunktet at det rett og slett ikke var tørke i Amazonas. Det var ikke noe sted i regnskogen vi kunne dra til for å se hva som skjedde med trærne når de ble utsatt for tørke. Så da måtte vi bygge et miljø med kunstige tørkeforhold for å kunne eksperimentere. Nå er det ikke lenger sjelden med ekstrem tørke i regnskogen. Det samme gjelder brann: For 20 år siden het det seg at det ikke kan brenne i regnskogen. Men det vet vi jo nå at det kan. Verken tørke eller brann er lenger ukjente fenomener i de tropiske regnskogene, sier Fisher. 

– Dessverre, kan man si, har vi nå mer kunnskap om hva klimaendringene vil gjøre med skogen fordi vi har data og observasjoner etter faktiske hendelser, tilføyer hun. 

– Avhenger av hva vi gjør 

Nature-studien, som er ledet av geografiprofessor Jeff Chambers ved Universitetet i California, Berkeley, går inn i hvorfor alvorlig tørke reduserer det globale karbonopptaket. Studien baserer seg på 30 år med observasjoner og målinger. Forskerne dokumenterer at varm tørke stresser trærne og øker tredødeligheten med 55 prosent. Ifølge Regnskogfondet lagrer regnskogen i Amazonas mer enn 120 milliarder tonn karbon. Det tilsvarer mer enn ti år med utslipp. 

Studien viser at trærne som vokser raskest og har lavest tremasse er mer sårbare for endringene som skjer, de dør i større grad enn treslag med tettere tremasse. Det betyr at sekundærskog, altså skog som vokser opp igjen etter at den opprinnelige skogen er hogget eller ødelagt, er mer utsatt for dødelighet etter tørke. 

– Hvordan dette går, avhenger av hva vi gjør. Det er opp til oss i hvilken grad vi faktisk kommer til å skape et slikt hypertropisk klima. Om vi bare fortsetter å slippe ut så mye drivhusgasser vi vil, uten kontroll, så kommer det hypertropiske klimaet raskere, sier Jeff Chambers til UC Berkeley News. 

Handler om alt liv på jorda 

Fisher jobber i dag med landoverflatemodeller i Earth System Models, som simulerer alt som skjer på jordas overflate. Fra hun studerte trærnes fysikk i Amazonas, er feltet nå utvidet til landjord over hele planeten og hvordan den utveksler energi, vann og karbon med atmosfæren. Klimamodellene brukes for å forutse hva som vil skje i framtiden, under gitte forutsetninger. 

– Tropiske regnskoger regulerer klimaet, gjennom at de tar opp co₂ og gjennom påvirkning av værmønstre. Dersom skogene ikke hadde fanget karbon, ville klimaendringene vært langt, langt verre enn i dag. Likevel blir det et for snevert perspektiv når vi begrenser det til hvilken verdi regnskogen har for oss. For det handler om mye mer, om livet på jorda slik vi kjenner det. Om vi verdsetter liv, så må vi verdsette tropiske regnskoger, sier Fisher.